Verdens største pingvinart er utrydningstruet på grunn av klimaendringer, melder Verdens naturvernunion. 

Keiserpingviner lever i kolonier langs hele kysten av Antarktis og er det eneste dyret som hekker der om vinteren. 

Verdens naturvernunion meldte 9. april at statusen til keiserpingviner endres fra nær truet til sterkt truet på den internasjonale rødlista. Det er en liste over verdens truede dyrearter som lages av Verdens naturvernunion (IUCN).

Keiserpingviner er avhengige av fast sjøis for å fostre opp ungene sine. Men sjøisen er i endring. 

Klimaendringer skaper problemer 

Andrew Lowther er forsker ved Norsk Polarinstitutt og er ekspert på marine pattedyr og sjøfugl. 

Han har selv vært i Antarktis flere ganger og jobbet med pingviner, spesielt på Antarktishalvøya.  

Han har enda til gode å legge hånden på en keiserpingvin, men er godt oppdatert på situasjonen for de ikoniske dyrene. 

– Vi har hatt nok bevis som tyder på at klimaendringer er et problem for keiserpingviner en god stund nå. 

Ruger fram egg i vinterkulda

Keiserpingvinene legger eggene sine på fast sjøis tidlig i mai, som er om høsten i Antarktis. 

Om vinteren er det hannene som ruger fram eggene i to måneder uten å spise, mens uværet herjer. De klumper seg sammen for å holde varmen, ifølge Store norske leksikon. 

Hunnene kommer tilbake når eggene er klekket. Da er det hannens tur til å dra til havs og spise. Familien finner så sammen igjen og fostrer opp ungene til de er klare for å legge på svøm rundt desember. 

Har ikke utviklet fjær

– Midt på vinteren er det mye sjøis. De voksne går i land og legger eggene sine. Deretter er de avhengige av at denne isen forblir intakt til ungene har mistet dunet sitt og fått sin første fjærdrakt, forteller Andrew Lowther. 

Dunet som ungene har, er ikke vanntett. 

– Det er som når vi har på oss en dunjakke. Blir den våt, er den ubrukelig. 

Ungene kan dermed ikke gå ut i vannet før de har fått sin første fjærdrakt. 

– Det har gått bra opp igjennom historien. Pingvinene har timet det godt, slik at ungenes primærfjær har vokst ut og utviklet seg til begynnelsen av sommeren, når sjøisen brytes opp. Da kan de hoppe i vannet og reise. 

Det forskere ser nå, er at sjøisen dannes senere og bryter opp tidligere, i noen tilfeller før pingvinungene er ferdig med å utvikle fjærene sine. 

– Det betyr at ungene blir kastet ut i vannet og drukner. 

Kolonier forsvant

Ved hjelp av satellittbilder har forskere sett kolonier som forsvinner idet isen bryter opp. 

I 2022 observerte forskere at fire av fem kolonier gikk tapt i det sentrale og østlige Bellingshausenhavet. Isen ble borte før ungene hadde fått ordentlige fjær. Studien ble publisert i Communications Earth & Environment. 

– Jeg ble helt sjokkert. Det er vondt å tenke på at disse søte, dunete ungene dør i stort antall, sier Peter Fretwell, som ledet studien til The Guardian. 

Mer variasjon i sjøisen

En annen faktor som skaper problemer for keiserpingviner, er økt variasjon i konsentrasjonen av sjøis, sier Lowther.

Hvis sjøisen oppfører seg forutsigbart fra år til år, er det lettere for de voksne å håndtere. De vet hvor langt de kan reise ut på havet og hvor langt det blir å reise hjem. 

Når sjøisen blir mer variabel, er det vanskeligere for de voksne å planlegge turene sine og beregne når det er best å legge egg. 

Den økte variabiliteten er mest synlig i Dronning Maud Land, men Lowther sier at problemene gjelder rundt hele kysten av Antarktis. 

Ser etter møkk på snøen

At keiserpingvinen nå regnes som sterkt truet, kommer av beregninger som tilsier at populasjonen vil halveres innen 2080-tallet. 

Basert på satellittbilder, er det estimert at bestanden har gått ned med ti prosent mellom 2009 og 2018, noe som utgjør 20.000 færre pingviner. 

Spesielt forskere fra British Antarctic Survey har fulgt situasjonen ved hjelp av satellittbilder, forteller Lowther. 

– Problemet med satellittbilder, er at dyrene hekker om vinteren. Det er mørkt, og været er fryktelig. Det er ikke lett å se selve dyrene på bildene. 

Forskerne ser etter merker fra avføring på snøen og forsøker å estimere antallet pingviner ut fra det. Det er vanskelig, sier Lowther, men trenden er tydelig.

 – Det går nedover. 

Håper på mer støtte til forskning

Vil det gjøre noen forskjell at keiserpingviner har fått status som sterkt truet? 

Ja, mener Andrew Lowther. 

– Vi har visst om denne trenden og har ropt ut om det en stund. 

Lowther sier forskere har ønsket penger til å tette kunnskapshull om bestanden. For eksempel for å undersøke om koloniene virkelig forsvinner, eller om det kan være at de etablerer seg et annet sted. 

– Vi vet hvordan vi kan gå inn på bakken og samle inn denne informasjonen. Men pengene og den politiske viljen har ikke vært til stede. 

Dette kan endre seg nå, håper han. 

Det er ikke bare keiserpingvinen som har fått endret sin status på rødlista. 

Antarktisk pelssel har gått fra å være oppført som livskraftig til sterkt truet. Populasjonen er redusert med mer enn 50 prosent mellom 1999 og 2025. Økende havtemperatur driver maten deres, krill, dypere ned i havet. 

Sydlig sjøelefant har fått sin status endret fra livskraftig til sårbar. Selene har blitt hardt rammet av fugleinfluensa. 

LES OGSÅ

Verdens største isfjell har gått på grunn. – Det blir spennende å se hva som skjer nå

Forskere har oppdaget en hittil ukjent fisk i havet utenfor Antarktis. Hva vet vi egentlig om det isdekte kontinentet?