– KI-generert innhold er i ferd med å endre verden. For milliarder av mennesker er ikke kvalitetssikret innhold normen, men unntaket.

Det sier Jason Miklian, forsker ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo.

Han forsker på ringvirkningene av at KI-generert tekst, video og bilder tar over større og større deler av det digitale landskapet. 

De store plattformene fylles av søppel

Han forteller at rundt halvparten av innholdet på internett i dag trolig er laget av kunstig intelligens.

Mye av dette KI-innholdet kan ifølge forskeren klassifiseres som «KI-søppel».

For flere og flere er internett blitt synonymt med innhold av lav kvalitet som er optimalisert for annonser, forteller forskeren. 

– Dette skjer ikke i en liten digital avkrok. De store plattformene som YouTube, TikTok, Facebook og Snapchat fylles av meningsløst nettsøppel, sier Miklian.

Det er bombastisk, unyansert og uten kontekst

Forskerne mener KI-søppel er et demokratisk problem.

– Ser vi på en KI-tekst, er den ofte preget av sterke adjektiver, unødvendige gjentakelser og mangel på konkrete eksempler. Den er gjerne svært bombastisk, uten særlig faktisk innhold, forklarer Petter Bae Brandtzæg. 

Han forsker på hvordan generativ kunstig intelligens påvirker det demokratiske ordskiftet.

KI-innhold kan skape klikk og påvirke følelser. Samtidig inneholder det ofte lite kvalitetssikret informasjon, ifølge forskeren.

– Vi snakker om en utrolig enkel form for kommunikasjon, helt blottet for nyanser, sier Brandtzæg.

Mer makt til maskinene

Brandtzæg bekymrer seg over at stadig større deler av politisk meningsutveksling skjer gjennom KI-generert innhold.

– Trump elsker kunstig intelligens. Bare se på alle videoene han legger ut om Gaza og Grønland. Han har til og med framstilt Obama som en ape. Dette ser vi også på sosiale medier, hvor KI-genererte bilder blir stadig mer utbredt i politiske diskusjoner, sier han.

Kommunikasjon og språk er noen av de viktigste verktøyene vi har for å delta i demokratiet, mener forskeren.

Derfor advarer Brandtzæg om at vi i praksis er i ferd med å gi fra oss demokratiske rettigheter til KI-modellene.

– Er det vi mennesker eller maskinene som faktisk utgjør demokratiet? spør han.

Brandtzæg sier at KI-modeller kan ha ulike politiske og ideologiske ståsteder. De kan være trent til å lage innhold som fremmer flertallets syn og i liten grad tar hensyn til mangfold og minoriteter.

Søppelet fortrenger nyheter og kvalitetssikret informasjon

Jason Miklian har nylig publisert en forskningsartikkel i samarbeid med Kristian Hoelscher fra Institutt for fredsforskning. 

De analyserer de demokratiske konsekvensene av et KI-dominert internett. Deres konklusjon er klar:

– Nettsøppelet villeder velgerne, svekker tilliten til institusjoner og gir grobunn for polarisering ved å fremme sensasjonelt innhold, sier Miklian.

Når algoritmer løfter fram KI-innhold som gir mange klikk og sprer seg raskt, blir ekte, menneskeskapt innhold ofte borte fra feeden.

Algoritmene prioriterer KI-søppel rettet mot barn

Dette skjer allerede. 

The Guardian har dokumentert at nye YouTube-brukere møter en feed som består av minst 20 prosent KI-søppel. 

New York Times har også vist hvordan YouTube-algoritmene har begynt å prioritere KI-søppel på innhold rettet mot barn.

– Når noe som ser ut som nyheter fortrenger faktiske nyheter, smuldrer borgernes kollektive kunnskapsgrunnlag opp. Et demokrati forvitrer ikke bare når løgner sprer seg. Det skjer også når borgernes oppmerksomhet slukes av irrelevans og sensasjonalisme på bekostning av samfunnskunnskap, sier Miklian.

Et digitalt klasseskille

Internett oppleves svært forskjellig ut ifra hvor god økonomi du har.

Miklian sier at at personer med høy inntekt kan betale for troverdige nyheter bak betalingsmurer. 

Andre baserer seg på gratisinnhold på plattformer der KI-innhold florerer. Eksempler er X, TikTok og YouTube.

Dette skapet er digitalt klasseskille. Deler av befolkningen sitter igjen med et annenrangs internett laget av chatboter, ikke mennesker, advarer forskeren.

I lavinntektsland eller -grupper bruker folk ofte gratisapper som er installert på forhånd i rimelige smarttelefoner for å komme seg på nett, forteller han.

Innholdet kvalitetssikres ikke

– Disse appene er fylt av underholdningsplattformer, sosiale medie-kloner og nyhetsaggregatorer uten egen journalistikk. Det er minimal eller ikke-eksisterende kvalitetskontroll av innholdet, sier han.

Som eksempel trekker han fram «Free Basics»-appen til Facebook. Brukere får gratis nettilgang, men bare til et begrenset utvalg håndplukkede nettsider og apper. 

De fleste av disse er fylt av reklame og clickbait, nesten helt uten faktasjekk eller moderering. 

Hva skjer hvis utviklingen fortsetter? Miklian frykter at det å kunne ta informerte politiske valg kan bli avhengig av hvor mye penger folk har.

– Et robust demokrati forutsetter at vi klarer å tette gapet mellom de som har tilgang til fakta, og de som fôres med søppel og konspirasjonsteorier, sier han.

Mangler insentiver for endring

Miklian mener teknologiselskapene kan snu utviklingen hvis de vil.

De kan tydelig merke KI-generert innhold. De kan blokkere falsk informasjon og stenge såkalte klikkfabrikker. Søkemotorer og nyhetsfeeder kan prioriterer innhold laget av mennesker.

Problemet er at KI-søppel er lønnsomt. Det er nesten gratis å produsere. Siden det er optimalisert for å maksimere klikk, gir det store annonseinntekter, forklarer forskeren.

Derfor blir det opp til myndighetene å legge rammene for et annet type internett. De kan begrense muligheten til å tjene penger på annonser skapt av KI-generert innhold. 

De kan  støtte allmenkringkastere som NRK eller BBC i å utvikle egne feeder fylt med menneskeskapt, mangfoldig journalistikk, foreslår han.

Myndighetene kan regulerer dette, for å beskytte demokratiet

Myndigheter kan gå lenger, foreslår forskeren. 

De kan klassifiserer store sosiale plattformer som offentlige tjenester, på linje med for eksempel strømnettet. Dette vil gi eierselskapene juridiske forpliktelser til å tjene allmennheten.

– Hvis myndighetene etablerte tydelige, sterke regulatoriske rammer kunne vi styrket beskyttelsen av de digitale produktene mot aktører som ikke er interessert i å fremme demokratiske verdier. Vi ser at flere EU-land forsøker dette, men det blir vanskeligere når USA ikke er interessert, sier Miklian.

– Det haster å stanse flommen av nettsøppel før det spiser opp demokratiet slik vi kjenner det, konkluderer han.

Referanser:

Jason Miklian og Kristian Hoelscher: A new digital divide? Coder worldviews, the ‘Slop economy,’ and democracy in the age of AI. Information, Communication & Society, 2026.

Dirk Spennemann: Delving into: The quantification of Ai-Generated content on the internet (Synthetic Data). arXiv preprint arXiv:2504.08755, 2025.

More Articles Are Now Created by AI Than Humans. Undersøkelse gjennomført av AI-selskapet Graphite.

Arijeta Lajka: How A.I.-Generated Videos Are Distorting Your Child’s YouTube Feed. Reportasje i New York Times, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Spor etter gamle elver funnet under overflaten på Mars

• 

  Fyllepenn og skrivemaskin? For studentene er dette uforståelig teknologi

• 

  Hva skjer med oss når fuglene synger innendørs?

• 

  – Små barn uten språk og barn med særskilte behov er spesielt utsatt

• 

  Forskerne har oppdaget hvorfor fugler bruker plast i reirene

• 

  Utroskap handler ikke bare om sex: Sissel Gran har ett råd hun pleier å gi

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER