Regjeringen har bestemt at 2026 er Totalforsvaråret. Norge skal styrke sin evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig på tvers av sektorer.

Professor Gerd Berget ved OsloMet mener myndighetene overser den viktige rollen bibliotekene kan spille for sivil beredskap.

Hun har undersøkt om norske folkebibliotek ønsker og har nok ressurser til å ha en nøkkelfunksjon i totalberedskapen.

– I det store og hele viser studien at bibliotekarene ser dette som en del av sitt samfunnsoppdrag, men at det er viktige forutsetninger som mangler, sier hun.

Informasjonskompetanse som egenberedskap

Bibliotekarene i studien mener de særlig kan bidra med nøytral informasjon og med å øke folks kompetanse for informasjon.

– I Norge snakker vi mye om vann, havregryn og batterier. Men det er like viktig å vite hva slags informasjon du kan stole på. Det skulle jeg ønske myndighetene la større vekt på, sier Berget.

– Og dette har bibliotekarene spisskompetanse på.

Kampen mot desinformasjon

I regjeringens totalberedskapsmelding er bibliotekene nevnt i én setning, som en del av befolkningens grunnlag for å være opplyst, kritisk tenkende og i stand til å finne mening og løsninger.

Berget mener det er altfor knapt og at bibliotekenes betydning for den indre, sivile motstandskraften i langt større grad bør anerkjennes og tydeliggjøres i beredskapsplanene.

– Vi vet hvordan enkelte regimer sprer desinformasjon. Da må vi klare å skille sant fra usant. Hvis ikke får vi en veldig redd befolkning, sier hun.

– Sivil motstandskraft betyr også indre motstandskraft. Skal vi øke den, må vi ha en trygg og informert befolkning.

Bibliotekene har høy tillit

Berget peker på informasjonsflyten under pandemien. Da hentet mange informasjon fra sosiale medier framfor myndighetene.

– Mange stoler ikke på det politikere og myndigheter sier.

Men bibliotekene har svært høy tillit i befolkningen og oppfattes som et sted for alle, påpeker hun.

– Demokrati og inkludering er blant bibliotekenes kjerneverdier. Bibliotekene kan være en nøytral, felles arena som tilbyr informasjon både før og under en krise.

Kulturformidling i kriser

Flere bibliotekarer i studien trekker også fram at bibliotekene kan være en trygg og tilgjengelig møteplass under kriser.

– Det er et naturlig sted å komme for å lade mobilen, få PC-tilgang, informasjon, varme og trygghet, forklarer Berget.

Bibliotekarene legger også vekt på biblioteket som kulturformidler.

– Folk trenger avkobling i kriser. Under krigen var utlånstallene svært høye, og mange bøker ble helt utslitte fordi de var lest så mye, forteller Berget.

Paradoks at bibliotekene bygges ned

Ifølge studien ønsker de fleste bibliotekene en formalisert rolle i landets totalberedskap.

Infrastrukturen er der med bibliotek i alle kommuner, men bibliotekene mangler ressursene.

– Bibliotekenes økonomi er mer presset enn noen gang. Det er paradoksalt at i en tid der vi satser på totalberedskap og bibliotekene kunne spilt en viktig rolle, så bygges de ned, sier Berget.

Hun opplever at politikere gjerne sier seg enige i bibliotekenes betydning, men uten at det vises i praksis.

– Vi ser det verken i planer eller budsjetter.

Se til Sverige

Bibliotekarene i studien etterlyser også en avklart og formell posisjon i beredskapsarbeidet.

– For å kunne bidra ordentlig må de inkluderes tidlig i prosessene. Flere mener de bør være representert i kommunenes beredskapsråd, sier Berget.

Hun mener Norge bør la seg inspirere av Sverige.

– Der har bibliotekene en samfunnskritisk rolle i landets totalforsvar.

Svenskene har etablert et ekspertnettverk og utviklet en omfattende «verktøykasse» for bibliotekenes beredskapsarbeid (biblioteksforeningen.se).

I Norge har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i samarbeid med Tønsberg og Færder bibliotek laget en veileder (dsb.no), men den er langt mindre omfattende.

– Vi er på vei, men det går sakte. I totalforsvarsåret burde vi komme lenger. Totalberedskap handler om mer enn å lagre havregryn og kjøpe krigsskip og stridsvogner.

Referanse:

Gerd Berget: «Information First Responders» or Providing a Safe Space? - Public Libraries and Total Preparedness in Norway. Public Library Quarterly, 2026. Doi.org/10.1080/01616846.2026.2622861

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Annelise (85) spiller biljard med venner hver onsdag: – Her tar vi vare på hverandre

• 

  Sylting, røyking, tørking og fermentering er på moten: – Vi har en rik og spennende norsk mathistorie

• 

  Forskere peker på tre tiltak for å gjøre skolen mer praktisk

• 

  Alt du ikke visste om brunosten

• 

  Tekstilavfall: klærnes vei fra skapet til søpla

• 

  Unge på ski: – Ingen smurde skia sine sjølve

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER