Mange er bekymret for hukommelsen. Navn glipper. Du glemmer å ta den telefonen du skulle eller hva du gjorde forrige lørdag.
Det trenger ikke bety at hukommelsen er i ferd med å forfalle. Hvis du synes husken har blitt dårlig, kan det handle vel så mye om hvordan du har det ellers i livet, ifølge en ny studie.
Forskere ved NTNU har undersøkt hvor god sammenheng det er mellom selvrapportert hukommelse og hvordan folk faktisk gjør det på tester.
– Vi viser at selvopplevd hukommelse først og fremst reflekterer psykisk helse og belastning, ikke faktisk målt hukommelse, sier Asta Kristine Håberg.
Hun er professor og hjerneforsker ved NTNU og St. Olav Hospital og ledet den nye studien.
– For de som er bekymret for hukommelsen, kan denne studien være gode nyheter.
Fikk ideen etter korona-pandemien
Ideen kom etter korona-pandemien, forteller Simon Holmvik. Han er medisinstudent ved NTNU og førsteforfatter på den nye studien.
– Etter korona var det mange som opplevde at de fikk hjernetåke og at hukommelsen ble dårligere, sier Holmvik.
Men hvor godt stemmer egne vurderinger med faktiske tester?
– Vi tenkte at dette har vi data på i HUNT-studien, sier Asta Kristine Håberg.
Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er en stor befolkningsundersøkelse i Trøndelag som har pågått siden 1984. I undersøkelsen samles det inn mye data om deltakernes helse og livsstil. Det skal gi et representativt bilde av helsen til folk i Norge.
2.690 deltakere
Deltakere i HUNT har blant annet svart på spørsmål om hvor godt de selv synes de husker. Noen av deltakerne har også fått målt hukommelsen sin med tester i en understudie av HUNT 4.
2.690 deltakere hadde gjort begge typer tester, og dannet grunnlaget for den nye studien.
For mange av mennene var det også mulig å koble på data fra de var på sesjon. På sesjon gjorde de en test som målte generelle kognitive evner, som sa noe om hvor skarpe mennene var i hodet som unge.
Utmattelse og søvnvansker
Deltakerne var mellom 30 og 90 år og selvopplevd dårlig hukommelse er vanlig i alle aldre.
– Vi fant ganske fort ut at vi ikke kom så langt med å forklare hvordan folk rapporterte om hukommelsen sin ut fra de objektive hukommelses-testene, sier Simon Holmvik.
– Da begynte vi å se på en del andre faktorer. Psykologiske faktorer, hvor bra du har det, var blant det som forklarte mest om hvor bra eller dårlig folk følte at hukommelsen var.
Jo mer psykologiske plager folk hadde, jo mer hukommelsesproblemer rapporterte de om, sier Holmvik.
Det som var sterkest knyttet til selvopplevd dårlig hukommelse var:
- Symptomer på angst og depresjon
- Søvnvansker
- Utmattelse
- Kroniske smerter
- Blodtrykk
- Svekket verbal hukommelse
- Lav IQ som 18-åring
At folks syn på egen hukommelse ikke nødvendigvis stemmer med objektive mål, betyr ikke at det er uviktig, sier Håberg.
– Det selvopplevde kan ofte være mer betydningsfullt for helsen enn det man kan måle. Du skjønner at noe er ikke er som det skal, men man klarer kanskje ikke å sette ord på hva som er problemet og hva man trenger hjelp med.
Huske ord
Deltakerne i HUNT gjennomførte tre typer hukommelsestester.
Den verbale testen handlet om å huske ord. Forskerne så at det var en viss sammenheng mellom resultater på denne testen og selvopplevd hukommelse.
Det var imidlertid svak kobling til de to andre testene som handlet om spatial eller romlig hukommelse og mønster-separasjon.
Det kan være fordi folk kanskje forbinder hukommelse mest med det å huske ord og hva folk sier, hva vi har lest eller hørt på TV, spekulerer Håberg.
Kvinner syntes bedre om egen hukommelse
For de objektive testene, var dårligere verbalt minne koblet til høyt midjemål og diabetes.
For selvrapportert dårlig hukommelse var det høyt og lavt blodtrykk som hadde en sammenheng av helsefaktorene forskerne sjekket.
Hva fortalte evnetestene på sesjon?
Svakere kognitive evner i ung alder var assosiert med at du opplever å ha hukommelsesproblemer senere i livet.
– Det gjaldt for alle aldere, sier Håberg.
Videre så forskerne noen kjønnsforskjeller.
– Vi fant at menn rapporterte om mer hukommelsesproblemer enn kvinner. Tidligere studier har ofte vist det motsatte, sier Holmvik.
Håberg utdyper:
– Kvinner som har dårlig verbal hukommelse, tror at de har bedre hukommelse enn menn som med tilsvarende hukommelse.
– Det er litt motsatt av det man tror. Man tror kanskje at kvinner undervurderer seg selv, men det gjør de ikke her i alle fall.
– Ikke det samme
Holmvik sier at disse funnene har betydning, for eksempel på legekontoret. Når legen spør om hvordan det står til med hukommelsen, er det greit å vite at psykologiske faktorer spiller inn på svaret.
– I videre forskning er det viktig å huske at subjektiv og objektiv hukommelse ikke er det samme. Man måler ulike ting og bør være forsiktig, om man kun måler subjektiv hukommelse, med å si at det er et uttrykk for faktisk hukommelse.
– Relevant
– Dette er en spennende studie som viser at selvopplevd hukommelse ofte henger sterkere sammen med hvordan folk har det psykisk enn med objektive tester, skriver Inger Molvik på e-post til forskning.no.
Molvik er spesialrådgiver og stipendiat ved Nasjonalt senter for aldring og helse og har ikke vært med på studien.
Hun leder selv et forskningsprosjekt (GENDEM) som handler om kjønnsforskjeller i subjektiv og objektiv hukommelse i eldre år, basert på HUNT-data.
– Her ser vi spesielt på kjønnsforskjeller i hvordan subjektiv og objektiv hukommelse henger sammen hos eldre over tid, og hvordan sosiale faktorer som støtte og livssituasjon påvirker dette.
– Det gjør at vi kan studere hvorfor noen opplever hukommelsesproblemer selv når objektive tester er innenfor normalen og hvordan dette påvirkes av for eksempel bosituasjon og hvilken støtte man har rundt seg.
Til dette prosjektet er studien til Håberg og kolleger et viktig grunnlag, sier Molvik.
– Spesielt fordi den utfordrer oss til å tenke bredere om hva selvrapporterte hukommelsesproblemer egentlig uttrykker. Dette blir relevant også for det vi skal undersøke videre.
Er ikke helt frakoblet
Merete Ellingjord-Dale er forsker og epidemiolog ved Folkehelseinstituttet og jobber med demens.
– Jeg synes dette er en godt gjennomført studie som bruker et stort befolkningsutvalg fra HUNT4, selv om det kun omfatter 5,4 prosent av de inviterte deltakerne.
Et spesielt interessant bidrag er at forskerne også ser på sammenhengen mellom subjektiv hukommelsessvikt og kognitive evner målt i ung voksen alder fra militær sesjon, skriver Ellingjord-Dale på e-post til forskning.no.
– Det gir et sjeldent livsløpsperspektiv på hvordan tidlige kognitive evner kan henge sammen med hvordan man opplever egen hukommelse senere i livet.
Studien viser at subjektiv hukommelsessvikt bare er svakt knyttet til faktisk hukommelses-prestasjon, sier Ellingjord-Dale.
– Det finnes likevel en viss sammenheng mellom subjektiv hukommelsessvikt, verbal hukommelse og data fra sesjon, noe som kan indikere at selvopplevd hukommelse i noen grad reflekterer kognitiv funksjon, men ikke i tilstrekkelig grad til at det kan brukes som en direkte erstatning for hukommelsestester.
– Samlet sett mener jeg studien gir et viktig og nyansert bidrag ved å vise at subjektiv hukommelse i stor grad er et eget fenomen knyttet til helse og opplevelse, samtidig som den ikke helt frakobles faktisk kognitiv funksjon.
Referanse:
Simon Holmvik, Daniel Radosław Sokołowski, Ragnhild Bergene Skråstad, Olav Spigset, Bjørn Heine Strand & Asta Kristine Håberg: «Subjective Memory Impairment in the General Adult Population: Associations With Early-Life Cognition, Concurrent Objective Memory, Dementia Risk Factors», European Journal of Neurology, 29. mars 2026.
