Marianne Svarstad jobber med et nettbasert tilbud for elever som ikke kommer seg gjennom ordinær videregående skole. Hun er både faglærer i engelsk og sosiallærer.

– Jobben min er oppfølging av hele elevgruppen på over 150 elever. Jeg ringer rundt og prøver å komme i kontakt med dem, for å sjekke hvordan det går med dem, forteller Svarstad.

Å forebygge skader og problemer

Så hva kan skolen gjøre for å hjelpe elever som ikke klarer å fullføre ordinært skoleløp? Edvard Befring er Norges første professor i spesialpedagogikk og har forebygging som sitt spesialfelt.

– Forebygging handler i utgangspunktet om å forhindre at vansker oppstår. Begrepet er mest kjent innen medisin og trafikk, og det er positivt ladet: Det kan handle om å beskytte mot skader, bekymringer, sykdom og psykososiale vansker, sier Befring.

I pedagogisk sammenheng handler forebygging også i stor grad om læring, for å utvikle selvbeskyttende kompetanse og økt motstandskraft mot risikofaktorer, forklarer han.

Flere former for forebygging

Det er flere former for forebygging. Er den allmenn, gjelder den større grupper, som alle innbyggerne i en kommune.

Er forebyggingen selektiv, legges det til rette for tiltak som for eksempel skal begrense en uheldig utvikling hos risikoutsatte barn. De kan bli mer motstandsdyktige, altså få styrket sine muligheter til å stå i motgang.

– På samme måte som forebygging er en nødvendig del av medisinen, er det et ønske om at skolen skal være lagt til rette for forebygging, understreker Befring.

Gjester i denne episoden av podcasten Læring er Edvard Befring, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, og Marianne Svarstad, faglærer og sosiallærer.

Programleder er Elise Koppang Frøjd, produsent Shane Colvin og researchere er Marika Vartun, Monica Bjermeland og Elise Koppang Frøjd.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Hvis testene ikke fanger opp barna som faktisk er i risiko, kan noen elever gå under radaren

• 

  I Oslo finner du sola, jorden og månen i miniatyr

• 

  Klarer du å se hva dette mønsteret er laget av?

• 

  Surrogati i Norge: – Du står i praksis fritt til å betale en fattig, utenlandsk kvinne for å gi fra seg et barn

• 

  Slik forvandler internasjonale standarder verden

• 

  Må vi velge mellom klima og urfolks rettigheter?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER