Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Ny rapport om unges forståelse av demokrati: – Elevene tror de kan mer enn de egentlig kan
Unge tror de kan mye om demokrati, men forstår ikke hva relevante begrep egentlig betyr.
3.215 avgangselever fra 34 videregående skoler har vært med i undersøkelsen. Dette kullet var også med i demokratikartlegging da de gikk på ungdomsskolen.
Den nye rapporten viser at elevene har opparbeidet seg noe nyttig kunnskap om demokrati siden ungdomsskolen. Men det er også store hull i forståelse og kunnskap.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra og finansiert av Kunnskapsdepartementet.
– Vi har utviklet en metode hvor vi kombinerer kunnskapstest, spørreskjema samt gruppeintervjuer med elever, lærere, ledelse og elevtjeneste. Denne kombinasjonen gir både et bredt og dyptgående bilde av hvordan videregående opplæring påvirker elevenes demokratiske kompetanse.
Det sier professor Oddveig Storstad ved NTNU, som har ledet arbeidet.
Sammenlignbare data
Prosjektet er den første nasjonale studien hvor forskere kartlegger demokratisk kompetanse blant elever i videregående skole på mer enn 20 år.
Årskullet fra denne studien deltok i en lignende undersøkelse om demokratiforståelse da de gikk på ungdomsskolen.
Forskerne hadde derfor gode data for å sammenligne hva elevene hadde lært om demokrati siden ungdomsskolen.
Elevene har mer tillit til NRK enn TikTok
Studien viser følgende:
– Vgs-elevene greier fint å skille mellom informasjon som kommer fra sosiale medier og informasjon fra redaktørstyrte medier. De vet at de kan stole mer på NRK og på Aftenposten enn på TikTok. Rapporten viser også at de har tillit til vitenskap og til informasjon fra helsemyndigheter, sier Oddveig Storstad.
Hun forteller videre at guttene nå har tettet forspranget som jentene hadde i demokratikunnskap da de ble testet i dette på ungdomsskolen.
Men jevnt over har det vært lite progresjon fra ungdomsskolen til videregående skole i kunnskap om demokrati.
Store hull i kunnskap
Elevene har god forståelse av grunnleggende demokratiske begreper som ytringsfrihet, forskjellen mellom demokrati og diktatur og valgordningen.
– Men vi ser et mønster i at de ikke forstår en del grunnleggende begrep og institusjonelle forhold, sier Storstad.
Det er forhold som fordeling av makt, parlamentarisme og sentrale prinsipper for rettsstaten.
Annonse
– Hvis du ikke har denne grunnmuren, dingler demokratiforståelsen i løse lufta. Da er det også lettere bli fanget av konspirasjonsteorier, understreker hun.
Det digitale paradokset
– De unge bruker begrep som er knyttet til demokrati. Likevel forstår de dem egentlig ikke. De skjønner ikke hva begrepene konkret innebærer, sier Storstad.
Bare rundt halvparten av elevene svarer riktig på spørsmål om personvern og forståelse av digitale rettigheter.
Dette står i kontrast til at mange opplever at de har lært mye om digitale medier og kritisk tenkning i skolen.
– Vi finner at elevene tror de kan mer enn de egentlig kan, sier Storstad.
– For å forstå hvordan samfunnet fungerer, må du ha kunnskap. Og dess mer du forstår om demokratiske prosesser, dess mer støtter du opp om demokratiet. Det er viktig at vi bygger demokratiberedskap i samfunnet. Her har vi en jobb å gjøre, understreker hun.
Dagens læreplaner er en utfordring
Skolen har en viktig rolle. En utfordring i dagens læreplaner er at de handler mye om kompetansemål.
– Det er mye fokus på refleksjon og drøfting. Men for å drøfte, må du ha et minimum av kunnskaper. Hvis ikke blir det meningsløst, mener Storstad.
Studien viser at strukturelle forhold legger begrensninger på demokratiopplæringen. Det gjelder spesielt læreplanverket og timetildelingen.
Lærere opplever kompetansemålene i samfunnskunnskap som overambisiøse, uklare og vanskelig å gjennomføre innenfor rammene på 84 timer i videregående skole.
Annonse
Mange beskriver at de må bruke mye tid på å fylle kunnskapshull som elevene tar med seg fra ungdomsskolen.
Oddveig Storstad er opptatt av at vi må løfte opp betydningen av kunnskap – og også forståelsen av at det krever arbeid for å få kunnskapen inn under huden og få den til å sitte.
– Man må ofte slite litt for å oppnå mestring. Og skolen skal også bidra til at vi lærer oss å mestre livet. Vi må få tilbake fokus på kunnskap og læring. Og ikke så mye ensidig fokus på karakterer.
En av fire elever er frakoblet
Et annet hovedfunn er at rundt en fjerdedel av elevene er demokratisk frakoblet. Det vil si at de både har lav interesse og lav deltakelse.
Hjemmet er den sterkeste enkeltfaktoren for demokratisk tilknytning. Likevel viser studien tydelig at skolen kan kompensere for en svak politisk sosialisering.
Elever som opplever at de får faglig støtte og møter tydelige faglige forventninger, og som inngår i trygge diskusjonsfellesskap, har betydelig lavere risiko for frakobling.
Dette gjelder også elever som ellers har svake forutsetninger.
Mye tyder på at det er særlig viktig at elever får erfare at de er betydningsfulle for andre – at de inngår i fellesskap der deres bidrag faktisk gjør en forskjell. Nettopp slike fellesskapserfaringer – faglige og sosiale – ser ut til å styrke både demokratisk tilknytning og unges mentale trivsel, viser studien.
Kunnskapsministeren vil ta grep
– Denne rapporten blir viktig i arbeidet med å utforme framtidens videregående opplæring. Men det må gjøres grep allerede nå, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Hun sier at demokrati og medborgerskap allerede er et tverrgående tema i dagens læreplaner.
Annonse
– Resultatene tyder imidlertid på at skolene bør bruke mer tid og oppmerksomhet på disse temaene, sier Nordtun.
Hun understreker at kunnskap om demokrati og høy deltakelse i demokratiet, bygger fellesskap og motstandskraft i befolkningen.
– I et klasserom kan du ikke ha 24 prinser og prinsesser
Rapporten vektlegger at opplæring i demokrati også er en motvekt til individualiseringen i samfunnet. Oddveig Storstad framsnakker en mer kollektiv fellesskapsfølelse.
– I et klasserom kan du ikke ha 24 prinser og prinsesser. Vi må få inn en større forståelse for at vi har plikter i samfunnet, ikke bare rettigheter, sier hun.
Elevmedvirkning løftes ofte frem som betydningsfullt i skolepolitiske debatter. I studien viser det seg å ha liten eller ingen egen effekt på demokratisk kunnskap, verdier eller deltakelse.
Elevmedvirkning praktiseres i stor grad som individuell valgfrihet, snarere enn som kollektive beslutninger.
– Hvis vi lærer ungene våre at demokrati handler om at du skal få det som du vil til enhver tid, havner vi på ville veier. Vi må lære dem kollektive verdier, understreker Oddveig Storstad.
I rapporten konkluderer forskerne med at dersom skolen skal bygge en demokratisk beredskap som holder unge påkoblet, må demokratiopplæringen tydeligere forankres i felles kunnskap, felles deltakelse og felles ansvar.
Forskerne anbefaler mer konkret kunnskapsinnhold i læreplanen for å styrke den demokratiske beredskapen.
Referanse:
Oddveig Storstad mfl.: Påkoblet eller frakoblet? Demokratiopplæring i videregående skole. Rapport på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, 2026.
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
-
Derfor gir fedmeoperasjon økt risiko for alkoholproblemer
-
Klarer du å se forskjell på de vanligste måkene?
-
Disse lærlingene har større sjanse for å lykkes
-
Iliaden: – En ekstremt voldelig tekst
-
Stevie Wonder hadde denne sykdommen. Norske barn kan fremdeles bli blinde av den
-
Derfor plages noen mer av lavfrekvente lyder
