Hvor lang tid tar det egentlig å gro mose på en stein?
50 år? 80 år?
Det spør en av forskning.nos lesere, Morten Olsen Haugen.
Steinen på bildet han legger ved, er dekket av både lav, mose og lyng.
Vi gikk på leting etter svar.
Vi spør en forsker for deg!
Er det noe du lurer på, send oss en e-post på epost@forskning.no. Vi velger ut de beste spørsmålene og skriver en artikkel der vi spør en eller flere forskere om det du lurer på.
Her er bildet fra Morten Olsen Haugens skogtur.(Foto: Morten O. Haugen)
Istiden som øvre grense
Rune Halvorsen forsker på vegetasjon i naturen ved Naturhistorisk museum.
For akkurat den steinen leseren har sett, er det vanskelig å gi et svar, sier han til forskning.no.
Det eneste vi vet, er den øvre grensen.
– For 11.000 år siden var jo alt dekket med is, sier Halvorsen til forskning.no.
Men etter siste istid ble stein og fjell blottlagt over hele landet.
Da kom vekstene gradvis tilbake. I hvert fall der det var varmt, vått og vindstille nok.
Rune Halvorsen er porfessor ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Overvåket seks steiner
Allikevel kan steiner bli blottlagt på andre måter, påpeker Sigmund Hågvar til forskning.no.
Han er pensjonert professor ved NMBU.
Fjellskred, skogsarbeid eller kanskje en snublende elg, kan rive med seg mose og annen vegetasjon.
Så hvor lang tid tar det da for en naken stein å bli begrodd?
Hågvar har forsket på akkurat dette.
Annonse
Sigmund Hågvar viser forskning.no studien av vekst på steiner fra 2006.(Foto: Eldrid Borgan / forskning.no)
Regnet seg frem til et anslag
Over fjorten år fotograferte Hågvar de samme seks steinene på Vestlandet.
Sammen med kollega Yngvar Gauslaa så han hvordan steinene gradvis ble dekket av alger, lav og to forskjellige typer mose.
Så regnet forskerne seg frem til et anslag:
Fra en stein blir blottlagt til den er dekket av mose, tar det 20 år.
– Men dette er på Vestlandet i Sogn, og prosessen avhenger av klimaet. Hvis det er veldig tørt, tar det lengre tid, sier Hågvar.
Sigmund Hågvar viser oss hvordan alger, lav og mose spredte seg over en av steinene over fjorten år. De seks teinene var ikke fullstendig nakne da forsøket begynt, men til sammen mener forskerne de fikk et godt bilde av utviklingen.(Foto: Eldrid Borgan / forskning.no)
Trenger ikke røtter
Vann er nemlig avgjørende for at noe skal vokse på en stein.
For mens planter flest kan hente vann fra bakken gjennom røttene sine, må de første beboerne på en stein finne på noe annet.
– For lav og mose er det som kommer fra oversiden det aller viktigste, sier Rune Halvorsen.
Alger, lav og mose må altså fange regn eller fukt fra lufta for å drive fotosyntese.
Bare da kan de utnytte energien fra sollyset til å forvandle CO2 til næring.
Annonse
Lever i symbiose
Lav er også en snodig organisme.
For mens mose er nært i slekt med potteplantene våre, har laven mest til felles med sjampinjongen i kjøleskapet.
– Mesteparten av laven er en sopp. Iblant den
soppen vokser det alger. Og til sammen lager de en lav, forklarer Halvorsen.
Disse algene, eller noen ganger blågrønnbakteriene, lever i symbiose med soppen.