Donald Trump krever fortsatt eierskap og kontroll over Grønland, og kanskje har han allerede en plan for hvordan Grønland kan smelte sammen med USA.

Planen kan være at Grønland skal knyttes til USA på samme måte som tre øystater i Stillehavet – Palau, Mikronesia og Marshalløyene. USA har nemlig erfaring med å knytte små øystater til seg gjennom free association-modellen.

Det er analysen til forsker Ulrik Pram Gad ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) i den danske podkasten Koldfronten fra Videnskab.dk.

Gad har vært med i et forskningsprojekt om de tre øystatenes tilknytning til USA sammen med forskere fra Ilisimatusarfik Universitet på Grønland.

– Er relativt sammenlignbart

Selv om det kanskje kan virke rart å sammenligne Grønland med tre øyer i Stillehavet, er det faktisk ikke det, ifølge Gad:

– Når man sitter i Washington og ser hele veien rundt USA, så ligger det noen bittesmå stillehavsøyer mellom USA og Kina. På den andre siden ligger denne svært tynt befolkede, men store øya Grønland mellom USA og Russland.

Alle disse har sikkerhetspolitisk betydning for USA, fordi de ligger mellom dem og andre stormakter.

– Derfor er det relativt sammenlignbart.

De skiller seg likevel fra hverandre på et viktig punkt. De tre øyene er uavhengige nasjoner, og det er fortsatt ikke Grønland, selv om mange grønlendere ønsker å bli det.

Fri assosiasjon – hva får de ut av det?

Palau, Mikronesia og Marshalløyene har inngått en avtale med USA som kalles free association – altså fri assosiasjon.

Da andre verdenskrig tok slutt, var de tre øystatene okkupert av USA. FN godtok at øyene ble værende under USA av sikkerhetspolitiske årsaker. Ikke som en koloni, men som noe USA og FN skulle ta vare på.

– I løpet av 1980- og 90-tallet fikk de selvstendighet og ble en suveren stat, men samtidig ble suvereniteten pakket inn i denne avtalen (fri assosiasjon, red.anm.) med USA, forteller Gad.

Grunnelementene i avtalen er at de i 20–30 år får utviklingsbistand og fri bevegelighet, slik at folk kan reise til USA hvis de vil. Samtidig kan de opptre som uavhengige stater – delta på møter i FN under eget flagg og snakke på egne vegne i internasjonale fora.

Det USA får ut av avtalen, er at de fortsatt kan bruke øystatene til militære formål og at de har en form for vetorett i sikkerhetspolitikken.

– For en gjennomsnittlig stillehavsstat som ser ut på verden og tenker: «Hvordan skal jeg finansiere det offentlige budsjettet mitt?», så tror jeg avtalen vil bli oppfattet som relativt lukrativ, sier Gad.

Tilskuddet fra USA sikrer en grunnleggende offentlig økonomi, men sammenlignet med Grønland er tallene mye mindre.

– Selv om man de siste årene har laget en ny generasjon avtaler som grovt sett dobler tilskuddet fra USA til disse landene, er det fortsatt på et nivå som bare utgjør en brøkdel av tilskuddet Grønland er vant til å få.

Ifølge avtalen har øyboerne tilgang til helsevesenet og utdanningssystemet under samme vilkår som amerikanerne. Det betyr også at når vilkårene for amerikanerne blir dårligere, gjelder det samme for øyboerne.

– I den grønlandske versjonen er man dansk statsborger. Man har de rettighetene folk har nå i Danmark.

Ikke attraktivt for Grønland, ifølge Gad

Gad tror ikke at USA kan komme med et tilbud om fri assosiasjon som faktisk vil være attraktivt for grønlenderne. Det er det fire grunner til.

– For det første fordi det vil kreve et svært høyt økonomisk tilskudd fra USA som USA ikke er interessert i å gi.

– For det andre fordi hvis man skriver et veldig høyt økonomisk beløp, så er det fordi man har forestillinger om at det skal finansieres ved å grave ting ut av de grønlandske fjellene.

– Og det er ikke noe som i dag tas ut av de grønlandske fjellene som genererer et slikt overskudd.

– Den tredje grunnen er at den velferdspakken – de velferdsrettighetene – som man vil kunne tilby fra USA, ikke er attraktive.

Hvis Grønland skal løsrive seg fra Danmark og bli selvstendig, vil de miste velferdsrettighetene de har gjennom Danmark, som er mer verdifulle enn systemet de har i USA. For amerikanere er det dyrt å gå på universitet og få medisinsk behandling hvis de ikke faller inn under bestemte kategorier.

– Det fjerde er at den sikkerhets-vetoretten som USA gjerne vil ha, går imot hele utviklingen den grønlandske politiske kulturen har vært preget av de siste 40 årene.

I sikkerhetspolitikken har Grønland kjempet seg til innsikt, innflytelse og i praksis på enkelte områder en vetorett når Danmark prøver å føre utenriks- og sikkerhetspolitikk på Grønlands vegne.

– Den må man selge til USA, og det blir veldig vanskelig å formulere det på en måte som amerikanerne er fornøyde med og som grønlenderne vil oppleve som akseptabel, sier Gad.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

– Nå begynner jeg å tro at fakta ikke betyr noe

Hvordan mistet Norge Grønland til danskene?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på