Her er første 3D-bilde av klitoris: – Mannlige og kvinnelige kjønnsorganer er ganske like, sier professor
Nye 3D-bilder viser at nerven som gir orgasmer, likevel ikke avtar på vei til klitorishodet.
Det gule er dorsalnerven, som gir klitorishodet (i grått) følelse og dermed orgasmer. Det grønne er klitorisbeina og det lilla kalles klitorispærene. Dette er svamplignende legemer som svulmer opp og fylles med blod under seksuell stimulering. Det blå er nettverk av blodårer.(3D-bilde fra artikkelen Neuroanatomy of the clitoris)
Forskere fra Nederland og Storbritannia har laget det første
3D-bildet noensinne av nervene i klitoris.
Til sammenligning fikk vi denne kunnskapen om penisen for
nesten 30 år siden, ifølge forskerne. De viser til en artikkel fra 1998 som
bruker en annen teknikk, men som kartlegger nervene i penis på tilsvarende vis.
– Det er helt utrolig at det har tatt så lang tid,
sier Ju Young Lee til
avisa The Guardian.
Med en slags super-røntgen har hun og kollegaene laget detaljerte
bilder av nervene i det kvinnelige nytelsesorganet. Bilder som gjør at
medisinske illustrasjoner av klitoris ser ut til å måtte oppdateres, igjen.
Studien er foreløpig publisert
som en preprint, det vil si at den ikke ennå er vurdert av andre forskere.
Ikke så liten likevel
Klitoris er et av de minst studerte organene i den
menneskelige kroppen, ifølge forskerne bak den nye studien.
En studie fra 2023 viser at det er 20 ganger mer publisert forskning på bare
penishodet sammenlignet med klitoris i sin helhet.
I 1998 kom den første skikkelige anatomiske studien av
klitoris, som viste at organet var mye større og mer komplekst enn vi hadde trodd. Den bittelille erten, klitorishodet, som er synlig over
kjønnsleppene, er den mest sensitive delen av et stort indre organ som er rundt
10 centimeter langt.
For noen år siden kunne forskning.no rapportere at nervene i
vevsprøver fra klitoris hadde blitt telt opp. Forskeren
telte over 10.000 nerver.
I den nye studien får vi altså 3D-bilder der vi i detalj kan
se hvor disse nervene kommer fra og hvordan de forgreiner seg i og utover klitoris.
Orgasmenerven foregreiner seg som et tre
Dorsalnerven er den som gjør at vi får orgasme ved
stimulering av klitoris.
Tidligere
forskning, der klitoris hadde blitt dissekert, har konkludert med at dorsalnerven
gradvis reduseres på veien mot klitorishodet. Det har ført til at medisinske
illustrasjoner av klitoris har vist at den har sparsomt med nerver, ifølge de
nederlandske forskerne.
3D-bildene viser derimot at dette ikke er tilfellet. Nerven blir
ikke redusert. Det som skjer, er at når den når klitorishodet forgreiner den
seg som et tre der inne.
Når dorsalnerven når opp til klitorishodet, den delen av klitoris som er synlig over kjønnsleppene, forgreiner den seg som et tre. 3D-bildet viser frem store nervebunter i ulike farger. Den grå linjen markerer overflaten til klitorishodet. Det grønne området, markert CC, er toppen av klitorisbeina.(3D-bilde fra studien Neuroanatomy of the clitoris)
Dorsalnerven strekker seg dessuten videre til klitorishodets
forhud og til det som kalles mons pubis eller venusberget – et område av
fettvev helt nederst på magen som ligger over underlivsbeinet.
Bildene viser også nettverket av nerver som omringer
klitoris. Disse
bakre leppenervene løper oppover langs de indre kjønnsleppene og gir følelse
til området rundt klitorishodet.
– Veldig flotte bilder
Annonse
For å lage 3D-bildene av nervene i klitoris, har forskerne
benyttet seg av kvinnelige kjønnsorganer fra to kvinnekropper
donert til medisinsk forskning.
Professor Anne Spurkland er kanskje mest kjent som immunolog, men hun er faktisk professor i anatomi - og ansvarlig for undervisning i bekkenorganer for nye medisinstudenter.(Foto: UiO)
Så har de brukt en slags super-røntgen-teknikk med såkalte
synkrotronstråler. Med denne typen røntgen kan forskere studere materialer ned
på atomnivå.
– Det er nok første gang noen har brukt denne
teknologien til å få frem slike bilder av klitoris, bekrefter Anne Spurkland,
professor i anatomi ved Universitetet i Oslo.
– Det er veldig flotte bilder i denne artikkelen. De
viser oss i detalj hvor utrolig tett med nerver det er og hvor de ulike
nervetrådene går.
Begge klitorisene som er studert, kommer fra kvinner som har
vært gjennom menopausen.
– Klitoris endrer seg gjennom livet, så dette er
kanskje ikke fullt så flott som hvis de hadde et preparat fra noen som døde da
hun var på høyden, i 20-30-årene, sier Spurkland.
– Men dette er det beste vi kan få til.
– Sjokkerende at dette ikke er allmennkunnskap
Det er absolutt ikke den første kartleggingen av
klitoris sin nervetilførsel, påpeker Nina Brochmann, legen bak bøkene «Gleden
med skjeden» og «Avkledd – Den syke historien om kvinners seksualitet i
medisinen».
– Kunnskapen om den dorsale klitorisnerven og dens
forløp har vært kjent i flere hundre år, sier Brochmann.
Anatomibøker fra 1800-tallet var grundigere på kvinnelig
seksuell anatomi enn de Brochmann selv brukte rundt 2010, forteller hun. Studien
fra 1998, den som viste at klitoris var et stort indre nytelsesorgan,
gjenoppdaget dermed det man egentlig allerede visste, ifølge Brochmann.
– Det sjokkerende er at dette ikke var
allmennkunnskap. Det er ingen annen måte å forklare det på enn at tabuer
fortsatt eksiterer rundt kvinnelig seksualitet.
Annonse
Men den nye studien har brukt en ny og detaljert bildemetode.
– Den har utrolig fine og forståelige 3D-bilder av
nervenes forløp, sier hun.
Også har de funnet ut litt nytt om nervene også, som kan ha
noe å si blant annet for operasjoner i underlivet.
Ny kunnskap som kan gi bedre kirurgi
Det at den dorsale klitorisnerven strekker seg helt til
området over underlivsbeinet, er ny kunnskap, ifølge Brochmann og Spurkland.
– Det betyr at seksuell stimulering kan starte
her, sier Spurkland.
– At det gir mening å gni bekkenet mot hverandre
som del av stimuleringen.
Det betyr også at hvis man skjærer i denne tynne huden, så
kan nerver og følelse i klitoris bli skadet, påpeker Brochmann.
Bilde A viser at dorsalnerven, i gult, strekker seg helt til venusberget (den øverste røde pilen) og til klitorishodets forhud (den nederste røde pilen). Den lille, svarte b-en står for blæra, v står for vagina, og r står for rektum. Bilde B er et nærbilde av det de to røde pilene peker på.(3D-bilde fra artikkelen Neuroanatomy of the clitoris)
Beskrivelsen av nervene i kjønnsleppene og at disse gir
følelse til området rundt klitorishoset og klitoriskroppen, er også ny.
Studien er en tydelig advarsel til alle som får lyst til å
fikse litt på kjønnsleppene sine med såkalt labiaplastikk, mener Spurkland.
– Å dandere dem og klippe dem ned – da spiller man
hasard med sin egen seksuelle funksjon.
Forskerne bak den nye studien viser til at labiaplastikk har
økt betraktelig de siste årene. De råder kirurger til å oppdatere seg på de nye
funnene om nervene i klitoris.
Annonse
Forskerne håper også at den nye kunnskapen kan hjelpe
kvinner utsatt for kjønnslemlestelse og gi bedre resultater i
kjønnsbekreftende kirurgi og behandling av vulvakreft.
Penis og klitoris er ganske like
Den nye studien bekrefter ellers likhetene mellom mannlige
og kvinnelige kjønnsorganer, mener Spurkland.
– Den viser veldig fint noe som det er på sin
plass å kunne vise – nemlig at mannlige og kvinnelige kjønnsorgan er ganske
like hvis man bare sammenligner bit for bit.
Det er den kraftige nerven som kalles nervus pudendus, som går
ut av bekkenet, som til slutt blir dorsalnerven – den som gir nytelse – i penis
og klitoris. Før den kommer så langt, har den gitt nervegrener til blant annet
bekkenmuskulatur og endetarmen, og til området mellom endetarmen og kjønnsorganet.
– Når vi sitter, så sitter vi på denne nerven,
forklarer Spurkland.
– Menn som sykler lenge i ett strekk, kan få forbigående lammelse
i denne nerven, som altså skal ut til penis. Jeg har ikke hørt om dette hos
kvinner, men ut ifra denne studien så ville det være et relevant spørsmål å
stille, om dette også rammer kvinnelige syklister.
Ikke rart at få får orgasme ved kun penetrering
Spurkland tror mange yngre vet mye mer om klitoris i dag enn
eldre generasjoner. Bøker som «Gleden med skjeden» har gjort en forskjell, mener
hun.
Lege og forfatter Nina Brochmann ønsker seg flere studier av effekten på opphisselse og orgasmefunksjon etter underlivskirurgi som kosmetiske operasjoner, operasjoner for urinlekkasje og underlivsprolaps.(Foto: Astrid Waller)
– Men jeg må si, det som forundrer meg, er at det
fortsatt virker som om folk som har en klitoris, ikke skjønner at de selv må ta
ansvar for å stimulere den for å være sikker på å oppnå orgasme, sier
professoren.
Den nye studien viser tydelig at det ikke er rart at svært
få kvinner opplever orgasme utelukkende ved penetrering, påpeker hun.
Brochmann håper studier som denne gjør at flere leger blir
inspirert til å oppdatere seg på klitoris.
– Det største problemet i dag er ikke at
klitoris forskes for lite på. Det er at det vi kan, ikke læres bort på
medisinstudier eller i stor nok grad er kjent blant urologer, gynekologer og
plastiske kirurger som skjærer i kvinners underliv, sier hun.
Annonse
Spurkland er ansvarlig for undervisning i bekkenorganer for
nye medisinstudenter ved Universitetet i Oslo. Utvikling av kjønnsorganene er
en av tingene som står på agendaen.
– At nervus pudendus leverer nerver til
kjønnsorganene, underviser vi selvsagt om, men detaljene i når den kommer frem til
klitoris, det har vi kanskje ikke vært så tydelige på, sier hun.
– Så jeg får vel skjerpe meg! Og da er denne nye
studien gøy å henvise til.