For «Amalie» var det knusende å komme i fengsel. Men der ble hun rusfri

Vi kaller henne Amalie, men det er egentlig ikke hennes ekte navn.

Da Amalie våknet opp i fengsel etter å ha blitt arrestert, skjønte hun at hun trengte hjelp. Livet hennes hadde lenge vært kaotisk. 

Som tenåring begynte hun å drikke og røyke cannabis. 

Senere kom amfetamin, heroin og andre stoffer inn i bildet, samtidig som hun jobbet i utelivsbransjen.

Å slutte er ofte en smertefull prosess

Historien om Amalie er lik erfaringen til mange andre innsatte.

– Å slutte med rus og kriminalitet er ofte en smertefull prosess, sier forsker Rose Lunde.

Hun har forsket på rusmestring i norske fengsler. Amalie var innsatt i fengsel og ble en av deltakerne Lunde snakket med i arbeidet med sin doktorgrad.

I fengselet ble alt forsterket 

Atmosfæren var ustabil og urolig. Amalie var vitne til flere voldelige episoder.

Hun trakk seg mer og mer tilbake, og ble skeptisk til både ansatte og medinnsatte. Mangel på ressurser og tilbud om meningsfull aktivitet gjorde at livet hennes ble verre.

Da hun flyttet til et fengesl med lavere sikkerhetsnivå, og med egen rusmestringsenhet, begynte ting å endre seg. 

Hun fikk øve seg på et liv uten rus

Amalie hadde samtaler med en psykolog, trente regelmessig og ble tettere fulgt opp av ansatte samtidig som hun deltok i et rusmestringsprogram. 

Sammen med en sivilt kledd fengselsansatt fikk hun innvilget kortere permisjoner for å møte folk, gå på kafé og øve seg på et liv uten rus.

For første gang på lenge kunne Amalie se for seg en framtid etter løslatelse. Et liv som virket både skremmende og spennende.

Om du har behov for behandling har mindre å si

Blir du tatt med heroin i lomma i Norge, kan du straffes for et lovbrudd. Samtidig har du krav på helsehjelp om du har en ruslidelse. Norske fengsler skal tilrettelegge for begge deler.

– Det som overrasket meg, er at det reelle behandlingsbehovet har mindre å si for om du får tilbud om rusmestring eller ikke, sier Lunde.

Forskeren har sett på hvordan rustiltak under straffegjennomføring faktisk fungerer i praksis. 

Det finnes føringer for hvem som skal få tilbud

Hun forteller at Kriminalomsorgen er stolt av rusmestringsenhetene, med god grunn. Det finnes også føringer for hvem som skal få tilbud. 

Likevel viser forskningen til Lunde at tilbudet endrer seg avhengig av lokale og subjektive vurderinger. Ikke alle innsatte får de samme mulighetene. 

Du må faktisk ha litt flaks for å være «på rett sted til rett tid». Amalie var en av de heldige. Men det gjelder ikke alle.

Den «ideelle» pasient

Et av hovedfunnene til Lunde handler om hvem som fremstår som den «ideelle» klienten.

Blant annet kjønn, medisinbruk, språklige ferdigheter og hvilket fengsel du soner i, har betydning for om du får plass på en rusmestringsenhet. Innsatte må også være vurderes som «tilstrekkelig motiverte».

– Det er veldig mange ting som må klaffe før man i det hele tatt får mulighet til å skrive en søknad om å komme til rusmestringsenhetene, sier Lunde.

Seksuallovbrudd er sterkt stigmatisert

Og det er ikke nødvendigvis de sykeste eller mest sårbare som får hjelp.

Lengden på dommen og hva man har blitt dømt for, spiller også en viktig rolle.

Seksuallovbrudd er for eksempel sterkt stigmatisert i fengselsmiljøet. 

Dette medfører at personer dømt for slike lovbrudd ikke anses å «passe inn» i gruppa på rusmestringsenheten, med få unntak.

«Vaffelsoning» er tilsynelatende enklere enn annen soning

For innsatte som Amalie, som får plass på rusmestringsenheten, oppleves hverdagen ofte som både annerledes og bedre enn avdelinger på vanlige fengsler. 

Noen omtaler dette som «vaffelsoning». Det refererer til en tilsynelatende mykere form for soning enn den tradisjonelle ‘harde’ tilværelsen. 

Rusmestringsenhetene tilbød jo ofte bedre mat og flere friheter, samt muligheter for å øve seg på å være rusfri utenfor murene.

Samtidig er det ikke et fristed uten krav.

Prisen er en form for total overvåking

– For enkelte kan det være svært krevende å følge et slikt regime. Prisen man betaler er en form for total overvåkning, forteller Lunde.

Innsatte forventes å brette ut følelsene og erfaringene sine i grupper både med ansatte og andre innsatte.

– I et vanlig fengsel må du ofte være tøff for å overleve. Her må du gjøre det motsatte. Du må vise deg sårbar, sier hun.

For mange oppleves dette som en høy pris å betale. Da kan det faktisk føles enklere å sitte på en vanlig avdeling og bare «telle dager» til løslatelse.

Mange faller utenfor

For Amalie var overgangen fra kaos og frykt i vanlig fengsel til struktur og oppfølging i rusmestringenheten avgjørende for henne. 

Hun fikk støtte og verktøy til å forberede seg på et liv utenfor fengselet og på videre rusbehandling.

Likevel er det ikke en selvfølge at alle i fengsel som er rusavhengige får samme tilbud. Det er faktisk mange innsatte med ruslidelser som faller utenfor av ulike grunner.

Kriminalomsorgen er under press

Til tross for at den norske fengselsmodellen ofte løftes fram som en suksesshistorie, beskriver Lunde et system under press. 

Mangel på penger og bemanning gjør at flere rusmestringsenheter i praksis drives mer som vanlige fengselsavdelinger. 

Og det er mye skal klaffe for at rusmestringen skal fungere.

– Det bør være statens ansvar å sørge for at mennesker ikke blir dårligere av å komme i fengsel. Å behandle ruslidelser, også hos dem som soner, er ikke bare god kriminalpolitikk, men også god helsepolitikk, påpeker Lunde.

Referanse:

Rose Elisabeth Lunde: (P)rehab and Punishment. Drug Treatment, Therapeutic Intervention and Hybrid Penality in Prison. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Utdanning lønner seg

• 

  – Jeg får pulsen opp hver gang noen sier at barn og unge er digitalt innfødte

• 

  Regnestykkene hans er for vanskelige for en datamaskin

• 

  Betennelse i tannkjøttet kobles til diabetes, hjertesykdommer og Alzheimers

• 

  Magmatrykket kan folde solid fjell på under én dag

• 

  Hva er tyngst: Å løpe ute eller på mølle?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER