– Ja vi tenkte at dette burde jo noen undersøke, sier Dag Ingvar Jacobsen til forskning.no.
Professoren i statsvitenskap ved Universitetet i Agder og kollega Kjetil Reite er de første som har gjort en kartlegging der de har sett på et stort antall habilitetssaker i norske kommuner.
Mange kjenner hverandre
I små norske kommuner kjenner mange hverandre.
De er naboer, slektninger, venner eller kan ha kontakt gjennom arbeidsplassen eller foreningslivet.
Da oppstår ofte spørsmål om inhabilitet.
Kan politikeren eller kommunebyråkraten eller noen hun eller han kjenner, få økonomiske eller andre fordeler om det tas en beslutning?
– Ble veldig overrasket
– Vi ble veldig overrasket da vi fant at det relativt sett ikke er flere habilitetssaker i små enn i store norske kommuner.
Forskerne fant altså noe som går helt på tvers av det «alle vet».
– Sånt synes jo samfunnsvitere som meg er litt artig, humrer professoren i statsvitenskap.
Har analysert 9.530 saker
Jacobsen og Reite har analysert til sammen 9.530 saker i planutvalg eller lignende i 118 norske kommuner. Studien deres er publisert i siste utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning.
De fant ut at habilitet ble tatt opp som et problem i 374 av disse sakene.
Dette var først og fremst i reguleringssaker. Altså saker der politikerne skal ta stilling til hvordan et bestemt område skal brukes eller bygges ut. Ofte er dette saker med store konsekvenser både for innbyggere og utbyggere.
– Vi fant at den viktigste årsaken til inhabilitet er knyttet til forhold som ansettelse, eierskap og næring.
Å lage regler for habilitet og inhabilitet er ikke så enkelt.
Annonse
Reglene for inhabilitet i norske kommuner er utformet slik at egeninteresse ikke skal gå foran fellesskapets interesser.
Samtidig forsøker reglene også å ta hensyn til at deltagelse er viktig i et demokrati. Ikke minst i lokaldemokratiet.
Den folkevalgte skal ikke selv delta i behandlingen av sin egen inhabilitet. Og konsekvensen av å ikke melde seg som inhabil i en sak der en er det etter loven, er at vedtaket kan bli kjent ugyldig.
Lovverket lister opp både ektefeller, svogere, foreldre, forloveder, styremedlemskap og ansettelsesforhold som mulige årsaker til inhabilitet.
Og loven skiller ikke mellom offentlig ansatte og politikere.
– Men lovverket åpner for en rekke tolkningsspørsmål og den skjønnsmessige vurderingen blir bred. Dette gjelder for eksempel i saker der venner, søskenbarn eller partifeller er part, påpeker Jacobsen.
Du blir ikke nødvendigvis kjent inhabil selv om du kjenner eller er i slekt med en person.
Hva er forklaringen?
– I kontrast til det som er en vanlig oppfatning, klarer vi altså ikke å finne noen forskjell i omfanget av habilitetssaker i små og store kommuner.
Forskerne finner at store kommuner har flere inhabilitetssaker enn små. Men det er fordi de har flere saker.
Den mest nærliggende tolkningen Jacobsen og Reite selv kommer med av funnet, er at inhabilitet rett og slett ikke oppstår oftere i små enn i store kommuner.
Samtidig peker Jacobsen og Reite selv på en klar svakhet ved studien, nemlig at de bare har klart å fange opp den registrerte inhabiliteten.
Om inhabilitet sjeldnere blir fanget opp og registrert i mindre kommuner, vet ikke forskerne.
Annonse
På den annen side er små samfunn og små kommuner gjerne mer «gjennomsiktige» enn store kommuner. Noe som nettopp kunne gjort at inhabilitet lettere blir oppdaget.
Kommunene bryter loven
Det hører med at det som het Generalistkommuneutvalget i 2023, konkluderte med at norske kommuner jevnt over bryter loven når det gjelder kravet om å oppgi lovhjemmel eller grunn for vedtak om inhabilitet.
Bare i litt over en tredel av sakene med inhabilitet er det gitt en konkret henvisning til lovhjemmel.
Dette skjer litt oftere i små enn i store kommuner.
