Overgangen fra gammel til ny teknologi kan være brutal. 

I Lena Hylvings undervisning gjør hun det motsatte – og det er like vanskelig. Det gjør studentene bedre rustet til å forstå hvordan overgangen mellom teknologier kan føles for andre, mener hun.

– Vi måtte google hvordan den fungerer, forteller Deniz Sæther-Mehmetoglu leende.

Han er informatikkstudent og tar faget Digital økonomi, organisering og ledelse som Hylving er ansvarlig for. 

Lena Hylving forsker på hvordan digital teknologi, særlig kunstig intelligens og algoritmer, påvirker arbeid, organisasjoner og samfunnet.

– Ifølge ChatGPT må du holde pennen i 45-graders vinkel

Hun ville undersøke hva som skjer når Deniz og de andre studentene skulle løse en oppgave sammen og skrive ned resultatet med et penneskaft med splitt.

Det viste seg å være alt annet enn enkelt.

Sæther-Mehmetoglu forteller at de glemte oppgaven. I stedet måtte de finne ut hvordan de kunne skrive forståelig – uten å søle for mye.

– Ifølge ChatGPT må du holde pennen i 45-graders vinkel. Men ChatGPT sa at vi skulle holde den i feil retning, så den tok feil, sier han.

– Hva lærte dere?

– Vi så at det ble veldig vanskelig å løse oppgaven når teknologien ikke fungerte, eller når vi ikke kjenner verktøyene, sier han.

– Det var vanskeligere enn det ser ut

Stort bedre gikk det ikke med skrivemaskingruppen.

– Vi klarte ikke å sette inn arket. Det er rart å tenke på at dette er teknologi som bestemor mestrer. Jeg pleier å hjelpe henne med mobilen, men her ville rollene vært snudd, sier Håkon Jære Johannessen.

– Jeg får litt mer sympati med bestemor, legger han smilende til.

Frustrasjonen vedvarte etter at arket var satt på plass. Bokstavene satte seg fast i hverandre, særlig hvis de skrev fort. Og hva gjør man egentlig hvis man skriver feil?

– Hvordan var det å skrive med den gamle teknologien?

– Det var veldig gøy. Jeg har alltid lurt på hvordan det var. Det var mye vanskeligere enn det så ut som, sier Jære Johannessen.

Begge mener at oppgaven lærte dem at andre teknologier kan være vanskelige å mestre. Det er også et av poengene med oppgaven, mener Hylving.

Hvorfor er det ratt i en bil? Det kunne vært joystick

Forskeren fattet interesse for overgangen mellom teknologier da hun jobbet i Volvo. 

Selv om dashbordet ble digitalt hadde selskapet fortsatt egne klokke-ansvarlige: De som tidligere jobbet men en spesifikk del av dashbordet. 

Hun mener at bedrifter som skal omstille seg har en tendens til å glemme den menneskelige siden av teknologi-overganger. Derfor er det viktig at studentene får denne erfaringen.

– Vi kan stille spørsmål ved mange typer teknologi. I en bil er det ratt. Det kunne like gjerne ha vært en joystick, sier Hylving.

Hun mener at det er viktig å forstå hvorfor teknologien er som den er og hvordan nyvinninger kan tas i bruk på best mulig måte.

Dagens tastatur er laget for at skrivemaskinen skal fungere

– Ta måten et tastatur er utformet på. Rekkefølgen på bokstavene er satt sammen slik at de gamle skrivemaskinene ikke skulle henge seg opp. De bokstavene som skrives ofte skulle ikke stå for tett. 

Til tross for at dagens tastaturer ikke har dette problemet, er rekkefølgen den samme.

– Bokstavene vi bruker oftest burde stå lett tilgjengelig, men det er veldig vanskelig å endre på nå. Det som var praktisk med tidligere teknologi, påvirker oss fortsatt i dag, sier hun.

4 ting vi bør tenke på når ny teknologi innføres

Ifølge Hylving er det flere ting vi bør være oppmerksomme på i overgangen mellom teknologier:

1. Arven etter gammel teknologi, slik som rekkefølgen på bokstavene på tastaturet.
2. Hva som er mulig å gjøre: I dag kan vi skrive, og sende, beskjeder i samme verktøy.
3. Hvilke ressurser som kreves av ulike typer teknologier. Det kan være materialer, slik som papir til skrivemaskiner, blekk til fyllepenner eller sosiale ressurser som kunnskap og erfaring.
4. Tankevirksomhet: Det var vanskelig å endre på skrevet tekst i gamledager. Derfor måtte de tenke på budskapet før de begynte å skrive. Samtidig blir det du skal formidle internalisert på en helt annen måte, nettopp fordi det krever mer tankevirksomhet.

– Dette er perspektiver jeg prøver å formidle. Når studentene får oppleve annen teknologi fysisk, husker de det på en helt annen måte, sier Hylving.

– De har aldri opplevd å måtte spole tilbake en film

Det fysiske møtet bidrar til helt andre diskusjoner i klasserommet. Da er studentene bedre i stand til å snakke sammen om hva ny, og gammel, teknologi fungerer godt til, og hva som ikke fungerer.

– Mange av studentene er digitalt innfødte. De har aldri opplevd å måtte spole tilbake en film. Hvis man ikke har opplevd utfordringer med teknologien er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det er for andre. Det er viktig erfaring når de kommer ut i arbeidslivet, sier Hylving.

– Vi trenger studenter som forstår at digitalisering og ny teknologi ikke er løsningen på alt. Vi må ha med oss det menneskelige perspektivet, utdyper forskeren.

Derfor får studenter som innenfor digital økonomi, organisering og ledelse ved Universitetet i Oslo denne undervisningen.

Fant en død mus i den ene skrivemaskinen

Å finne utstyr til denne undervisningen var heller ikke så enkelt. 

Hylving forteller at hun fant en død mus inne i den ene skrivemaskinen. Flere av dem mangler blekkbånd, og det er ikke å få kjøpt. I tillegg er de blytunge, og derfor besværlige å flytte på.

– Alt trenger litt kjærlighet, sukker hun oppgitt. Men det har jeg ikke rukket, for disse har jeg nettopp fått tak i.

Hun håper å finne en samler eller en skrivemaskinekspert, som fortsatt forstår den gamle teknologien og som kan hjelpe henne med å finne blekkbånd.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hva skjer med oss når fuglene synger innendørs?

• 

  – Små barn uten språk og barn med særskilte behov er spesielt utsatt

• 

  Forskerne har oppdaget hvorfor fugler bruker plast i reirene

• 

  Utroskap handler ikke bare om sex: Sissel Gran har ett råd hun pleier å gi

• 

  1 av 4 elever er lite motivert. Dette anbefaler forskerne

• 

  Språkvansker gir også matteutfordringer

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER