For snart ett år siden lot verden seg begeistre av en studie fra Wales.

Forskerne studerte det de kalte et «naturlig eksperiment». Eldre i Wales født etter en viss dato hadde fått tilbud om vaksine mot helvetesild. De som tok den, reduserte sin risiko for å få demens med 20 prosent.

Nå har noen av de samme forskerne studert enda et såkalt naturlig eksperiment med vaksinen mot helvetesild. Denne gangen er det snakk om et vaksinasjonsprogram i Canada. Resultatene ble nylig publisert i The Lancet.

Dataene er ikke like gode som i studien fra Wales.

Men også i provinsen Ontario i Canada finner forskerne en betydelig effekt.

– Dette støtter opp under observasjonen at vaksinen ser ut til å beskytte mot demens, sier professor og immunolog Anne Spurkland fra Universitetet i Oslo.

– Det begynner å tegne seg et tydelig bilde her.

Effekten av tilbud om vaksinen

– Det som er særlig spennende med studien fra Canada, er at man ser effekt også hos yngre, sier Ragnhild Eide Skogseth.

Hun er forsker og seksjonsoverlege i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen.

I studien fra Wales var det 80-åringer som fikk vaksinen. I Canada var de 70.

Men i studien fra Wales hadde forskerne tilgang på data for hver enkelt person. De hadde datoen for når vaksinen ble tilbudt, og de visste hvem og hvor mange som hadde takket ja til vaksinen – nesten 50 prosent.

I den canadiske studien vet forskerne hvem som ble tilbudt vaksinen - igjen alle de som var født etter en viss dato - og de vet at nesten 30 prosent takket ja. Men de kan ikke koble dette til betydningen for hver enkelt som eventuelt tok vaksinen.

– Det er en svakhet sammenlignet med dataene fra Wales, sier Skogseth.

– Den canadiske studien ser på effekten av å innføre vaksinen i vaksinasjonsprogrammet, ikke effekten av å faktisk få vaksinen.

Forskerne sammenlignet også Ontario med andre provinser i Canada der vaksinen ikke ble tilbudt. Også da fant de en klar beskyttende effekt av å tilby vaksinen. 

– En stor effekt

I den canadiske studien har forskerne regnet ut at de som fikk tilbud om vaksinen, hadde 2 prosentpoeng lavere risiko for å få demens.

For å forstå hva det canadiske funnet betyr, kan vi bruke Norge som eksempel.

I Norge har litt under 15 prosent av befolkningen over 70 år demens, forteller Skogseth.

Hvis 30 prosent av disse hadde fått vaksine mot helvetesild, som de gjorde i Ontario i Canada, så ville dette tallet bli redusert til 13 prosent.

– Det er en stor effekt, sier Skogseth.

– Og effekten ville bli større hvis man fikk vaksinert enda flere.

Men det forutsetter at vaksinen faktisk virker, understreker hun.

Og det er noe hun selv håper å kunne svare på, i en klinisk studie hun for tiden planlegger – sammen med en av de sentrale forskerne fra både Wales- og Canada-studiene.

Har tro på fremtidige studier

Pascal Geldsetzer er forsker ved Stanford University i California. For et par uker siden kom han på listen TIME 100 Health – det amerikanske bladets oversikt over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker innen helsefeltet. Utnevnelsen kommer av hans arbeid med forebygging av demens. Og en av hans spesialiteter er nettopp å finne naturlige eksperimenter, som ligner på gullstandarden innen forskning – randomiserte kontrollerte studier.

Når en dato er det eneste som skiller de som får og de som ikke får en vaksine, så oppstår to grupper som ellers er like – men der det gjøres noe med den ene gruppa. Disse gruppene kan så sammenlignes, også ser man om det hadde en effekt. 

Foruten studien i Wales og Canada, har Geldsetzers forskningsgruppe ved Stanford også gjort en studie i Australia. Også den et naturlig eksperiment, og også den fant at helvetesildvaksinen reduserte risiko for demens.

Neste skritt nå er en klinisk studie som kan bekrefte om vaksinen faktisk virker mot demens, har Geldsetzer uttalt i flere medier. Og han har god tro på at en slik studie vil bekrefte de naturlige eksperimentene.

– Jeg er veldig optimistisk og tror at vi kommer til å se en beskyttende effekt i en klinisk studie, sier Geldsetzer til forskning.no.

Ingen andre tiltak mot demens har gitt slike data som disse naturlige eksperimentene, påpeker han.

Penger til planlegging

Men funnet må altså bekreftes av en klinisk studie der helvetesildvaksinen prøves ut på mennesker for å se om den faktisk virker mot demens.

Og denne kliniske studien skal Geldsetzer kanskje gjøre sammen med Skogseth. Hvis de klarer å få penger til det.

Foreløpig har de fått penger til å planlegge hvordan studien skal se ut for å kunne gi et solid svar på spørsmålet. Sammen med forskningssenteret Neuro-SysMed i Bergen og forskermiljøene rundt de store norske helseundersøkelsene HUNT-studien og Tromsøundersøkelsen, er de godt i gang med arbeidet.

– Dette er et kjempestort prosjekt, det er en månelanding. Ingen har gjort dette før, sier Skogseth.

Kan få store konsekvenser

Studien er tenkt å gå over fire år og ha over 20.000 deltakere. Halvparten vil få vaksine, halvparten får placebo.

Så vil forskerne undersøke biologiske markører i kroppen og blodet, og de skal gjøre kognitive tester for å slå fast om noen har utviklet demens.

– Den potensielle gevinsten er enorm, sier Skogseth.

– Å forebygge helvetesild er viktig. Hvis studien viser at vaksinen også forebygger demens, kan den bli aktuell å innføre i all verdens vaksinasjonsprogrammer.

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefalte nylig at helvetesildvaksinen bør inn i voksenvaksinasjonsprogrammet.

Men de økonomiske analysene viste at dette ville bli dyrt for staten og ikke lønnsomt. Den analysen hadde imidlertid ikke regnet på en mulig reduksjon av demens. Selv en liten effekt på demens ville gitt et helt annet regnestykke, sa FHI-forsker Jørgen E. Midtbø til forskning.no.

– Foreløpig er det få som har denne vaksinen i Norge, vi har god oversikt over populasjonen vår og erfaring fra HUNT og Tromsøundersøkelsen med diagnostikk i stor skala. Det gir en unik mulighet til å gjøre denne studien her, sier Skogseth.

– Men vi må nok skynde oss litt, nå som det er så mange som tar den.

Lov å være begeistret for dette

I den canadiske studien, men også i den fra Wales, var effekten størst for kvinner.

– Men det er ikke sånn at bare damer trenger å ta denne vaksinen, mener Anne Spurkland.

– Forskjellen er ikke så stor.

At det trengs kliniske studier av typen Skogseth ønsker å gjennomføre, er Spurkland helt enig i.

– En ting er å se det i slike observasjonsstudier. Hvis vi får noen kliniske studier i tillegg, der vi sammenligner de som får og ikke får vaksinen, da begynner det å hjelpe.

At FHI i sin siste vurdering av vaksinen ikke har regnet med effekten på demens, er ikke så rart, mener Spurkland.

– FHI må vente til vi har det større bildet. Men jeg kan tillate meg å være begeistret, sier hun.

– Ofte er folk entusiastiske over helseting som ikke har noen vitenskapelige holdepunkter. Dette er blant de mer godt vitenskapelig funderte helsetingene man kan være begeistret for. Her har vi store studier, med tydelige effekter.

To ulike vaksiner

I de naturlige eksperimentene som er studert, ble det brukt en vaksine som heter Zostavax. Dette er en såkalt levende svekket vaksine som altså inneholder svekket virus. Zostavax er ikke lenger i bruk i Norge.

Den vaksinen som har dominert i senere år heter Shingrix. Den inneholder ikke levende virus og kan også gis til folk med nedsatt immunforsvar. Shingrix gir bedre beskyttelse mot helvetesild enn Zostavax.

I en fremtidig klinisk studie vil det være Shingrix som testes ut. Vil det ha noe å si for resultatet?

Stadig flere studier finner at vaksiner har en generell effekt på immunsystemet, forklarer Pascal Geldsetzer fra Stanford. Disse antyder at vaksiner ikke bare har en effekt mot det viruset de er designet for, men også kan gjøre immunsystemet bredt rustet mot andre sykdommer.

– Hvis det er denne mekanismen vi ser effekten av, så er det et åpent spørsmål om den nye vaksinen gir de samme eller andre fordeler enn den gamle, sier Geldsetzer.

Men når det gjelder helvetesild, så tror altså forskerne at det også handler om herpesvirus som ligger latent i kroppen vår gjennom livet.

– Stadig mer forskning viser at virus som ligger latent i nervesystemene våre kan ha noe å gjøre med utviklingen av demens. Et slikt virus er vannkoppviruset som kan forårsake helvetesild senere i livet. Hvis det er dette som er mekanismen vi har sett effekten av, så vil den nye vaksinen gi enda større fordeler enn den gamle, sier Stanford-forskeren.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev