Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– Barna våre er i ubalanse
Og det skyldes i stor grad barns oppvekstmiljø. – Det er bekymringsverdig, sier forsker.
Forskeren mener det er på tide å adressere problemet med at mange barn i dag er i ubalanse. Hun mener at både foreldre og utdanningsinstitusjonene rundt barnet må skape oppvekstmiljø som fremmer balanse.(Foto: Idzard Schiphof / Unsplash)
Det er helt
uinteressant å snakke om «robuste barn», mener forsker Cecilie Evertsen ved
Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.
I stedet snakker hun om robuste oppvekstmiljø når hun holder foredrag for foreldre og ansatte i
utdanningssektoren.
– Jeg synes at begrepet «robuste barn» er problematisk. Det er et begrep som lett kan misforstås, da det kan tolkes som om robusthet er noe isolert iboende i barnet. Men det kunne ikke vært mer feil med det vi vet i dag, sier hun.
Vi vet mye om hvordan kapasitet for robusthet utvikler seg i individet, og det er i all hovedsak i samspill mellom et genetisk utgangspunkt og konteksten vi vokser opp i, utdyper hun.
– Derfor er det mer betimelig å snakke om robuste oppvekstmiljø. Det er det vi må satse på. Robuste barn er resultatet av robuste oppvekstmiljø, sier forskeren.
– Dagens livsstil er ikke
«normal»
Forskeren mener det er på tide å adressere problemet med at mange barn i dag er
i ubalanse.
Hun mener at både foreldre og utdanningsinstitusjonene rundt barnet
må skape oppvekstmiljø som fremmer balanse. Men hvordan hjelpe barn å komme i
balanse? Og gjøre oppvekstmiljøene mer robuste?
Ifølge
Evertsen er ikke livet og oppvekstmiljøene barn har i dag nødvendigvis «normale»
– dersom man ser det fra et evolusjonsperspektiv.
Hun kan opplyse om at vi
mennesker har noe iboende i oss fra evolusjonen, som best kan forstås som ikke-forhandlingsbare behov, nemlig: Mat, søvn, fysisk aktivitet, utforskning
og det å høre til hos noen.
– Dersom du forhandler med
disse behovene, vil du mest sannsynlig påvirkes negativt. Men dersom et barn
får disse behovene møtt, så vil det meste gå greit og det vil gi god grobunn
for å skape robuste oppvekstmiljøer, sier Evertsen.
Hun spesifiserer at hun ikke
snakker om barn med lidelser.
Forskeren
har dykket ned i hva flere forskere fra forskjellige forskningsfelt på barns
utvikling har funnet ut når det gjelder dette temaet. Så har hun satt alle
brikkene sammen til et stort puslespill for å danne en helhetlig forståelse av
barns utvikling.
– Maten vi spiser er
avgjørende
Ifølge forskeren handler den første brikken i dette puslespillet om
overlevelse. Vi trenger nemlig mat for å leve, men også for å utvikle oss.
Evertsen viser til ny forskning som finner mange spennende sammenhenger med
tarmfloraen og vår psykisk helse.
Ser en til produksjon av
serotonin, som er et lykkehormon, så produseres store mengder i tarmen. I
tillegg ser det ut som om at store deler av immunforsvaret vårt sitter i
tarmen.
– Så hva vi gir ungene våre av mat, er avgjørende. Det som da er
problematisk, er når samfunnet prøver å fortelle oss en annen historie om at
alt vi trenger kan trykkes inn i en energibar. Når det egentlig er råvarebasert
og variert mat som ser ut til å være er det beste for tarmen vår og samtidig
vår psykiske helse og velvære, sier hun.
Barn er avhengige av nok søvn
Annonse
Søvn er en annen viktig bit i puslespillet. For barn er det helt essensielt med
nok søvn for å ha et nervesystem og en hjerne i balanse, forteller forskeren.
Likevel har søvnproblemer blant barn og unge økt i hele verden. Ny forskning
viser også at søvn og skjerm har blitt et stort problem for barn og unge.
Studier over flere år viser at generell mobilbruk og digitale enheter på soverommet påvirker
barns søvnkvalitet negativt. Smarttelefoner på barnerommet, påvirker barn og
unges søvnkvalitet, og er assosiert med psykososiale problemer.
– Søvn er
avgjørende
for barnehjernen og nervesystemets restitusjon. Skjermen påvirker oss i mye større grad enn
vi først har trodd, sier Evertsen.
Barn i balanse = robuste barn
En annen
brikke i puslespillet når det gjelder disse ikke forhandlingsbare behovene,
er å ha mulighet til å være i bevegelse. Barn opplever verden gjennom hele
sanseapparatet sitt. Det betyr at de må få anledning til å bruke kroppen. Trolig
mye mer enn de gjør i dag.
– Selv om vi vet dette, så
ser vi samtidig at aktivitetsnivået til norske barn synker med 40 prosent i
overgangen fra barnehage til skole, og at kun 50 prosent av norske 12-åringer
følger helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. I tillegg leker
ikke barn så ofte ute i naturen lenger, forteller Evertsen.
Studier har vist at risikofylt lek faktisk kan være beskyttende mot angstsymptomer.(Foto: Unsplash)
Forskning viser at fysisk aktivitet fremmer god psykisk helse. Videre viser studier av barn med ADHD-symptomer at
barn som får starte dage dagen med fysisk aktivitet, får økt kapasitet til konsentrasjon
og øvrig regulering. Det viser oss hvor viktig bevegelse er for oss mennesker.
– Det ser ut som barn rett
og slett er genetisk «prekoda» for å bevege seg og oppleve omverden gjennom
hele sanseapparatet, sier hun.
– Vi bør la tankene vandre
mye mer
Et annet
behov er det å søke stimuli – helst i gruppe. Det
handler om å løse komplekse oppgaver, helst ute. Forskeren mener at det kanskje også finnes et annet ikke-forhandlingsbart behov, nemlig tankevandring.
Innenfor nevropsykologi
ser en på hvilken type stimuli hjernen trenger for å være i balanse. Forskere mener
at tankevandring er like viktig som at barn får mulighet til å konsentrere seg.
Annonse
Tankevandring
er å la tankene vandre slik at tid og sted forsvinner. Det kan skje i «flow», når
barn skal løse kreative og praktiske oppgaver. Eller når de har «ingenting» å
gjøre.
– Akkurat dette med å
kjede seg, eller ikke ha noe å gjøre på, er noe vi har mye å gå på i dagens
samfunn. Når det ikke foregår noe i barns ytre miljø, kan det skje magiske ting
i barnets indre. Det er som om hjernen lader, sier Evertsen.
Utenforskap like skadelig som 15 sigaretter daglig
Et annet ikke-forhandlingsbasert behov, er å høre til hos noen spesifikke og
i en større flokk. Det er helsefremmende å ha en opplevelse av å høre til, ifølge
forskeren.
Men
disse ikke forhandlingsbare behovene er kanskje ikke ukjente for de fleste.
Så hvorfor er det så mange barn i dag som eksempelvis sliter med søvn og ikke
får nok bevegelse?
Ifølge forskeren er tempoet og hva vi fyller dagene med problematisk. Hun mener det er på tide å stille kritiske
spørsmål til måten vi har organisert hverdagene våre på i dagens samfunn.
– Jeg mener vi må ta et
kritisk blikk på det, og se om det er rom for at barna får lov å navigere selv i større grad. Øyeblikk uten stimulering. Gjerne kjede seg litt. Kikke
under en stein og stirre ut i lufta, sier Evertsen.
– For å smitte med ro, må
du være rolig sjøl
For at
barn skal utvikle seg «nevrotypisk» og bli balanserte, så trenger de at disse ikke forhandlingsbare behovene blir møtt. Men hvordan kan vi spille på lag
med disse behovene?
For å svare på dette, viser forskeren til hva som påvirker
barnas hjerner og nervesystem. Her inngår ferdigheter som gir barnet kapasitet til å fokusere og samhandle med andre, og å navigere hensiktsmessig i livene sine.
Foreldre
kan ha en viktig rolle her ved å være emosjonelt tilgjengelige for barna sine.
Og gi dem reguleringsstøtte, det vil si å hjelpe barna med å regulere følelser
og uttrykk.
Kvaliteten på gjentakende støtte til regulering, påvirker hvordan barn
utvikler sin egen reguleringskapasitet. Men det er viktig å være rolig og
regulere seg selv før en hjelper barnet, forklarer forskeren.
Annonse
– For hvis du skal smitte
noen med ro, ja, da må du være rolig sjøl. Men å regulere seg selv må ikke
forveksles med å ikke la seg berøre av det barnet står i, sier hun.
Du kan «biohacke» barnets nervesystem
Forskeren mener flere foreldre bør bli klar over hvilken makt de har når det
kommer til å kunne «biohacke» barnets nervesystem. Ved å gi omsorg og å være
nær, så gir du mye stressreduksjon til barnet, men også til deg selv.
– Kjærlig nærhet regulerer
nervesystemet – både hos barn og foreldre. Det gjør at kroppen produserer
dopamin, oksytocin og serotonin, som senker blodtrykk og gjør at
pulsen går ned. Og så motvirker det stresshormonene kortisol og adrenalin,
forteller hun.
Forskeren
mener det er en misforståelse at barn må bli «røffa opp» for å bli mer robuste.
– Det er ingen bevis som
går i den retningen, men vi har andre puslespillbrikker som viser at voksne ikke
kan gi barn for mye av emosjonell nærhet, sier Evertsen.
Positivt stress kan være utviklingsfremmende
Forskeren ser at mange foreldre i dag begrenser barna altfor mye når det kommer
til ting de kan gjøre selv.
Hun mener også at samfunnet fremmer en historie om at gode foreldre er de som beskytter barn mot det meste av fysiske skader. Det
har medført at barn i liten grad får drive med risikofylt lek som lekeslåssing,
eller å klatre i trær.
– Vi er livredde for at
barna skal skade seg fysisk, men så er det «Las Vegas» på skjerm. Det er et
paradoks uten sidestykke dersom vi går i dataene og ser på hva som driver
menneskelig utvikling, sier Evertsen.
Studier har vist at risikofylt lek faktisk kan være beskyttende
mot angstsymptomer. Ved at barna får drive risikofylt lek, kan det gi dem en
erfaring med at positivt stress kan være bra.
– La barn og unge få øve
seg på analoge samspill
Forskeren mener at løsningen for å sørge for at barna våre er i balanse, er å
la de få de ikke forhandlingsbare behovene møtt.
Annonse
Som forelder er det viktig å
være emosjonelt tilgjengelig og la barna gjøre ting selv i større grad. I
tillegg bør barn og unge være mer ute og kjede seg mer, sier forskeren.
– Sørg for skjermfrie
måltider sammen med familien slik at de øver seg på analoge samspill. Gi dem
muligheten til å forholde seg til å kommunisere ansikt til ansikt. Lær dem å bidra
i hjemmet. Å få bidra i egen flokk, gir dem en følelse av at det er behov for
dem – fellesskapet trenger dem.
Det gir dem selvtillit og en opplevelse av at deres bidrag betyr noe, sier hun.
