Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Strøm mot depresjon: Dette kan påvirke hvem som får effekt
Biologiske forskjeller i kroppen kan være med på å avgjøre hvem som har nytte av elektrostimulerende terapi (ECT) ved alvorlig depresjon, viser ny studie.
Det er vanlig at pasienter som mottar ECT-behandling tar en MR-skanning før behandlingen. Bildet er fra en demonstrasjon.(Foto: Paul André Sommerfeldt)
For pasienter med alvorlig depresjon, er elektrokonvulsiv
terapi (ECT-behandling) en av de mest effektive behandlingene. Tidligere kalte man dette elektrosjokk-behandling, men det er ikke brukt som begrep i dag.
Likevel blir dette ofte tilbudt som et siste
alternativ når annen behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
Nå gir en ny, internasjonal studie ledet av forskere ved Universitetet i Bergen nye svar på hvem som har effekt av slik behandling.
Utløser ufarlig epileptisk anfall
ECT bruker en kontrollert elektrisk strøm til å utløse et
kort, ufarlig epileptisk anfall i hjernen under narkose.
Det blir brukt til å behandle
alvorlig depresjon og andre alvorlige psykiske lidelser der medisinering eller
terapi ikke har virket eller er uegnet.
I den nye studien ble blodprøver fra nesten 100 pasienter i Norge og Tyskland analysert. Forskerne lette etter epigenetiske mønstre og immunmarkører. Dette er biologiske spor som kan si noe om hvordan kroppen fungerer.
Fant
forskjeller i DNA før behandlingen startet
- Å styrke det biologiske kunnskapsgrunnlaget er derfor ikke bare et vitenskapelig mål, men også et klinisk og etisk ansvar, sier professor Stephanie Le Hellard ved UiB.(Foto: Melanie Burford Silvereye Pictures / TMS)
Det mest
oppsiktsvekkende funnet var at pasienter som senere fikk god effekt av ECT,
allerede før behandlingen hadde tydelige biologiske forskjeller i DNA
sammenlignet med dem som ikke fikk like god effekt.
Selve
ECT-behandlingen førte derimot ikke til målbare endringer i genuttrykk.
– Pasientene
som responderte godt skilte seg ut på bestemte biomarkører, sier professor
Stephanie Le Hellard ved UiB.
Radiolog og forsker Leif Oltedal forklarer at biomarkørene også kan si noe om hvor lett hjernen kan danne nye koblinger.
– Vi tror
ECT virker ved å bryte opp fastlåste nettverk i hjernen og gjøre den mer
fleksibel, sier han.
Kan gi mer
treffsikker behandling
I dag finnes det få objektive verktøy som kan hjelpe med å velge riktig
behandling for pasienter med alvorlig depresjon.
Studien bidrar derfor til en mer presis
behandling for denne gruppen.
- Det ville være fint om man kan ta en blodprøve på forhånd for å si hvilken behandling som er best for deg, sier Leif Oltedal. Han er radiolog og forsker ved UiB.(Foto: Paul André Sommerfeldt / UiB)
– Mangelen
på verktøy har bidratt til langvarig prøving og feiling for pasienter med
alvorlig sykdom, sier Le Hellard.
Hun legger
til at det fremdeles er mye stigma rundt behandlingen. Tidligere var den kjent som elektrosjokkbehandling.
Annonse
I dag er
dette en veldig kontrollert behandling med god oppfølging av
pasienter.
Kan åpne for mer persontilpasset psykiatri
For å redusere stigma rundt ECT, er det viktig med vitenskapelig forståelse rundt hvorfor behandlingen funker for noen, men ikke for andre.
– Å styrke det biologiske
kunnskapsgrunnlaget er derfor ikke bare et vitenskapelig mål, men også et
klinisk og etisk ansvar, sier hun.
De nye
funnene kan være med på å åpne for en mer persontilpasset psykiatri, håper
forskerne.
– Det ville
være fint om man kan ta en blodprøve på forhånd for å si hvilken behandling som
er best for deg, sier Leif Oltedal.
Han
forteller at det neste steget trolig vil være å ta del i et internasjonalt
initiativ for å samle inn og analysere blodprøver fra pasienter som mottar
ECT-behandling.
Forskerne
understreker samtidig at funnene ikke er endelige og må bekreftes i større
studier.
– Men det er
likevel lovende at vi har kunnet reprodusere dette i to ulike datasett, i Norge
og Tyskland, sier Oltedal.
ECT tolereres vanligvis godt. Noen pasienter kan få
bivirkninger i form av hodepine, kvalme og muskelsmerter. Hukommelsesproblemer
sees relativt ofte, men disse er ofte av forbigående karakter, og går over i
løpet av få uker eller måneder etter behandling. Noen pasienter opplever
likevel større kognitiv påvirkning.