Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har montert kamerahalsbånd på flere elger i Norge.
Nå kan vi se hva elgene spiser og driver med, ut fra deres egne bilder.
Tre elgokser filmet seg selv på øya Vega i fem dager i juli 2022. De viser minutt for minutt hva kostholdet består av.
Ganske nytt
– Kamerasendere har eksistert i noen år, men mest som utprøvingsteknologi. Det er først de senere årene vi har begynt å bruke det i noe større omfang, sier Christer Moe Rolandsen, som er seniorforsker i NINA.
Siden 2017 har over 20 elger samlet videoklipp med kamerahalsbånd. Det lar forskerne se hva elgene gjør gjennom døgnet til ulike årstider.
– Vi ser at dette kan gi veldig interessante data. Selv det å fotfølge dyrene og observere på avstand, ville ikke gjort det mulig å skaffe data med et slikt detaljnivå og kvalitet, sier Rolandsen.
Forskerne ved NINA er allerede i gang med et nytt prosjekt. De har begynt å gjøre videoopptak fra flere elg i tre deler av landet.
Håpet er at det skal gi bedre svar på hvorfor elger i sør har gått ned i vekt.
Videoer fra det nye prosjektet viser elg og hjort som er merket med kamerahalsbånd i ulike deler av Norge. (Video: Christer Moe Rolandsen/ NINA)
Avslørte kostholdet
Elgene på Vega hadde fått montert på seg et kamerahalsbånd som gjorde filmopptak hvert tredje minutt i fem dager. Deretter ble halsbåndene fjernet fra dyrene med en automatisk utløsermekanisme, og dataene kunne analyseres.
Forskerne registrerte hva slags planter som ble spist og gjorde kjemiske analyser av maten. Beiteplantene ble samlet inn ved å følge samme sporløype som elgene.
De tre elgoksene spiste totalt 25 forskjellige vekster.
De spiste aller mest av selje, som utgjorde halvparten av kosten.
Ni typer planter utgjorde 95 prosent av kosten. Dette var selje, bjørkeløv og bjørkekvister med løv, mjødurt, rogn, osp, høymol, bukkeblad og gresseng.
Fornuftige i matvalget
Studien på Vega viste at elg spiser vekster som tilsvarer
næringsbalansen i selje. En tilsvarende tendens til å balansere proteiner,
fett og karbohydrater ble funnet hos vinterbeitende elg i Sverige.
– De synes å være fornuftige med seg selv og ha en
iboende evne til å velge vekster som er bra for seg, sier Rolandsen.
Annonse
– Det var nærmest som at de tilpasset fra måltid til
måltid. Om elgen hadde et måltid med lite protein, valgte den et med mer
protein neste gang.
Ei elgku møtte denne unge oksen i Selbu i Trøndelag.(Bilde: Skjermdump/ NINA)
– Mye spising og hviling
Forskerne fikk også oversikt over hva elgene driver med gjennom dagen.
Elgene på Vega brukte rundt 25 prosent av dagen til å spise.
Forskerne registrerte også at elgene gikk sju prosent av dagen og sto ti prosent av dagen.
De drøvtygde omkring 40 prosent av dagen og sover og hviler 20 prosent av tiden. Andre ting, som å drikke, stelle seg og være sosial, brukte de en prosent av dagen på.
– Det er veldig mye spising og hviling. Det er sånn sett kanskje et litt kjedelig liv. Elgen spiser, drøvtygger maten og slapper av, sier Rolandsen.
Iblant ser forskerne mer sjelden adferd, som at elgene springer unna ting, spiser møkk, slikker på saltstein og spiser på planter som sjeldnere er en del av kosten.
Ser andre elger på filmene
På flere av filmene har elgene filmet andre elger som er i
nærheten. Hvordan er det med det sosiale livet?
Kanskje er elgene på Vega litt mer sosiale enn det som er
typisk.
– Det var flere okser som gikk sammen og filmet hverandre, sier Rolandsen.
Annonse
Elgen er det minst sosiale av hjortedyrene vi har i
Norge.
– Den er ikke så avhengig av å sosialisere med andre,
bortsett fra elgkyrne som er sammen med sin egen kalv. På vinterstid observeres
de oftere i større grupper.
Da er det antagelig fordi vinteren gjør at de tvinges til å
bruke en mindre del av landskapet enn om sommeren. Da har de en fordel
av å gå i hverandres spor i dyp snø.
Videoopptakene kan også gi oss bedre kunnskap om hvor ofte
elger egentlig møter og henger med hverandre.
Økt
konkurranse om maten mellom elg og hjort?
I det nye prosjektet har forskere
satt kamera på flere elger i tre områder.
Det ene er i grenseområdene mellom Vestfold, Telemark og
Buskerud. Det andre området er i Trøndelag og det tredje i Troms.
Forskerne har også merket noen hjort i de to sørligste
områdene.
– Særlig i deler av Sør-Norge har hjorten økt i antall
og utbredelse. Den er i ferd med å bli den mest tallrike arten i flere kommuner
som for bare noen år siden var dominert av elg, sier Rolandsen.
Mange spør seg hvorfor - og hvor stor konkurranse det nå
blir om maten mellom elg og hjort, sier han.
Det kan være at hjorten er bedre
til å utnytte at somrene blir varmere og vintrene kortere.
– Deler av
forskningsspørsmålene her knytter seg også til beiteskader i skogen og hvordan
ulike typer skogbruk påvirker mattilbudet til elg og hjort.
Annonse
En hjort filmet seg selv mens hun stelte kalven i Larvik.(Skjermdump/ NINA)
Foreløpig ser det ut til at elgene i de tre nye områdene
har en litt annen meny enn elgene på Vega.
Det varierer en del fra elg til elg, men det vanligste er
bjørk og blåbærlyng, sier Rolandsen.
Selje og vier var på tredjeplass.
Andre planter som er relativt vanlige i kosten, er rogn og noen urter, einer, furu, store bregner, bringebær,
geitrams, vannplanter og papirlav som henger på grantrær.
– Tilbudet av
beiteplanter og dietten til ulike elger er forskjellig mellom de tre områdene,
men vi må samle mer data før vi kan si mer om det.
Hvorfor har elg i sør gått ned i vekt?
Et spørsmål forskerne håper å finne bedre svar på, er hvorfor
elgene i sør har gått ned i vekt og er i dårligere hold enn elgene i nord.
De tre områdene der elger har fått kamerahalsbånd, har elgbestander i god, middels og dårlig form.
Forskerne vet allerede noe. Varme temperaturer i juni er
negativt for elgen og er koblet til lavere vekt. Det har også noe å si hvor
mange elger som skal dele på maten i et område.
Hvorfor en varm vår og sommer, og særlig juni, er negativt,
er foreløpig uklart.
Det kan føre til dårligere kvalitet på
maten. Det er også mulig at elgen opplever mer varmestress eller mer parasitter. Elgen kan bli slapp, eller den må bruke energi på å bli kvitt varme og kan dermed spise mindre.
Kamerahalsbåndene tar 30 sekunders-videosnutter noen ganger i døgnet gjennom året.
Elgene med kamera er også utstyrt med en aktivitetsmåler. Målet
er at disse dataene kan kobles med videosnuttene.
– Det vi ser at elgen gjør på video, kan brukes til å
kalibrere aktivitetsdataene som vi får gjennom hele døgnet, sier Rolandsen.
– Forstår vi koblingen mellom de to godt nok, kan vi
oversette aktivitetsdataene til beiting, hviletid og så videre og bruke dette
som utgangspunkt for å finne svar.
