Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Disse barna kan ha økt risiko for hjerte- og karsykdom som voksne
Forskere fant større mengder betennelsesfremmende stoff hos barn med barneleddgikt. Og fettvevet deres oppførte seg anderledes.
Barneleddgikt er en kronisk betennelsessykdom som gir hovne, stive og smertefulle ledd, og kan se ut til å gi en høyere risiko for å utvikle hjerte-karsykdom som voksen.(Foto: Colourbox)
Merete LindénDahleForskningskoordinator
Universitetet iOslo
Publisert
I en sunn kropp som er i
regelmessig fysisk aktivitet med et sunt kosthold, vil betennelsesdempende celler redusere betennelser i kroppen.
Ved overvekt og fedme med
mye magefett, vil ikke disse mekanismene fungere like bra.
Forskning har vist at norske barn med barneleddgikt var like fysisk aktive og hadde like bra kondisjon som friske jevnaldrende barn. Det er likevel noen motstridende funn med tanke på kroppssammensetning hos Sbarn med barneleddgikt.
Noen studier har vist at barn med barneleddgikt har mer fettvev enn friske barn. Andre studier har ikke funnet forskjell i mengde fettvev mellom barn med barneleddgikt og friske barn.
Bukfett
og betennelse
– Det er særlig midjefett lagret
i og rundt organene i buken som fører til lavgradig systemisk betennelse og økt
risiko for hjerte-karsykdom og metabolske sykdommer.
Det sier Helga Sanner, revmatolog og professor på Universitetet i Oslo (UiO).
Bukfettet produserer høyere nivåer av signalstoffer som trigger betennelser i kroppen.
Sanner leder forskergruppen bak en ny studie. Den er en del av en større studie om fysisk form ved barneleddgikt som pågår ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Hva er barneleddgikt?
Barneleddgikt er en kronisk betennelsessykdom som gir hovne, stive og smertefulle ledd. Sykdommen kan se ut til å gi en høyere risiko for å utvikle hjerte-karsykdom som voksen.
Det er flere jenter enn gutter som får barneleddgikt. Forekomsten er høyere i Norden enn andre europeiske land. Barn og unge med barneleddgikt oppgir ofte smerte som en viktig faktor til at det kan være utfordrende å være i fysisk aktivitet.
Forskerne ønsket å se om det var en sammenheng mellom bukfett, total fettmasse i kroppen, blodets innhold av fettstoff og signalmolekyler som spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner.
Femti jenter og ti gutter (10-16
år) med barneleddgikt i mer enn seks måneder ble delt inn i to undergrupper: 30
med barneleddgikt i få ledd og 30 med barneleddgikt i mange ledd. Disse ble
sammenlignet med en kontrollgruppe uten barneleddgikt for å se om det er forskjeller mellom de to
gruppene.
– Det som kanskje var
litt uventet, var at vi ikke fant noen forskjeller i mengden bukfett eller total
kroppsfettmasse mellom barn og unge med barneleddgikt og kontrollgruppen, sier
Sanner.
Selv om forskerne ikke så en økt
mengde bukfett hos de med barneleddgikt, så kan fettvevets funksjon være
endret. Dette gjør at det skilles ut mer eller flere stoffer som kan gi betennelse.
Betennelsesfremmende stoffer
Forstyrrelser i fettstoffskiftet
var mer vanlig hos pasienter med barneleddgikt sammenlignet med friske
kontrollpersoner.
Forskerne fant økte mengder av enkelte cytokiner hos de med barneleddgikt. Cytokiner er signalmolekyler som spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner.
De med barneleddgikt hadde spesielt høye nivåer av cytokinene interleukin 6 (IL-6), progranulin og MCP-1.
Annonse
– Disse cytokinene er kjent for å være
høyere ved barneleddgikt, og kan muligens forverre risikoen for metabolsk- og hjerte-karsykdom.
I tillegg fant forskerne lavere nivåer
av proteinet Apo A-1, som er en del av det gode kolesterolet. Det gjaldt også proteinet RBP4, som er
involvert ved insulinresistens hos de med barneleddgikt.
Kristine Risum er spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi ved Oslo Universitetssykehus OUS og forsker ved OsloMet. Professor Helga Sanner ved UiO leder forskningsgruppen som står bak resultatene, sammen med forskere ved Seksjon for spesiell endokrinologi, OUS.(Foto: Merete Lindén Dahle, OUS)
Hormoner
som driver av betennelse
– Vi fant at det var en klar
sammenheng mellom bukfett og total kroppsfettmasse og forhøyete nivåer av
hormonet resistin hos de med barneleddgikt.
Resistin er et hormon som skilles
ut i fettvev. Det er involvert i flere ulike prosesser som utskillelse av insulin,
energiomsetning, blodsukker og fettstoffbalanse. Det er knyttet til fedme og diabetes
type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdom og leddgikt.
Resistin ser ut til å være
en pådriver ved leddbetennelse etter leddskade, og å ha en direkte effekt på
bruskdannelse og produksjon av cytokiner.
Barneleddgikt
i få ledd versus flere ledd
De med barneleddgikt
i flere ledd hadde nesten 2,5 ganger høyere nivåer av betennelsesfremmende
cytokiner, og lavere nivåer av betennelseshemmende
cytokiner sammenlignet med de med barneleddgikt i
få ledd.
– Det kan se ut til at det er noen
forskjeller i sykdomsmekanisme og risiko for hjerte-karsykdom mellom den
gruppen med barneleddgikt i få ledd og den med flere ledd, sier Sanner.
Forskerne fant
for eksempel forskjeller i lipoprotein(a), en arvelig risikofaktor for
hjertekarsykdom. De med flerledds barneleddgikt hadde lavere nivå enn de
med barneleddgikt i få ledd.
Nivåene av progranulin, et viktig
betennelseshemmende signalmolekyl, var høyere hos de med barneleddgikt enn i kontrollgruppen.
Pasienter med barneleddgikt i få ledd hadde høyere nivåer
sammenlignet med de med mange ledd, noe som kan tyde på at progranulin har en beskyttende
rolle hos disse pasientene.
Annonse
Hva
betyr dette for hjertehelsen til barn med barneleddgikt?
Selv om barna med barneleddgikt i studien ikke hadde mer bukfett
enn friske barn, fant forskerne at fettvevet deres oppførte seg annerledes. Det
produserte høyere nivåer av stoffer som er kjent for å bidra til kronisk
betennelse i kroppen.
Dette er viktig fordi langvarig betennelse og
forstyrrelser i fettstoffskiftet er risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
– Barn med barneleddgikt kan ha økt risiko for hjerte- og
karsykdom som voksne. Våre funn tyder på at denne risikoen kan være knyttet
til endringer i fettvevets funksjon, ikke bare mengden fett, sier professor
Helga Sanner.
Funnene understreker behovet for å følge med på hjertehelsen hos
barn med barneleddgikt – også hos dem som ikke er overvektige.
Å tidlig oppdage risikofaktorer, gjør det mulig å forebygge gjennom livsstilsendringer og medisinsk oppfølging.
Referanser:
Nasjonale faglige retningslinjer,
Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, ISBN-nr. 978-82-8081-193-6
