Hva blir de økonomiske konsekvensene hvis Hormuzstredet fortsatt holdes stengt?

Iran holder fortsatt Hormuz-stredet stengt, der en femtedel av verdens olje passerer. Samtidig blokkerer USA skip som er på vei til og fra iranske havner. 

Den pågående konflikten har sendt prisen på fossile brensler raskt opp. Folk rundt i verden begynner å merke det på lommeboka, ifølge NRK. 

6. mai kom det meldinger om at USA og Iran skal nærme seg en avtale om å avslutte krigen. 

Ifølge VG inneholder avtalen blant annet punkter om at Iran skal sette anrikning av uran på pause, USA skal oppheve sanksjoner og frigi fryste iranske midler. Begge sider skal oppheve blokkeringen av skipstrafikk gjennom Hormuzstredet.

Ole Gunnar Austvik er professor emeritus i politisk økonomi og i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Innlandet. Han sier at vi kan håpe, men ikke være sikre på at det nå kommer en løsning. 

– Det er vel ingen som egentlig vet hva som kommer til å skje ut fra sånne type meldinger, for vi har fått så mange av dem. 

– Avhenger av en troverdig og varig avtale 

Prisen på olje falt etter nyheten om en mulig fredsavtale 6. mai. 

– Men jeg tror ikke det kommer noen fundamental endring før markedet tror på noe mer sikkert, sier Austvik. 

Roger Hammersland er samfunnsøkonom og jobber med makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han er heller ikke overbevist om at løsningen kommer nå. 

– Det er mulig at markedet legger litt for stor vekt på amerikanske og israelske signaler. Som jeg forstår, har ryktene om denne avtalen kommet på bakgrunn av en artikkel i Axios. Man skal være litt forsiktig med å tro fullstendig på dette, Iran har også en finger med i spillet. 

Dersom en avtale om fred virkelig kommer på plass og Hormuzstredet åpner, betyr det rask stabilisering av verdensøkonomien, eller vil det være ettervirkninger? 

– Hvis det blir noe av denne avtalen, er det klart at det vil ha effekter og at oljeprisen vil falle relativt raskt.

Dette avhenger av at det blir en troverdig og varig våpenhvile, sier Hammersland. Men han tror ikke at virkningene av krigen vil forsvinne over natten. 

– Mye infrastruktur er allerede ødelagt, og det tar tid å bygge det opp igjen, sier Hammersland.

Dessuten kan priseffekten raskt reverseres om tilliten til avtalen svekkes. 

Tror ikke oljeprisen vil gå helt ned igjen

Austvik sier at det kan ta litt tid før tilbudet er tilbake på normalen dersom en avtale trer i kraft. 

– Noe er ødelagt, noe må startes opp igjen. Det ville roet situasjonen, men det vil nesten uansett være en usikkerhet der for om dette går bra. 

Det er for eksempel ikke umulig at Iran kunne tenke seg å holde ting gående for å påvirke kongressvalget i USA til høsten, sier Austvik.

Han tror at oljeprisene vil holde seg på et høyere nivå enn før krigen ut året, selv om stredet åpner igjen. 

– Videre er det skapt en usikkerhet som kan vare i flere år. Det er ikke sikkert vi kommer ned på 60 til 70 dollar fatet de første kommende årene. 

Sprer seg til andre varer

Hvis konflikten forsetter og oljeprisen holder seg høy, vil det merkes på lommeboka? 

Det merkes allerede, sier Austvik, men foreløpig er det ikke krise. Hvis dagens priser vedvarer, er det de fattige det går mest ut over, både innenlands og i verden, sier han. 

De direkte virkningene av at Hormuzstredet er stengt, er at det kommer mindre olje, gass og kunstgjødsel ut på markedet, som øker prisene globalt, sier Austvik. 

– De indirekte virkningene er at dette går inn i produksjonen av alt mulig. 

I Norge vil det stengte stredet være med å øke den importerte inflasjonen, særlig via drivstoff, fraktkostnader og enkelte innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer, forklarer Roger Hammersland.

Det kan også bli økt pris på mat på grunn av høyere kostnad for gjødsel, særlig når det gjelder importerte matvarer. Strømmen vil også kunne bli langt dyrere via gasspris i Europa. Dette kan slå inn på konsumprisen. 

– Samtidig er Norge energiprodusent, så vi vil få et sterkere bytteforhold hvis oljeprisen går opp. Du har to effekter, en som er positiv for Norge og en som er negativ. 

Renta opp

Torsdag 7. mai satte Norges bank opp renta med 0,25 prosentpoeng. 

– Nå skjedde ikke dette på bakgrunn av det som skjer i Hormuzstredet, men allikevel er det klart at etter hvert vil disse effektene forplante seg og kunne gi inflasjonsimpulser, sier Hammersland.

I mars innebar SSBs prognose for styringsrenta i euroområdet opptil to renteoppganger på ett år, blant annet på bakgrunn av det som hadde skjedd i Midtøsten.

– Det har skjedd mye siden da. Oljeprisene har blitt høyere, og forventningen til at det skal vare ved har også blitt høyere. Jeg vil tro at den forventede oljeprisbanen, som ligger til grunn for våre prognoser, vil kunne bli til dels betydelig hevet i våre kommende internasjonale prognoser, om det ikke skulle komme til noen avtale. 

SSB kommer med oppdaterte prognoser for norsk og internasjonal økonomi 15. juni. 

Kan få store konsekvenser

Hva skjer hvis konflikten mellom Iran og USA ikke løser seg og Hormuzstredet holdes stengt i mange uker eller måneder framover? 

– Da snakker vi om et helt annet scenario, sier Hammersland.

Rundt 20 prosent av verdens olje går igjennom stredet, samt en betydelig andel LNG, flytende naturgass, i tillegg til gjødsel. 

– Det vil kunne få store konsekvenser. Vi vil faktisk kunne se fysisk knapphet på olje og gass. I et sånt tilfelle kan jo olje- og gassprisene skyte kraftig i været. 

Oljeprisen ligger nå på rundt 100 dollar fatet. Dersom det ikke blir noen avtale, men nye krigshandlinger, vil oljeprisen kunne fyke opp i 200 dollar, sier Hammersland.

– Da ser vi høyere energipriser, inflasjonspresset vil bli enda sterkere, vi får antagelig ytterligere renteoppgang. 

Det verste scenarioet 

Blir det krise med økonomiske nedgangstider hvis Hormuzstredet holdes stengt i flere uker til? 

– Det spørs hvordan det stenges, sier Ole Gunnar Austvik. 

– Hvis det blir en rent politisk bestemt stengning, slik det er nå, så er det snakk om at det kan åpnes igjen, men det tar litt tid å få det i gang. Det virkelige krise-scenarioet er at de bomber hverandre i stykker. 

Altså at oljeinstallasjoner og shipping-anlegg ødelegges. Da settes en betydelig del av verdens oljeproduksjon ut av spill i flere år.

– Går det helt ut av kontroll, som det kan gjøre, får du den store krisen.  

En bekymring er at en slik krig kan spre seg til Bab el-Mandeb-stredet, inngangen til Rødehavet. I andre enden er Suez-kanalen, som er veldig viktig for verdens varehandel. Dermed kan også varehandelen rammes. 

– Men verden tåler noen flere uker med et politisk stengt Hormuzstred? 

– Det blir gradvis verre. Noen land i Asia har begynt å få problemer. Gradsforskjellen er den fysiske ødeleggelsen. 

LES OGSÅ

Forsker om verdensordenen: – Kan være en parentes i verdenshistorien som nå går mot slutten

USA skylder 36.000.000.000.000 dollar: Hvordan kan det gå rundt?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på