– Det er ikke hogd i stein hvordan temperaturen vil utvikle seg fremover, sier forsker Hans Olav Hygen hos Meteorologisk institutt i en pressemelding.
– Om vi klarer å kutte utslippene globalt, viser modellene våre at temperaturen ikke stiger like mye.
4 grader temperaturøkning om våren sammenlignet med da meteorologene begynte målingene sin, forutsetter at økningen i de globale klimagassutslippene fortsetter som nå.
Ved middels utslipp av klimagasser blir våren «bare» innpå 3 grader varmere.
Klarer vi å kutte ordentlig i klimagassutslippene, blir våren i Norge kanskje ikke mer enn 2 grader varmere enn da målingene begynte. Altså en knapp grad varmere enn i dag.
Deilig med varmere vår
Mange synes det er deilig om våren i Norge blir litt varmere.
For vi i Norge er på mange måter vinnerne i den globale klimaoppvarmingen.
Vi bor i et kjølig land, der et stort antall av oss ikke synes det er så galt om noen skruer opp varmen litt.
Men økte temperaturer kan føre med seg noe annet også: Flere ekstreme værhendelser.
– Økt nedbør blir den største utfordringen for Norge, sier Hygen.
– Hendelser med styrtregn vil komme oftere. Og de vil bli kraftigere enn det vi er vant til i dag.
Styrtregnet vil heller ikke bare være et sommerfenomen. Voldsomt kraftig regn vil bre seg utover også til andre deler av året.
Finnmark mye varmere
Jo lenger nordover du kommer på kloden, desto bedre merkes den globale oppvarmingen.
I Finnmark kan det bli 4 grader varmere mot slutten av århundret.
Det er om du sammenligner med i dag.
Denne oppvarmingen kommer altså oppå den oppvarmingen som allerede har vært i Finnmark.
Men dette forutsetter at vi fortsetter med høye utslipp av klimagasser.
Under ser du hvor mye temperaturen vil øke ved både middels og høye utslipp i utvalgte fylker i landet.
Annonse
I den samme pressemeldingen forteller Anne Kjersti Bakken, seniorforsker ved NIBIO, at en lengre vårsesong kan ha flere positive konsekvenser for matproduksjonen i Norge.
Stolpene viser hvor mye temperaturen vil øke fra i dag og fram mot slutten av århundret ved middels og høyt utslipp i utvalgte fylker. Denne økningen kommer altså oppå den temperaturøkningen som allerede har vært. Rød viser høye utslipp og beige viser middels utslipp. Tallet viser antall grader.(Kilde: Norsk Klimaservicessenter. Graf: Meteorologisk institutt. Kilde: Norsk Klimaservicessenter.)
Mer matproduksjon i Norge
– En varmere vårsesong vil forlenge perioden der det er lys nok og høy nok temperatur til at mat- og fôrvekster vokser, sier Bakken.
– Vi kan ta ut større avlinger.
– Nye vekster som i dag ikke dyrkes her til lands, kan brukes, og sesongen der dyr som beiter og høster fôret selv kan forlenges.
Men også problemer
Endret klima kan også skape utfordringer for landbruket og matproduksjonen i Norge.
– Kraftigere og hyppigere nedbørepisoder kan føre til økt rasfare og sterk erosjon av jord.
– Det kan bli høyere risiko for at bonden ikke kommer i gang med såing på grunn av for mye vann.
Hyppigere angrep på kulturplantene av skadeorganismer som sopp og insekter når temperaturen stiger, er det også mange som er bekymret for, forklarer Bakken.
Nye og vanskelige arter av ugras kan også komme utenfra og bli problematisk.
Samtidig peker NIBIO-forskeren på at jordbruket i Norge er i stand til å gjøre endringer og tilpasninger på relativt kort tid.
