Ei skjære betrakter det som må være et lite festmåltid for en sulten kråkefugl. 

I to små groper i gressplenen ligger det to egg. Hvert egg en passende munnfull. Det er bare å hoppe frem og forsyne seg.

Men skjæra nøler. Studerer først det ene reiret, så det andre. Det er noe som ikke stemmer. I det ene reiret ligger det noe rart under eggene. Plast.

Det skjæra ikke vet, er at den deltar i et vitenskapelig forsøk.

Frykten for det ukjente

Det er forskerne Tore Slagsvold fra Universitetet i Oslo og Magne Husby ved Nord Universitet som har laget de to reirene for å friste skjæra. 

De vil vite om plastbiter i fuglereir påvirker hvorvidt egg og fugleunger blir oppdaget og spist av sultne jegere. Som kråker og skjærer.

– Kråkefugler er veldig sky. De er skeptiske til alt som er nytt. Legger man ut mat til dem, kan de sitte og speide lenge før de kommer ned på brettet og tar det. De vil ikke risikere noe, sier Slagsvold.

Han har forsket på fugler i over femti år og er særlig opptatt av adferd og evolusjon. 

Det vakte oppsikt da han og forskere han samarbeidet med nylig kunne vise hvordan småfugl dekorerer reirene sine med fuglefjær for å holde andre fugler unna.

Tar feil av materialene

De løse fjærene får reiret til å se ut som et åsted. Et sted det er best å holde seg unna, i tilfelle voldsutøveren vender tilbake. 

– I våre forsøk så vi at fugler på jakt etter bosted, unngikk fuglekasser der vi hadde lagt inn slike fjær. Kanskje ble de usikre på om det hadde vært en røyskatt på ferde. Du kan jo tenke deg selv om du skal inn i en mørk hule. Da er du usikker på hva som venter på deg der inne, sier Slagsvold.

Men det er ikke bare fuglefjær som bygges inn som pynt i reiret. Stadig flere fugler, særlig i byene, legger plastavfall inn i reirkonstruksjonen.

– Vi er ikke sikre på hvorfor, men det er mulig at fuglene tror plasten vil virke isolerende. Vi ser at de bruker både hele biter av plast, og kruller, sier forskeren.

Kruller er små, krøllete eller spiralformede biter eller tråder, som gjerne stammer fra nedbrutt plastemballasje, plastfolie eller snorer og fiskeredskap. 

For de reirbyggende fuglene kan de ligne på hår eller gress, og slik feilaktig bli tatt for å være et isolerende byggemateriale i reiret.

Plasten gir foreldrene verdifull tid

Nå vil Slagsvold og Husby undersøke om plasten har noe å si for jegere som er ute på jakt etter egg og unger. 

Kan plast i reir gjøre at kråkefugler venter lenger før de plyndrer reiret?

– Man vil kanskje tro at plast i hvitt eller skarpe farger gjør at reirene blir lettere å oppdage. Men vi var også spente på å se om kråkefuglene var redde for plast. I så fall vil jo fuglene som putter plast i reiret ha en fordel.

Det er for å finne ut dette at Slagsvold og Husby har laget de kunstige reirene i gressplenen denne maidagen. Et kamera er satt opp for å fange opp hva som skjer.

Skjæra på gressplenen har stått lenge og studert reirene. Til slutt bestemmer den seg, hopper bestemt frem og tar et egg i nebbet. Fra reiret uten plast.

Forskerne gjentar forsøket i den samme hagen etter noen dager. Selv om skjærene nå bruker mindre tid på å bestemme seg, bruker de likevel lengre tid om det ligger plast i reiret.

– Forsøkene viste at skjærene tar eggene fra reirene uten plast først. Reir med plast ble plyndret senere enn kontrollreir. Skjærene nøler, fordi plasten er et nytt og mistenkelig element, sier Slagsvold.

Dette kan, i teorien, gi fugler som bruker plast i reirene en fordel. Ungene deres overlever, fordi naboen som ikke bruker plast blir plyndret først. 

Eller fordi den ekstra tiden skjæra bruker på å bestemme seg, gir foreldrene tid til å komme tilbake til reiret og forsvare det.

Vil naturlig seleksjon gjøre plast populært?

Men om dette vil føre til at alle fugler vil bruke plast i reirene i fremtiden, vil ikke forskerne skrive under på.

– Det er lettere å oppdage reir med plast. Hvis plast blir svært vanlig i fuglereir, vil ikke dette lenger representere noe nytt eller skummelt for reirplyndrerne. Seleksjonen vil dermed motarbeide bruk av plast, sier Husby.

Slagsvold minner om at evolusjon tar lang tid, og at det er kompliserte mekanismer i sving. Det er heller ikke studert om det er noen sammenheng mellom bruk av plast i reir og svingninger i fuglebestandene.

– Det er nok andre forhold som er mye viktigere. Somrene er for eksempel veldig forskjellige når det kommer til mattilgang. I fjor hadde vi en veldig varm vår som førte til en mismatch i forhold til klekking av insektlarver. Det ga høy dødelighet hos blåmeis og kjøttmeis. Slike ting er mye viktigere enn om det ligger noen plastbiter i reiret, sier Husby.

Forskerne vil gjøre flere forsøk

Det betyr ikke at problemstillingen ikke kan være relevant i en evolusjonær sammenheng. 

Slagsvold har et ønske om å gjøre forsøk der man ser på betydningen av plast i måkereir.

– Det er ganske vanlig at måkene putter plast i reirene sine. I en måkekoloni, der måkene må forlate reirene for å skaffe mat, vil en forsinkelse selv bare på noen få minutter før reiret bli plyndret, kunne gi måkene tid til å komme tilbake og forsvare reiret. Å studere en måkekoloni vil derfor gi oss kunnskap om hvor relevante våre resultater er for naturlige forhold, sier Slagsvold.

Referanser:

Tore Slagsvold og Magne Husby: Birds Decorating Their Nests With Plastic May Suffer Less Egg Depredation by Corvids. Ecology and Evolution, 2026. Doi.org/10.1002/ece3.72966

Magne Husby og Tore Slagsvold:  The Neophobia Hypothesis: nest decoration in birds may reduce predation by corvids Royal Society Open Science, 2025. Doi.org/10.1098/rsos.250427

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Utroskap handler ikke bare som sex: Sissel Gran har ett råd hun pleier å gi

• 

  1 av 4 elever er lite motivert. Dette anbefaler forskerne

• 

  Språkvansker gir også matteutfordringer

• 

  – Jeg vil bare være Jimmy igjen

• 

  Slik kan skolen løfte elevene som starter med færrest muligheter

• 

  En studie på epilepsimedisinen valproat fikk alarmen til å gå

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER