Hvor lang tid tar det før en stein blir dekket av mose?
SPØR EN FORSKER: – Det er naturens kamp i et nøtteskall, sier biolog.
Publisert
Hvor lang tid tar det egentlig å gro mose på en stein?
50 år? 80 år?
Det spør en av forskning.nos lesere.
Steinen på bildet han legger ved, er dekket av både lav, mose og lyng.
Vi gikk på leting etter svar.
Istiden som øvre grense
Rune Halvorsen forsker på vegetasjon i naturen ved Naturhistorisk museum.
For akkurat den steinen leseren har sett, er det vanskelig å gi et svar, sier han til forskning.no.
Det eneste vi vet, er den øvre grensen.
– For 11.000 år siden var jo alt dekket med is, sier Halvorsen til forskning.no.
Men etter siste istid ble stein og fjell blottlagt over hele landet.
Da kom vekstene gradvis tilbake. I hvert fall der det var varmt, vått og vindstille nok.
Overvåket seks steiner
Allikevel kan steiner bli blottlagt på andre måter, påpeker Sigmund Hågvar til forskning.no.
Han er pensjonert professor ved NMBU.
Fjellskred, skogsarbeid eller kanskje en snublende elg, kan rive med seg mose og annen vegetasjon.
Så hvor lang tid tar det da for en naken stein å bli begrodd?
Hågvar har forsket på akkurat dette.
Regnet seg frem til et anslag
Over fjorten år fotograferte Hågvar de samme seks steinene på Vestlandet.
Sammen med kollega Yngvar Gauslaa så han hvordan steinene gradvis ble dekket av alger, lav og to forskjellige typer mose.
Så regnet forskerne seg frem til et anslag:
Fra en stein blir blottlagt til den er dekket av mose, tar det 20 år.
– Men dette er på Vestlandet i Sogn, og prosessen avhenger av klimaet. Hvis det er veldig tørt, tar det lengre tid, sier Hågvar.
Trenger ikke røtter
Vann er nemlig avgjørende for at noe skal vokse på en stein.
For mens planter flest kan hente vann fra bakken gjennom røttene sine, må de første beboerne på en stein finne på noe annet.
– For lav og mose er det som kommer fra oversiden det aller viktigste, sier Rune Halvorsen.
Alger, lav og mose må altså fange regn eller fukt fra lufta for å drive fotosyntese.
Bare da kan de utnytte energien fra sollyset til å forvandle CO2 til næring.
Lever i symbiose
Lav er også en snodig organisme.
For mens mose er nært i slekt med potteplantene våre, har laven mest til felles med sjampinjongen i kjøleskapet.
– Mesteparten av laven er en sopp. Iblant den soppen vokser det alger. Og til sammen lager de en lav, forklarer Halvorsen.
Disse algene, eller noen ganger blågrønnbakteriene, lever i symbiose med soppen.
Og det er disse som fanger energien fra sollyset.
Kan ha tatt hundrevis til tusenvis av år
Men hva med steinen på forskning.no-leserens bilde?
Her har mosen vokst i et så tjukt lag at det blir jord under, ifølge Sigmund Hågvar.
Da kan lyng og andre vekster med røtter trives oppå.
Å få til dette kan ha tatt hundrevis eller tusenvis av år, tror den pensjonerte forskeren.
Men uansett hva fasit er, så det en fascinerende kamp som har blitt utkjempet på steinen, ifølge Hågvar.
Naturens kamp på en liten flekk
På en naken stein vil nemlig alger, lav og mose følge etter hverandre i en bestemt rekkefølge.
Biologene kaller det suksesjon.
– Det er naturens kamp og suksesjon i et nøtteskall, som du kan studere på en liten flekk, sier Hågvar.
Akkurat hvilke arter som slår seg ned, og i hvilken rekkefølge, avhenger av hvor steinen befinner seg, påpeker Rune Halvorsen.
Regn, vind, fukt og varme har mye å si for hvem som trives.
Geologer bruker lav som klokke
Høyt til fjells klarer bare noen få organismer seg.
Her dominerer lav.
De som har gått i fjellet, kjenner nok igjen kartlav, som fikk navnet sitt for at de minner om geografiske kart.
Slik lav vokser rundt to millimeter per år.
Kunnskapen brukes av geologer.
– De kan se på kartlav, den gulgrønne laven som er veldig vanlig på stein, for å kartlegge når steinen har kommet frem fra breen, sier Halvorsen.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
