I fire år har forskere jobbet med å utvikle en merkeordning som tydeligere kan vise hvor bærekraftig en matvare er. 

Ikke bare når det gjelder næringsinnhold, men også klima, arealbruk, biologisk mangfold og sosiale forhold i produksjonen, for å nevne noen.

Nå er de første resultatene kommet, og forskerne kunne gi et tydelig svar: 

Ja, det er mulig å rangere mat ut fra ernæring, miljø og sosial bærekraft på en vitenskapelig og rettferdig måte. 

Spørsmålet nå er hvordan denne kunnskapen best kan tas i bruk.

Velger vi bærekraftig når vi handler?

Forskning viser at vi liker tanken på å handle bærekraftig, men i butikken styres de fleste av oss av helt andre ting.

– Pris, vaner og tilgjengelighet trumfer bærekraft for de fleste av oss, sier professor Frode Alfnes. Han jobber både på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet og  Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. 

Han peker på to hovedgrupper: 

1. Det grå flertallet, som tar raske, praktiske valg styrt av pris og vaner.
2. Og Det grønne mindretallet, som prioriterer klima, dyrevelferd eller lokal mat. 

Skal et nytt merkesystem fungere, må det være intuitivt, lett å forstå og inngå i bredere endringer i politikk og praksis, mener han.

Flere merker, ingen skårer bærekraft på en helhetlig måte

Vi har allerede flere ulike merker: Nøkkelhullet, Økologisk, Fairtrade og klimamerking på varer vi finner i butikken. 

Ingen av dem gir en totalvurdering av bærekraft, og flere land mangler en felles løsning.

EU arbeider med et nytt system, men både politiske og faglige utfordringer har gjort arbeidet krevende. 

Derfor er merkeordninger slik det som utvikles av forskingsprosjektet NewTools viktige. De kan bli byggesteiner for det som kan bli fremtidens merking.

Hvordan kan vi skåre bærekraft på en rettferdig måte?

I prosjektet NewTools har forskerne jobbet grundig for å velge indikatorer som både gir et helhetlig bilde og unngår overlapp. 

Arbeidet har inkludert gjennomgang og statistiske analyser av store datasett, samt vurderinger av hva som faktisk er relevant for norske forhold.

Rammeverket består av tre hoveddeler.

1. Ernæring: Basert på norske kostråd og videreutvikling av merkeordningen Nutri-Score.
2. Miljø: Består av åtte indikatorer, blant annet klimagassutslipp, arealbruk, biologisk mangfold og overgjødsling.
3. Sosial bærekraft: Dekket av elleve indikatorer som vurderer arbeidsforhold, rettigheter, sikkerhet og levekår i leverandørkjeden.

Et verktøy for mer enn konsumenter

– Vi ønsker at kategoriene og indikatorene både gir et realistisk bilde av bærekraft og samtidig er praktiske å bruke i virkelige beslutninger. Det finnes ingen perfekt indikator, men med et godt rammeverk kan vi gi et langt bedre beslutningsgrunnlag enn i dag, sier Hanne Fjerdingby Olsen ved NMBU.

Selv om mange forbinder merking med butikkhyller, kan denne ordningen bli vel så viktig for andre aktører, som for eksempel:

• Offentlige innkjøpere, som ønsker klare kriterier for bærekraftige valg.
• Produsenter, som vil dokumentere bærekraft og forbedre egne produkter.
• Dagligvarekjeder, som trenger felles standarder.
• Politikere, som utformer virkemidler og reguleringer.

Flere bedrifter og offentlige instanser har etterspurt nettopp slike verktøy for å klare å ta mer bærekraftige valg.

Merking alene er ikke nok – politikken må med

Verktøy som merkeordninger er bare en del av løsningen. 

– Det må lønne seg å ta bærekraftige valg, ikke bare forventes, sier Markus Lohne Hustad fra Fremtiden i våre hender.

Bønder står ofte i en presset økonomisk situasjon. Skal de kunne legge om til mer bærekraftig drift, må rammevilkårene støtte endringene, mener han.

Blant annet må det bli bedre støtte til planteproduksjon. Politikerne må må kunne sikre inntektsgrunnlag, og det må bli et ryddigere maktforhold i verdikjeden. I tillegg trengs det tydelige politiske signaler for at bønder skal tørre å legge om, legger han til. 

Forskningen gir verktøyene, men politiske beslutninger avgjør om de kan tas i bruk, sier han.

Mot framtidens matsystem?

Prosjektet NewTools har bidratt med noe helt nytt: En helhetlig måte å vurdere bærekraft på tvers av ernæring, miljø og sosialt ansvar.

Å endre et helt matsystem er ingen enkel oppgave. Men med nye verktøy, politiske virkemidler og samarbeid på tvers av sektorer, kan vi komme nærmere en positiv endring. 

Kanskje står vi om noen år i butikken med en helt ny type merking. En som faktisk gjør det lettere å ta valg som er gode både for oss og for planeten.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Hvordan vet vi om fisken har det bra?

• 

  Kjøpesentre gir bedre helse og livskvalitet

• 

  Satelittbilder viser hvordan stormer skader skogen

• 

  Slik kan husdyr bli matprodusenter

• 

  Dette påvirker smaken på ost

• 

  Vi spiser mer cashewnøtter – det får alvorlige konsekvenser

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER