– Trump sin kanskje viktigste egenskap er å ha en effektiv mediestrategi. Han kjenner medielogikken til fingerspissene, forteller Gunn Enli som er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Den amerikanske presidenten har fått enorm medieoppmerksomhet for sine utspill helt siden han stilte som presidentkandidat første gang.
I 2018 sa Donald Trump sin tidligere politiske strateg Steve Bannon til avisen Bloomberg at:
– Den virkelige opposisjonen er media og måten man håndterer dem er å «flood the zone with shit».
Men hva går denne strategien egentlig ut på?
Professor og prodekan Gunn Enli forsker på medienes rolle i samfunnet og politisk kommunikasjon.(Foto: Olaf Christensen/ UiO)
Vanskelig å la være
– Strategien er å fylle offentligheten med så mange utspill at skillet mellom viktig og uviktig viskes ut. Slik svekkes medienes evne til å sette dagsorden og være kritisk, sier Enli.
Hun forteller at det innebærer å komme med mange utsagn med høy nyhetsverdi som overvelder mediene.
Trump er imidlertid ikke den eneste som får noe ut av dette.
– Det er et gjensidig avhengighetsforhold, en såkalt symbiose. Trump gir mediene overskrifter og sjokkfaktor, og han får oppmerksomhet tilbake, forklarer Enli.
Mediene er avhengige av lesere, seere og lyttere for å klare seg økonomisk. Derfor er de nødt til å holde seg relevante.
– Mediene tjener på at han kommer med så klikkvennlige kommentarer, og han tjener på at han alltid er i sentrum, sier medieviteren.
Enli peker på at dette påvirker norsk mediedekning av USA.
– Mediene i Norge har lenge skrevet om USA fordi mye av det som skjer der, påvirker oss. Men nå er det påfallende personfokusert på Trump, og han blir hele USA gjennom mediedekningen, forklarer hun.
– Tanken med strategien er at opposisjonen kan reagere på en enkelt skandale, men ikke tre samtidig. Dermed slipper Trump unna med ting han ikke ellers ville ha sluppet unna med, sier Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved HVL.
Kaosstrategien kan altså fungere på to måter.
Både ved å dra oppmerksomheten til Trump som person, og trekke oppmerksomheten bort fra ting han ikke vil ha fokus på.
Annonse
– Det kan overskygge noen av de tingene han helst ikke vil at skal komme frem, for det er ikke nødvendigvis det som er mest oppsiktsvekkende. Når han sier at han vil erobre Grønland, så kan det overskygge viktige problemer innenriks, forklarer Enli.
Mjelde legger også vekt på at denne strategien først og fremst viser til amerikansk innenrikspolitikk.
– Men gitt så sentral en amerikansk president er i verden, så får jo mye av det han gjør internasjonale ringvirkninger, spesielt nå som han er mest opptatt av utenrikspolitikk, sier han.
Definisjonsmakt
Statsviteren mener imidlertid at man ikke bør overvurdere strategien.
– Denne tesen har noe for seg, men risikerer å tillegge Trump mer kløkt enn det er grunnlag for. Trumps mange utspill handler like mye om hans sterke, livslange behov for å holde seg i begivenhetenes sentrum, hele tiden, forteller han.
– Som det spøkefullt sies vil han være bruden i hvert et bryllup og liket i hver begravelse, fortsetter Mjelde.
Men er måten Trump bruker media på en nøye planlagt politisk strategi eller bare et knep for å få oppmerksomhet?
– Trump gjør mye for å bygge ettermælet sitt. Han vet at jo mer han gjør, jo mer spor han setter etter seg, desto bedre vil han bli husket i fremtiden, sier Mjelde.
Disse to teoriene kan være sanne på samme tid, mener Enli.
– Resultatet er det samme om det bare er han som vil ha oppmerksomhet eller om det er en nøye uttenkt politisk strategi. I begge tilfeller får han definisjonsmakt som han kan bruke i valgkamper og politiske forhandlingssituasjoner, forklarer hun.
Hilmar Mjelde forsker på demokrati og amerikansk politikk ved Høgskulen på Vestlandet.(Arkivfoto)
Hva betyr alt dette? Er denne oppmerksomheten også del av en mediastrategi?
– Her må vi holde tingene adskilt, sier Mjelde.
– At Trump ofte kommer med utspill som er ment å distrahere, betyr ikke alt han sier må ses som «flood the zone», eller at kaoset som skjer, er hans mesterplan for å styre den offentlige debatten, svarer statsviter Mjelde.
Han peker på at Trumps uttalelser ofte også er et forsøk på å forme offentlig opinion i sin egen favør.
Motgift
Gunn Enli legger vekt på at uansett formålet med Trump sin strategi, er resultatet det samme.
– Det ender med at mediene i Norden og Vesten blir dominert av han, og mediene veldig opphengt i alt han sier, sier hun.
Enli oppfordrer mediene til å tenke mer over hvordan de velger å dekke Trump og USA, i likhet med slik de gjør med andre saker.
Hun har også et forslag til hva media kan fokusere på istedenfor den amerikanske presidenten.
– Kanskje man skulle blitt kjent med noen av de andre politikerne også? Det er mange andre personer og regioner som med fordel kunne fått mer oppmerksomhet på bekostning av Trump, sier Enli.
