Forskernes mening om innvandring påvirket forskningsresultatene
Mange ulike forskere skulle analysere data om hvordan innvandring påvirker folks holdninger. De trakk totalt forskjellige konklusjoner.
Har innvandring noe å si for folks holdning til velferdspolitikk? Ulike studier gir forskjellig resultat. Grunnen til de sprikende svarene kan være forskernes egne politiske overbevisning, ifølge en ny studie.(Illustrasjonsfoto: nicepix / Shutterstock / NTB)
Ingrid SpildeIngridSpildeIngrid Spildejournalist
Publisert
Har forskernes politiske overbevisning noe å si for forskningsresultatene
de kommer fram til?
Det var egentlig ikke det Nate Breznau og kollegaene ved universitetet i Bremen forsøkte å
finne ut da de gjorde et digert eksperiment i 2022.
De ville bare vite hva som skjer hvis du lar mange forskere
analysere de samme dataene for å undersøke det samme spørsmålet.
Kommer de fram til omtrent lik konklusjon?
Overhodet ikke.
Svarene i eksperimentet spriket i alle retninger. Og nå
mener Breznau at han vet hvorfor.
– Dette er interessant. Men jeg kan ikke si det er veldig
overraskende, sier professor Henning Finseraas ved Institutt for sosiologi og
statsvitenskap ved NTNU.
Analyserte samme data – fikk forskjellig svar
I det tidligere eksperimentet hadde Breznau og en rekke
kollegaer fått med hele 158 forskere, fordelt i 71 grupper.
Alle gruppene fikk tilgang til data fra ISSP – et stort
program som har samlet informasjon om folks meninger om politikk og økonomi i flere
land over mange år.
Så fikk forskergruppene nøyaktig samme oppgave:
De skulle teste den velkjente hypotesen om at større
innvandring fører til mindre oppslutning i befolkningen om velferdspolitikk.
Det viste seg altså at gruppene fikk totalt ulike svar. Ingen
av teamene kom til de samme tallene i utregningene sine, og de overordnede tolkningene
spriket vilt.
Fra sterkt positivt til sterkt negativt
Noen av gruppene konkluderte med at innvandring hadde sterk
positiv effekt på oppslutningen om velferdspolitikken. Andre kom til det
motsatte – at innvandring hadde sterk negativ virkning. Imellom fantes alle
avskygninger.
Men hvorfor ble det slik?
Breznau og kollegaene klarte ikke finne noen klar årsak. Derfor
har han og forskeren George Borjas nå tatt en runde til med resultatene.
De har gjort nye analyser av deltagernes opplysninger om sin
egen politiske overbevisning. Og av hvilke metoder og modeller de ulike gruppene
valgte å bruke.
I undersøkelsen fra 2022 hadde deltagerne svart på spørsmål
om sin egen holdning til innvandring. De ble spesifikt spurt om de syntes at innvandringslovene
burde være strengere eller mer avslappet.
Disse holdningene ble slått sammen med en rekke andre trekk
hos forskerne. Men det så ikke ut til å være noen sammenheng mellom forskernes
egenskaper og svarene de fikk.
Nylig bestemte imidlertid Breznau og Borjas seg for å
undersøke betydningen av de politiske holdningene for seg selv. Denne gangen
fant de et tydelig mønster:
Forskerne som i utgangspunktet var sterkt for innvandring,
fant oftere at innvandring førte til mer positive holdninger til
velferdspolitikk. Og motsatt: Forskere som var sterkt mot innvandring, fant
oftere at innvandring ga mer negative holdninger.
Dette er ikke spesielt overraskende, synes Finseraas fra
NTNU.
– Ikke så rart
– Vi vet fra tidligere forskning at denne typen skjevhet
finnes, sier han til forskning.no.
Finseraas og hans kollegaer publiserte selv en norsk studie om
dette i 2022. De fant ut at forskere ofte mente at studier som bekreftet deres
eget politiske syn, var av bedre kvalitet.
– Det er kanskje ikke så rart. Forskere er mennesker som
alle andre – de påvirkes av de samme psykologiske skjevhetene.
Dette kan gjøre at forskerne utformer studiene slik at
svarene passer med den politiske overbevisningen deres, ifølge Breznau og Borjas.
Designet påvirket resultatet
Annonse
Forskjellen mellom gruppene i studien oppstod fordi forskerne
valgte forskjellige design på analysene sine, skriver Breznau og Borjas i en artikkel
i Scientific Advances.
I undersøkelser av holdninger, og mange andre typer studier,
forsøker forskerne å finne mønstre i veldig kompliserte data. Det er for
eksempel mye som kan påvirke folks holdninger til velferdspolitikk.
For å skille ut betydningen av én slik faktor, må forskerne bruke
statistiske modeller. Men det finnes mange ulike modeller og mange faktorer de kan velge å ta med eller utelukke i hver modell.
I praksis går det an å gjøre undersøkelsen på hundrevis av
ulike måter.
Det viste seg faktisk at ingen av gruppene i eksperimentet
hadde gjort de samme hovedvalgene i sine dataanalyser.
Ideologi påvirket valgene
Breznau og Borjas konkluderer med at det ikke var tilfeldig
hvem som valgte hvilke metoder.
En kombinasjon av fem valg forklarte størsteparten
av forskjellen i resultatene, skriver de to.
Ulike forskere valgte forskjellige spesifikasjoner, og dette
valget var påvirket av ideologi, skriver de.
Det kan se ut som om den sterke overbevisningen førte til
dårligere valg av statistiske metoder. I studien ble gruppenes valg vurdert av andre
forskere, som var blindet for hvem som stod bak. De skulle evaluere kvaliteten
på modellene som var brukt.
Det viste seg at gruppene med sterke pro- eller
anti-holdninger til innvandring fikk lavere skår for sine valg, sammenlignet
med de mer moderate.
Prøver ofte ulike design
Annonse
Finseraas tror ikke nødvendigvis at forskerne valgte modeller
de trodde skulle gi visse resultater. Det er ofte ikke slik at man bestemmer
seg for ett design på forhånd og så bare kjører igjennom, forteller han.
– Det er mer sannsynlig at de har prøvd ut forskjellige
kombinasjoner og så bevisst eller ubevisst overbevist seg selv om at det beste
er det som samsvarer med hva de mener.
En annen sak er at det kan være fristende å velge et design
som gir et pent resultat. Dette trenger ikke handle om politisk overbevisning,
men om å få resultater som er lette å presentere.
– Man vil gjerne ha resultater som henger sammen, slik at
det kommer et narrativ og en fortelling ut av det.
– Viktig med kritisk blikk
Hva gjør denne typen avsløringer med forskningens
troverdighet?
– Jeg tror vi overordnet kan stole på forskningen, sier
Finseraas.
– Men det er viktig å ha et kritisk blikk på analysene og se
dem i sammenheng med andre studier på samme felt. Hvis de viser ulike
resultater, må man spørre hvorfor.
Det er fare for at skjevheter sniker seg inn, særlig i veldig
politiserte temaer, tror Finseraas. Han mener samtidig at lignende skjevheter
kan påvirke mange typer studier. Forskernes egne meninger og forutinntatthet
kan ha en innvirkning.
Professoren mener det er mulig å motvirke dette. Et nyttig verktøy er preregistrering, hvor forskerne på
forhånd melder hva de har tenkt å gjøre. Dette kan hindre at de justerer metodene
for å få penere resultater.
– I tillegg må vi skape en bevissthet om at vitenskapen skal
være sannhetssøkende, sier Finseraas.
– Det er viktig at forskningsmiljøene bygger en kultur for å
stille kritiske og upopulære spørsmål til egne og andres analyser.
Annonse
Selv til Breznau og Borjas’ resultater, som viser hvordan
politiske holdninger kan påvirke.
– Denne studien har de samme sårbarhetene som forskningen
den undersøker. Breznau har jo også gjort valg av design som man kan diskutere.
– Det er litt ironisk.
Kilder:
G. J.
Borjas & N. Breznau, Ideological bias in the production of research
findings, Science Advances, januar 2026. Sammendrag.
N. Breznau,
m. fl., Observing many researchers using the same data and hypothesis reveals a
hidden universe of uncertainty, PNAS, oktober 2022. Sammendrag.
H.
Finseraas, A. H. Midtbøen, K. Thorbjørnsrud, Ideological biases in research
evaluations? The case of research on majority–minority relations, Scandinavian
Political Studies, mai 2022. Sammendrag.