For pasienter med alvorlig depresjon, er elektrokonvulsiv terapi (ECT-behandling) en av de mest effektive behandlingene. Tidligere kalte man dette elektrosjokk-behandling, men det er ikke brukt som begrep i dag.

Likevel blir dette ofte tilbudt som et siste alternativ når annen behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Nå gir en ny, internasjonal studie ledet av forskere ved Universitetet i Bergen nye svar på hvem som har effekt av slik behandling.

Utløser ufarlig epileptisk anfall

ECT bruker en kontrollert elektrisk strøm til å utløse et kort, ufarlig epileptisk anfall i hjernen under narkose. 

Det blir brukt til å behandle alvorlig depresjon og andre alvorlige psykiske lidelser der medisinering eller terapi ikke har virket eller er uegnet.

I den nye studien ble blodprøver fra nesten 100 pasienter i Norge og Tyskland analysert. Forskerne lette etter epigenetiske mønstre og immunmarkører. Dette er biologiske spor som kan si noe om hvordan kroppen fungerer.

Fant forskjeller i DNA før behandlingen startet

Det mest oppsiktsvekkende funnet var at pasienter som senere fikk god effekt av ECT, allerede før behandlingen hadde tydelige biologiske forskjeller i DNA sammenlignet med dem som ikke fikk like god effekt.

Selve ECT-behandlingen førte derimot ikke til målbare endringer i genuttrykk.

– Pasientene som responderte godt skilte seg ut på bestemte biomarkører, sier professor Stephanie Le Hellard ved UiB.

Radiolog og forsker Leif Oltedal forklarer at biomarkørene også kan si noe om hvor lett hjernen kan danne nye koblinger.

– Vi tror ECT virker ved å bryte opp fastlåste nettverk i hjernen og gjøre den mer fleksibel, sier han.

Kan gi mer treffsikker behandling 

I dag finnes det få objektive verktøy som kan hjelpe med å velge riktig behandling for pasienter med alvorlig depresjon.

Studien bidrar derfor til en mer presis behandling for denne gruppen.

– Mangelen på verktøy har bidratt til langvarig prøving og feiling for pasienter med alvorlig sykdom, sier Le Hellard.

Hun legger til at det fremdeles er mye stigma rundt behandlingen. Tidligere var den kjent som elektrosjokkbehandling.

I dag er dette en veldig kontrollert behandling med god oppfølging av pasienter.

Kan åpne for mer persontilpasset psykiatri

For å redusere stigma rundt ECT, er det viktig med vitenskapelig forståelse rundt hvorfor behandlingen funker for noen, men ikke for andre.

– Å styrke det biologiske kunnskapsgrunnlaget er derfor ikke bare et vitenskapelig mål, men også et klinisk og etisk ansvar, sier hun.

De nye funnene kan være med på å åpne for en mer persontilpasset psykiatri, håper forskerne.

– Det ville være fint om man kan ta en blodprøve på forhånd for å si hvilken behandling som er best for deg, sier Leif Oltedal.

Han forteller at det neste steget trolig vil være å ta del i et internasjonalt initiativ for å samle inn og analysere blodprøver fra pasienter som mottar ECT-behandling.

Forskerne understreker samtidig at funnene ikke er endelige og må bekreftes i større studier.

– Men det er likevel lovende at vi har kunnet reprodusere dette i to ulike datasett, i Norge og Tyskland, sier Oltedal.

Referanse: 

Anne-Kristin Stavrum mfl.: Epigenetic and blood markers associated with response to electroconvulsive therapy in patients with depressive disorders. Translational Psychiatry, 2025. https://doi.org/10.1038/s41398-025-03772-y

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Overgangsalder før 40 år: Evighetskjemikalier kan være nøkkelen

• 

  Kvantefysikk kan være nøkkelen til å oppdage kreft tidlig

• 

  – Ingen hadde snakket om Grønland om det ikke hadde vært for Trump

• 

  Dette skjedde da innvandrere med høy utdanning fikk jobbe innen undervisning og forskning

• 

  Torsken trives i varmt vann. Men flere ting påvirker hvor den vandrer

• 

  Dette snakker stemmene i hodet om

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER