Forskere ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har utviklet en helt ny teknologi. Den vil gjøre det mulig å gi vaksine uten sprøytestikk.

– Teknologien kan brukes til å designe vaksiner mot nesten hvilken som helst infeksjon. Vi må først vite hvilken del av et protein fra et virus eller en bakterie vi må rette immunresponsen mot, forklarer professor Jan Terje Andersen. 

Infeksjoner starter ofte på slimhinnene 

Den nye vaksineteknologien virker gjennom slimhinnene, i nesen som nesespray eller i munnen via inhalator.

Slimhinnene beskytter mot virus og bakterier. Likevel starter ofte infeksjoner på slimhinnene. 

– Infeksjoner skjer stort sett ved at virus eller bakterier bosetter seg på slimhinnene. De kan også komme over barrierene i slimhinnene og trenge seg inn i kroppen. Deretter deler de seg og blir flere, forteller Andersen.

Han mener det er behov for å utvikle vaksiner som gir bedre beskyttelse på slimhinnene. Tradisjonelle vaksiner virker i hovedsak i blodbanen og i vev, såkalt systemisk.

Klarte å styre vaksinen gjennom barrieren

Barrierene i slimhinnene tillater vanligvis kun enkelte proteiner å trenge inn i kroppen. 

Sammen med kollegaer har Andersen forsket på hvordan vaksiner kan bli styrt over barrierene. Cellene i slimhinnene kan transportere et bestemt protein på tvers av barrierene. 

Det spesielle proteinet, albumin, er en slags naturlig budbringer av næringsstoffer, hormoner og avfallsprodukter. 

– Vi har klart å styre denne budbringeren til en mottaker som sitter på cellene som utgjør barrierene på slimhinnene. Albumin fungerer som en port gjennom barrierene. På denne måten kan albumin levere vaksinen inn i kroppen, forklarer professoren. 

Forskerne har også klart å lage en mer effektiv variant av denne budbringeren. 

Beskyttet mot to sykdommer

Vaksineteknologien er testet i en studie på mus.

– Vi utsatte de vaksinerte musene for dødelige doser med koronavirus eller influensavirus. Vaksinen ga beskyttelse mot begge infeksjonssykdommene, forteller Andersen.

Musene fikk vaksinen over slimhinnene i nesen. Immunforsvaret reagerte med å lage antistoffer som satte virusene i sjakkmatt. 

Forskerne har gjort sammenligninger med vaksinene som gis mot koronaviruset i dag, såkalte mRNA-vaksiner. Den nye vaksinetypen viste seg å gi bedre beskyttelse på slimhinnene.

I sammenligningen var det kun spray-vaksinen som førte til produksjon av beskyttende antistoffer på slimhinnene. Den ga også systemisk beskyttelse, på samme måte som mRNA-vaksiner og andre tradisjonelle vaksiner.

Neste milepæl blir å teste vaksinen på mennesker 

Målet er at vaksinen i fremtiden kan bli testet på mennesker.

– Dataene er robuste og svært lovende. Vi har i en rekke studier vist at denne måten å gi vaksiner på fungerer, sier professoren.

Han forklarer at en slik testing må skje i samspill med næringsliv og myndigheter.  

– Tidligere har vi ikke hatt nok kunnskap til å klare å målstyre vaksiner over slimhinnene til underliggende vev. Dette trengs for at immunresponsen skal settes i gang i kroppen. Det er også nødvendig for at vaksinene skal gi god systemisk beskyttelse i tillegg til beskyttelsen på slimhinnene, sier Andersen.

Referanse:

Aina Karen Anthi mfl: An intranasal subunit vaccine induces protective systemic and mucosal antibody immunity against respiratory viruses in mouse models. Nature Communications, 2025. Doi.org/10.1038/s41467-025-59353-6

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Er dagens tenåringer en tapt generasjon for norske medier?

• 

  Når livet er vanskeleg vil kanskje ikke alle snakke med ein prest

• 

  Godt nytt for pasienter med tarmsykdom

• 

  Slike tilbakemeldinger er best for elevene

• 

  Ekstremvarme påvirker også folks mentale helse

• 

  Har Trump fått nei-landet Norge til å ønske seg inn i EU?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER