Årets elgjakt er avsluttet og kjøttet er plassert i jegernes frysere. 

Elgjegerne har for lengst fått konkurranse fra firbeinte jegere. Det har blitt flere ulv og bjørn i deler av landet.

Men akkurat hvor mange elg som blir bytte for rovdyrene, har vært et spørsmål. 

Nå har forskere ved Universitetet i Innlandet og Sveriges lantbruksuniversitet et svar. 

De har gjennomført en omfattende og helt unik studie. Den er basert på resultater av mange års forskning på de store rovdyrene i Skandinavia.

Med jaktstatistikk, GPS-sporing av radiomerkede rovdyr, feltobservasjoner og sammenstilling av tidligere studier, har de beregnet hvor stor andel av elgstammen som ender som bytte for rovdyr og som tas i jakt.

Ulv og bjørn gjorde stort innhogg i elgstammen

Forskerne undersøkte 20 ulverevir med varierende tetthet av ulv og bjørn, i sentrale deler av Sverige og østlige deler av gamle Hedmark fylke. 

Tallene er hentet fra en periode på 21 år.

Studien viser at rovdyr tar livet av mange elg hvert år: Ulv og bjørn tar i gjennomsnitt nær 11 prosent av elgene i de undersøkte områdene.

Ulven står for 8,6 prosent og bjørnen for 2,3 prosent.

Store variasjoner fra år til år og mellom områder

Der det er få elger og ulverevirene er små, kan rovdyrenes påvirkning på elgbestanden bli stor. Er elgbestanden stor, blir rovdyrenes påvirkning mindre.

I et lite ulverevir på grensa mellom Norge og Sverige tok ulvene i 2018 17 prosent av all elg. 

Forskerne fulgte et ulvepar i samme region femten år tidligere. 

Til tross for at disse tok nesten dobbelt så mange elg, drepte de under tre prosent av alle elgene – rett og slett fordi det var flere elger og de var tatt over et større geografisk område.

Jaktens påvirkning er større enn rovdyrenes

Forskerne har også beregnet at gjennomsnittlig uttak i menneskelig jakt var 17,5 prosent på tvers av områdene.

I snitt er det altså fortsatt mer elg som tas ut i jakt enn av rovdyr, men i enkelte av ulverevirene tar rovdyrene mer.

Noen steder kompenseres økt rovdyruttak med at det jaktes mindre, men i flere områder har ikke jakten blitt justert. 

Flere andre faktorer spiller inn når jaktkvotene fastsettes, blant annet beiteskader i skog og risikoen for trafikkulykker som følge av elgpåkjørsler.

– Bør få konsekvenser

En av forskerne bak studien, professor Barbara Zimmermann ved Universitetet i Innlandet, sier at tallgrunnlaget de har lagt fram vil gi konsekvenser for jakt og viltforvaltning.

– Disse tallene er viktige for dem som driver forvaltning av jakt. Kvoter og mål for elgbestand må tilpasses for å sikre en bærekraftig forvaltning av skogens ressurser, sier hun.

Rovdyrenes appetitt for elg kan være negativt for inntekter fra jakt i noen lokalsamfunn. 

Samtidig påpeker hun at rovdyrene, og den begrensningen de legger på elgbestanden, bidrar til å redusere beiteskadene i skogen. 

– Dessuten er kadavrene rovdyrene legger igjen viktige for åtseldyr, legger hun til.

Rovdyrs plass i landskapet

Studien peker på behov for dialog mellom grunneiere, jegere, forvaltning og forskere for å finne løsninger som både sikrer bærekraftig forvaltning av elg og tar hensyn til rovdyrs plass i landskapet.

Ifølge Zimmermann er det stor interesse i både forvaltning og forskning for tallene.

– På verdensbasis er dette en nokså unik studie, fordi vi har tilgang til forskningsdata og jaktstatistikk fra mange år. Det gjør at vi kan gjøre denne typen beregninger, sier professoren. 

Referanse: 

Barbara Zimmermann mfl.: Quantifying large carnivore predation relative to human harvest on moose in an intensively managed boreal ecosystem. Ecological Applications, 2025. Doi.org/10.1002/eap.70000

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.