Trimorfisme – at en art utvikler tre ulike typer av ett kjønn – er svært sjeldent i dyreriket.(Foto: Erin Powel)
En edderkopp-art på New Zealand har tre forskjellige slags hanner
Hvordan er det mulig?
BårdAmundsenJOURNALIST
Stor, mindre og bitteliten.
Mye av livet til hannene handler om sex.
Og minstemann har funnet på noe lurt.
En forsker på New Zealand tror at hun vet hvorfor.
En lang og fleksibel penis
Forsteropsalis pureora er en av flere enn 6.000 arter hos
de langbeinte og helt ufarlige edderkoppene som vi i Norge kaller vevkjerringer. Eller mer populært langbein.
Vevkjerringer finnes overalt på jorda. Men denne helt
spesielle arten med tre slags hanner, bor bare på Nordøya i New Zealand.
Mange arter hos leddyrene – edderkopper, insekter og krepsdyr – har indirekte overføring av sæden fra
hann til hunn. Da legger hannen gjerne fra seg en sædpakke. Hunnen plukker den opp.
Men hos vevkjerringene går det mer ordentlig for seg.
Sæden overføres direkte fra hannen til hunnen mens de er koblet sammen. For å få til dette, har hanndyrene utviklet en lang og
fleksibel penis.
Bare en sjuendedel så stor
Forskeren Erin Powell ved Waipapa Taumata Rau/University of
Auckland har nå tatt en doktorgrad der hun har forsket på de tre ulike typene hanner hos denne helt spesielle arten edderkopper.
Powel har særlig interessert seg for
minstemann. Han befinner seg naturlig nok på bunnen av det maskuline hierarkiet.
Alfahannen (størstemann) og betahannen (nummer to) hos Forsteropsalis pureora rusler rundt med nesten latterlig digre kjever. De kan utgjøre så mye som 50 prosent av kroppsvekten
deres. Disse kjevene brukes i kampen om hunnene.
Gammahannen (minstemann) er helt ned mot en sjuendedel
så stor som alfahannen.
Disse småkarene har null sjans i kampen mot de større
mannfolka.
Men de har utviklet sin helt egen strategi i kampen om å
få plassert sæden sin inne i hunnene – som alle er av omtrent samme størrelse.
En liten gammahann med bare seks av de opprinnelig åtte edderkoppbeina i behold. Her har han fanget seg litt mat.(Foto: Erin Powel)
Hopper på damene når storkara slåss
Annonse
Disse vevkjerringene i New Zealand opplever ikke sjelden at et større dyr kommer
og vil forsyne seg av dem.
Rovdyrene går gjerne etter de lange beina til edderkoppene. Da er strategien å slippe fra seg et bein eller to.
Strategien er den samme som noen øgler kan finne på å bruke for å komme unna med livet i behold. Men hos edderkoppene vokser ikke beina ut
igjen.
Nå har forskeren i New Zealand funnet ut at det er disse
beinmanglende hann-edderkoppene som vanligvis utvikler seg til å bli gammahanner, altså småtasser.
Kanskje gjør de det som en overlevelsesstrategi når de ikke lenger klarer å skaffe nok mat til å vokse seg store.
Eller kanskje blir de småtasser fordi de med noen bein i manko uansett har mindre å stille opp med mot de brutale karene
med digre kjever.
En egen sex-strategi
I stedet har disse minste hannene hos Forsteropsalis
pureora utviklet en helt egen sexstrategi.
De leter opp damene som blir tilgjengelige når de store mannfolka er opptatt med å vise hverandre de kjempedigre kjevene sine.
Størrelsen
til tross, har småtassene med seg like mye sæd som alfahannene.
Penisen deres er det heller ikke noe å si på.
Strategien er nokså unik i dyreverdenen. Men den funker for
gammahannene hos edderkoppene som bare finnes på Nordøya på New Zealand.
