Norges Geotekniske InstituttNorges GeotekniskeInstitutt
Publisert
– PFAS er ekstremt stabile molekyler. De
sprer seg lett i naturen, er giftige og kan gi alvorlige helseeffekter, sier
Michel Hubert.
Han er senioringeniør i NGIs avdeling for miljøgeoteknikk, og har nylig publisert og forsvart sin doktorgradsoppgave
om PFAS ved NTNU.
– Når miljøproblemer ikke kan sees, er de lette å ignorere, sier forsker Michel Hubert.(Foto: NGI)
Disse giftene er en
usynlig miljøtrussel
PFAS har vært brukt siden 1950-tallet i
alt fra brannskum og matemballasje til regnjakker. De gir materialer
ettertraktede egenskaper, men til en høy pris:
– Jeg pleier å si at den globale
PFAS-forurensningen er like alvorlig som plastforurensningen, som har fått mye
oppmerksomhet i media. Forskjellen er at PFAS er usynlig. Når miljøproblemer
ikke kan sees, er de lette å ignorere, slår Hubert fast.
Undersøkelser viser at det er tusenvis av
PFAS-forurensede steder i Europa, ofte knyttet til flyplasser og
brannøvingsfelt der det har vært brukt mye brannskum.
I Norge er for eksempel Oslo
lufthavn et av områdene med særlig høye PFAS-konsentrasjoner i jorda.
EU har i årevis jobbet med å forby bare
noen få av de mest skadelige PFAS-stoffene. Samtidig har industrien rukket å
lage mange nye varianter.
– Dermed havner politikken på etterskudd.
Reglene klarer rett og slett ikke å holde tritt med den raske kjemiske
utviklingen, sier Hubert.
PFAS – de såkalte «evighetskjemikaliene»
Hva er PFAS? PFAS står
for per- og polyfluoralkylstoffer – en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier
som har vært i bruk siden 1950-tallet. De gjør materialer vann-, fett- og
smussavvisende, og tåler varme.
Hvor
finnes de? PFAS brukes blant annet i brannskum, matemballasje, tekstiler, stekepanner
med slippbelegg, regntøy og i ulike industrielle prosesser.
Hvorfor
kalles de «evighetskjemikalier»? PFAS brytes nesten ikke ned i naturen. Mange av stoffene er både
persistente (blir værende), mobile og giftige. De sprer seg lett via vann og
kan hope seg opp i vannressurser og levende organismer.
Hvor
mange finnes? OECD anslo for noen år siden rundt 4700 ulike PFAS-stoffer. Nyere forskning
tyder på at det nå finnes over 10.000 varianter.
Hvorfor
er de farlige? Flere PFAS-stoffer er knyttet til helseproblemer som økt kreftrisiko,
hormonforstyrrelser og svekket immunforsvar. De er funnet i blodprøver fra
mennesker og dyr over hele verden – fra Oslo til Arktis og Antarktis.
Hva
gjøres? EU diskuterer nå et forbud mot hele PFAS-familien, med unntak for
«essensiell bruk» der det ennå ikke finnes alternativer, for eksempel i visse
typer medisinsk utstyr.
Oppsiktsvekkende bruk av kloakkslam
I doktorgradsarbeidet sitt undersøkte Hubert
to metoder for å redusere spredning av PFAS fra forurenset jord: Jordstabilisering og jordvasking.
Den mest oppsiktsvekkende oppdagelsen var
at bærekraftig biokull laget av kloakkslam kan binde PFAS i jorda i svært lang
tid – samtidig som slammet får en nytteverdi i stedet for å bli avfall.
– Mange studier har vist at biokull
fungerer i laboratorieforsøk. Vi flyttet forskningen ut i felt og lot jord
blandet med biokull stå ute i regn, vind og snø i ett år. Resultatene var like
gode som i laben, forklarer Hubert.
Jordvasking var den andre metoden. Her
fant Hubert at PFAS binder seg sterkest til de minste jordpartiklene – leire,
silt og organisk materiale.
– Ved å skille ut grovere deler som
sand og grus, kan vaskingen bli mer effektiv. Like viktig er det å rense
vaskevannet etterpå. Vi testet et spesialprodukt som fjernet mer enn 99 prosent
av de farligste PFAS-stoffene, sier Hubert.
Michel Hubert (til høyre) gjennomfører feltforsøk med PFAS-forurenset jord.(Foto: NGI)
Viktig å forebygge utslipp
Hubert understreker at ingen metode kan
«vaske verden ren» – til det er PFAS-forurensningen for omfattende. Tiltak må
brukes strategisk på de mest forurensede stedene, og gjerne flere tiltak
samtidig.
– Det handler om å gjøre tiltak i områder
der forurensningen er så konsentrert at den truer drikkevann og økosystemer. Derfor
må vi sette inn innsatsen på flyplasser, industrianlegg og gamle
papirfabrikker. Ellers vil disse kjemikaliene fortsette å spre seg, sier han.
Annonse
Samtidig minner han om at opprydding bare
er siste skritt.
– Å rydde opp PFAS er dyrt og krevende.
Det viktigste er å forebygge utslipp og redusere bruken. EU diskuterer nå om
PFAS kun skal være tillatt på helt nødvendige bruksområder, som i medisinsk
utstyr, sier Hubert.
Han jobber nå både med nye EU-prosjekter og som rådgiver
for industristeder med PFAS-utfordringer.
– For meg er det givende å drive med
anvendt forskning. Det betyr mye å kunne bruke kunnskapen direkte i prosjekter
som hjelper med å håndtere PFAS-problemet, og bidra til å hindre at situasjonen
blir verre, sier han.
