– Hverdagen har blitt helt annerledes, forteller Kari Lie Dorer fra Minneapolis til forskning.no. 

–  Jeg drar ikke hjemmefra uten å sjekke nettsiden People over papers for å se hvor ICE er i dag. Jeg har alltid en fløyte rundt halsen. Når jeg kjører, er jeg full av angst og fokuserer på bilene rundt meg. Jeg ser etter bilskilt.

Skiltene og mørkt bilglass viser at bilene ikke er fra Minnesota. Da kan det være ICE. 

Stengt skole, utrygge familier

I forrige uke ble sønnens skole stengt i flere dager, fordi lærerne måtte forberede nettundervisning for elever med innvandrerbakgrunn.

– Mannen min underviser på en barneskole der det er mange elever i fare. En god venn av sønnen min opplevde at ICE kom med maskingevær og banket hardt på døra, forteller Kari Lie Dorer. 

Fritidsaktiviteter blir avlyst eller flyttet til tryggere steder. 

– På fotballaget er det foreldre som ikke føler seg trygge nok til å dra fra huset. Da kjører vi andre, slik at barna kan beholde litt av hverdagen.

Sønnen til Dorer er åtte år og har mørk hud. 

– Derfor er vi spesielt oppmerksomme på raseprofileringen som ICE-agentene praktiserer. Vi føler på et sterkt behov for å passe ekstra godt på ham. 

Selv er Kari Lie Dorer professor i norsk på St. Olaf College, men situasjonen påvirker hvor mye hun får jobbet. 

– Det er ikke like mye som skjer der, men veldig mange internasjonale studenter føler seg utrygge. Det er også mange som har familier og venner i Minneapolis, så det er mye stress der også. 

30 prosent hadde noe på rullebladet

Innvandringsmyndigheten ICE kom til Minneapolis i desember. Ifølge Department of Homeland Security er oppdraget deres å arrestere kriminelle, ulovlige innvandrere. Nå er det 3.000 ICE-agenter og grensepoliti i byen. Sikkerhetsminister Kristi Noem har meldt om 10.000 arrestasjoner i Minnesota det siste året og 3.400 de siste ukene, men dette tallet er ikke mulig å etterprøve, ifølge avisen Star Tribune. 

Ifølge Noem går ICE etter «de verste av de verste» kriminelle, som mordere, pedofile og gjengmedlemmer. Det stemmer ikke ifølge The New York Times' kartlegging av hvem ICE har tatt i andre byer. Rundt 30 prosent av de arresterte innvandrerne hadde noe på rullebladet, det vanligste var en trafikkforseelse. En liten andel var dømt for en voldelig forbrytelse.

Kaos og urettferdighet

ICEs aksjoner oppleves som kaotiske, tilfeldige, voldelige og urettferdige. De sprer utrygghet, uttalte statsadvokaten i Minnesota. 

Statsadvokaten har gått til retten for å stoppe ICE og føderale myndigheters innblanding. Trump-administrasjonen bryter grunnlovens maktfordeling mellom føderale myndigheter og delstatene, mener Statsadvokaten.

Folk i Minneapolis demonstrerer i gatene i protest mot ICE. To personer er blitt skutt. 

Kari Lie Dorer og ektemannen sto langs en motorvei i helgen. 

– Vi har ikke vært på store demonstrasjoner, fordi vi ikke har følt oss trygge og på grunn av den ekstreme kulden. Men det er protester overalt, særlig langs veiene, skriver hun til forskning.no.

Tester makten over delstatene

Professor Kevin Kenny forsker på innvandring ved New York University. Han følger med på aksjonene og protestene i Minneapolis og mener innvandring er et påskudd. 

– De føderale myndighetene tester to ting. Det ene er hvor langt de kan gå i føderal kontroll over delstatene. Det andre er ansvar for og håndheving av lovverket, skriver Kenny i en e-post til forskning.no. 

Han sier vi må mange år tilbake for å finne en lignende konflikt mellom føderale myndigheter og delstatene. 

– I 1840- og 1850-årene fikk slaveeierne igjennom strenge føderale lover for retur av rømte slaver. Da vedtok delstatene i nord at selv om de ikke kunne bryte disse lovene, var de ikke forpliktet til å håndheve dem. Det samme gjelder for delstatenes samarbeid med ICE i dag, forklarer Kenny. 

Organisert motstand

Politikerne slåss i domstolene. Folk i Minneapolis passer på hverandre. 

Pensjonist Becky Kroll i Minneapolis forteller om motstand og samarbeid. 

– Å bo i Minneapolis nå er en konstant miks av frykt og sinne, som får det til å vrenge seg i magen. Du vet aldri når ICE vil være på parkeringsplassen utenfor en butikk, ved en skole når elevene kommer ut eller kjører i karavane inn i en gate nær deg, skriver Kroll til forskning.no. 

Hun forteller at nabolagene har organisert seg. 

– Bokstavelig talt tusenvis av mennesker har trent på å være observatører av juridiske rettigheter. De har fløyter og bruker kode. Tre korte pip betyr at ICE er sett, mens en lang fløytelyd betyr at de er til stede. 

Folk blir varslet via tekstmeldinger om hvor de skal dra for å observere og dokumentere. 

– Flertallet er hvite, for det er for farlig for folk med mørk hud å være ute i gatene. Det er heller ikke trygt hjemme, for i et nytt notat fra Department of Security står det at ICE kan gå inn i hus uten rettslig kjennelse,  forteller Kroll. 

Konstant frykt og motvilje

Naboer er også organisert for å donere og levere ut mat til dem som ikke tør å dra i butikken. Frivillige patruljerer skolene og gir skyss til lærere som frykter ICE. 

– Denne situasjonen påvirker hverdagen. Vi går med konstant frykt og motvilje mot å se på nyheter og sosiale medier. Vi er bekymret for dem som er spesielt sårbare, som datteren og barnebarna mine som er koreanske, forteller Kroll. 

Selv er hun for tiden på ferie, men holder daglig kontakt med barna sine. Sønnen er med på marsjer, protester og minnestunder. 

Venner og naboer forteller hverandre når de går ut og hvor de skal, i tilfelle de ikke kommer tilbake. 

– Alle jeg kjenner snakker om dette hele tiden. Selv folk som kaller seg konservative eller republikanere er sjokkerte over invasjonen av staten vår, som faktisk har veldig få papirløse innvandrere, forteller Kroll. 

ICE-agentene får ikke fred

Hun er sikker på at det er folk i Minneapolis som støtter Trump og ICE, men sier de ikke er synlige akkurat nå - med unntak av trolling i sosiale medier. 

– Det er sterke anti-ICE-følelser. Agentene klager på at de blir avvist på restauranter og at folk står utenfor hotellene deres og synger, spiller høy musikk og banker på lokkene til søppeldunkene. De sliter visst med å få sove, forteller Kroll. 

Kari Lie Dorer arrangerte minnemarkering for den drepte Alex Pretti på lørdag. 

– Det var utrolig kaldt med minus 20 grader, så den ble kort, bare 30 minutter. Men det var viktig for oss å være med folk vi kjenner.

Becky Kroll forteller at de som støtter innvandrerne, bare blir mer engasjert av alt som foregår. 

– Det er enighet om og mye lokal stolthet i å si at vi ikke vil gi oss.

Kevin Kenny mener at USA er ved et vendepunkt. 

– Folket er fortsatt delt. Det er likevel tegn til uenighet ikke bare mellom republikanere og demokrater, men – potensielt mer betydningsfullt – innad i Trump/MAGA-bevegelsen.

Bovino forlater Minneapolis

Natt til tirsdag norsk tid meldte flere amerikanske medier at grensepolitisjef Gregory Bovino og flere av hans folk forlater Minneapolis tirsdag. Både CNN, The Atlantic og The New York Times siterer ikke navngitte kilder som sier at Bovino er ventet å forlate Minnesota, skriver NTB. «Grense-tsaren» Tom Homan skal styre oppdraget til Ice i delstaten framover.

Bovino og innenriksminister Kristi Noem har fått kritikk for måten de har håndtert saken på etter at den sivile 37-åringen Alex Pretti ble skutt og drept av Ice-betjenter i helgen.

Mandag morgen snakket dessuten president Donald Trump med guvernør i Minnesota Tim Walz på telefon, skriver NBC News. Trump sier de var på bølgelengde. Det markerer et merkbart skifte i måten presidenten har snakket om Walz på. Etter at Pretti ble skutt, har Trump anklaget Walz for å oppfordre til opprør. 

Walz' kontor sier presidenten gikk med på å se på muligheten til å redusere antallet føderale agenter i Minnesota, ifølge NBC News.

LES OGSÅ

Hvordan kan et land bygd av innvandrere være så skeptisk til innvandring?

– Nå begynner jeg å tro at fakta ikke betyr noe

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på