YouTube er blitt en populær plattform for mange med psykiske lidelser. Her kan de legge ut egne opplevelser, og diskutere ulike sider ved en hverdag med en diagnose.

Men hvordan snakker de om livet og lidelsen, og er det godt for noe? Nå har forskere ved NTNU og Universität Basel sett på hvordan 39 personer med bipolare lidelser fremstiller livet og diagnosen på YouTube.

– Vi ville undersøke hvordan diagnosen bipolar lidelse fremstilles i personlige videoer på YouTube. Mest så vi på deres egne erfaringer og reaksjoner på diagnosen, sier førsteamanuensis Lucas Bietti ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Han står bak en ny undersøkelse i samarbeid med forsker Eric Mayor fra Universität Basel i Sveits.

Stadig flere forskere ser på hvordan psykiske lidelser fremstilles på YouTube. Men ingen har tidligere spesifikt sett på fremstillingen av bipolar diagnose der.

Personlige historier

– Folk som forteller om bipolaritet på YouTube, byr oftere på detaljerte og personlige historier enn det som er vanlig å se på andre sosiale medier, sier Bietti.

Ofte handler innslagene om behandling, og da særlig medisinering og psykoterapi. Stort sett blir dette omtalt som positivt.

– Men flere nevner også bivirkninger og utfordringer med å følge behandlingen, sier Bietti.

For andre med slike lidelser kan det så klart være nyttig når noen snakker om dette.

Ikke bare negative sider ved lidelsen

Men mange ulike temaer kommer opp når folk med bipolare lidelser diskuterer. Hverdagen er ikke alltid enkel, men langt fra alt er negativt heller.

– Den største gruppen opplever det å få en bipolar diagnose som negativt. Men noen er også positive til det. Andre kan benekte det, sier Mayor.

Noen personer avslutter til og med behandlingen med medisiner eller terapi for å bevare en identitet de setter pris på. Denne er gjerne knyttet til maniske symptomer.

Forhold til andre sentralt

Utfordringer finnes det nok av.

– Mange opplever store følelsesmessige, sosiale og økonomiske konsekvenser av lidelsen. Det inkluderer skyldfølelse, tap og stor belastning på forhold til andre mennesker, sier Mayor.

Forhold til andre står ofte sentralt. Folk med bipolare lidelser kan se på andre mennesker både som en støtte og som en stresskilde.

– Noen ganger blir relasjoner til andre mennesker koblet til hvor sykdommen kommer fra. Det gjelder genetikk og arv i familien, sier han.

YouTube-vitnesbyrdene nevner ofte både stigma og selvstigma knyttet til lidelsen. Dette påvirker både personene selv og familiene deres.

Selvstigma er når en person som opplever stigmatisering fra omgivelsene, begynner å tenke like negativt om seg selv. 

Kan fungere som støtte mellom likepersoner

Historiene på YouTube er altså både sammensatte og innholdsrike.

Forskerne mener studien viser at YouTube har potensial som plattform for støtte mellom likepersoner, og for å øke bevisstheten rundt psykisk helse.

Denne innsikten kan være nyttig for både helsepersonell, forskere og målrettede informasjonskampanjer. 

Men forskerne peker også på behovet for mer forskning på hvordan sosiale medier påvirker bevisstheten rundt psykisk helse.

Referanse: 

Eric Mayor og Lucas M Bietti: A Social Media Study of Portrayals of Bipolar Disorders on YouTube: Content and Thematic Analyses. J Med Internet Res, 2025. Doi: 10.2196/67129

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Disse ungdommene får oftere angst og depresjon

• 

  Skjeletter viser vold: Vikingene i Norge døde mer brutalt enn vikinger andre steder

• 

  – Dette er svært viktig for å forebygge drukning

• 

  Villbier er sterkt truet

• 

  Kan roboten Pepper bli assistenten i klasserommet?

• 

  Slik kan liten, nyttig alge hjelpe oss

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER