Når en hagesnegl møter en annen, trekker de begge fram en kårde – penis. Så starter fektekampen.
Snegler er hermafroditter, altså både hun og han samtidig. Derfor må seksuell aktivitet starte med å finne ut hvem som er dama i forholdet.
Det er fektekampens taper som blir mamma. Morsrollen er nemlig det som er mest slitsomt, også for sneglene.
Er kampens utfall riktig uheldig, kan den brekke penis. Da må den være mamma i alle relasjoner resten av livet. Stakkars taper.
Giften korter ned livet
For å sikre seier er det noen snegler som har et tilleggsvåpen. På engelsk heter det «love dart» – en slags Amors pil.
Denne pilen er ikke bare et stikkvåpen. Den er kledd med gift. Giften får mottageren til å bli ekstra mottagelig for den andres sperm.
Hos én art har det også vist seg at giften gjør den uinteressert i å pare seg med andre senere. Hos andre arter gjør giften at de får færre barn og et kortere liv.
I en artikkel fra 2025 argumenterte forskere for en ny definisjon av gift.
I fjor kom det en ny definisjon av gift
Det har gjort at sekreter som blir brukt i seksualakten regnes som gift.
Bak artikkelen står blant andre forsker Eivind Undheim ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Når én organisme manipulerer kroppen til en annen gjennom et sår eller bitt, for å oppnå en fordel, da snakker vi om gift, forklarer han.
Det betyr at bitende, klorende, dolke-i-ryggen-partnere er giftige dersom de tilfører såret stoffer som gir dem selv en fordel.
Sneglene er ikke den eneste arten som utsettes for «toxic love».
Meitemarken har 40 stikkvåpen
Der sneglene har en pil som kan skytes ut, har meitemarkene hele 40-44 skarpe mini-stikkvåpen. De er også giftkledde.
Denne giften øker sjansen for befruktning. Det er som en slags omvendt p-pille som sørger for at paringen bærer frukter.
Annonse
– Hos promiskuøse, tvekjønnede arter er sex en konflikt, forklarer Undheim.
Noe av årsaken til at gift brukes hos slike tvekjønnede arter, kan skyldes at det åpner for konkurranse om hvem som skal ta ekstra-kostnaden det innebærer å bære frem egg, mener han.
Gift brukes også blant noen arter med kjønnet formering, for eksempel noen skorpioner, skolopendere, og blekkspruter der hannen bedøver hunnen med et giftig stikk eller bitt før parring, forklarer forskeren.
– Selv om det kan være et element av selvforsvar, er det nok mest for å fjerne hunnens evnen til partnervalg og sikre seg at hun blir befruktet. Det er eksempler på bruk av gift i seksuell konflikt der offeret ender opp med å måtte bli mamma, sier Undheim.
Her ser du meitemark, Lumbricus terrestreis, som koser seg.(Foto: kdnewton / Flickr.com / CC BY 2.0)
Den blåringede blekkspruten bruker Botox til å bedøve partneren
Hos den blåringede blekkspruten er hunnene en del større enn hannene. Det er en åpenbar ulempe, ettersom hunnene heller vil ha ham som lunsj enn partner.
Derfor har hannene utviklet sin egen strategi: å dope henne ned. Giften han bruker er kjent som botox – en sterk nervegift.
Det gjør at hunnen er ute av stand til å bevege seg. Paringen varer helt til hun kommer seg til hektene igjen. Da er det på tide for hannen å stikke av.
«Froggy» demonstrert av en Plectrohyla catracha, i Plectrohyla-slekten. Det er en art i samme slekt som froskene omtalt i artikkelen, men ikke samme art.(Foto: Josiah Townsend / iNaturalist.org / CC BY-NC-ND 4.0)
Svulmende lepper, biting og froggystyle
Hos noen frosker i Plectrohyla-slekten svulmer hannens lepper opp når det nærmer seg paring. Er det noe hunnene liker eller er årsaken noe annet?
Da forskere undersøkte dette, fant de også at disse froskene hadde tenner, og at merker på hunnens hode var bitemerker.
Det viste seg at hannens svulmende lepper skyldes kjertler som lager hormonliknende stoffer. Foreløpig er det ikke kjent hvilket stoff det er, eller hvilken effekt det har på hunnen.
Annonse
– Det er en evolusjonær konflikt i reproduksjon, sier Undheim.
Det er om å gjøre å overføre genene, men slippe å bruke energi på det. Gift er en måte å vinne den konflikten på.
Har denne artikkelen en moral? Nei, men vi kan være glade for at gift hører til andre steder i dyreriket.
Referanser:
Wen-Sung Chung mfl.: Blue-lined octopus Hapalochlaena fasciata males envenomate females to facilitate copulation. Current Biology, 2025. (Sammendrag) DOI: 10.1016/j.cub.2025.01.027
Gift er stoffer som påføres av en organisme til en annen via sår eller bitt. Giften endrer fysiologien til mottager på en måte som gagner avsender på bekostning av mottaker.
Gift brukes til selvforsvar, jakt og sex.
Den nye definisjonen gjør at gifter som har blitt brukt under paring, eller som hindrer forsvar mot utvendige parasitter, er omfattet av begrepet.
