– Å være seg selv er å være som de andre, sier SIFO-forsker Ingrid Haugsrud.

Hun har intervjuet 12-åringer i Oslo om deres forhold til klær.

Studien viser at barna bruker klær som et redskap for å passe inn i vennegrupper og sosiale sammenhenger. De avtaler å kle seg likt, deler på plagg og eksperimenterer med stil – men alltid innenfor rammene av fellesskapet.

Studien er en del av prosjektet Belong, som handler om tilhørighet blant barn og unge. Forskerne bak klesstudien valgte seg ut 12-åringer fordi de er i en mellomalder mellom barn og ungdom.

– De øver seg på sosiale koder. Det handler ikke bare om mote, men om å forstå seg selv og andre, sier Haugsrud.

Å utforske klær er en aktiv lek med normer

Barna leker seg fram til forståelse av klær og identitet. De kler seg ut, tester grenser og utforsker hva som er «lov» og «ikke lov» i deres miljø.

«En dag skulle vi være gutter, liksom bytte kjønn, og en dag skulle det være afterski, og en annen dag skulle vi være sånn emo. Og så hadde vi pysj, og, dette var på vinteren, siste dagen gikk vi med shorts og sommerklær. Nesten alle ble syke», (Elise, 12 år)

I dette eksempelet var leken med på å danne fellesskap og inkludering.

I et annet eksempel bestemte en gruppe jenter seg for å bytte ut skolesekken med en veske, slik eldre ungdommer bruker. Eksperimentet endte med at de ble enige om å vente litt med å droppe skolesekken.

– De bestemte seg i fellesskap for å være barn litt til, sier Haugsrud.

Det finnes forskjellige anledninger for klær

Som voksne har vi ulike anledninger for klær. Ikke bare skifter vi mellom hverdag og fest og ulike sosiale anledninger, men det er heller ikke uvanlig å skille mellom arbeidstøy og hjemmeklær.

– Vi hadde tenkt at barna også har mange anledninger, men det var annerledes enn vi hadde tenkt oss. De hadde noe utstyr til fritidsaktiviteter, og skiftet til penklær ved bursdag og høytider, men ellers brukte de samme klær på skolen og hjemme.

Nettopp dette er noe av grunnen til at forskerne er skeptiske til om skoleuniform ville fungert i Norge.

– Med skoleuniform ville det blitt mer styrete med flere anledninger og flere klesskift utover dagen, og slik er det ikke nå, sier Haugsrud.

Skoleuniform: Løsning eller symbol?

Skoleuniform ble brukt som et tankeeksperiment i studien, og både foreldre og barna fikk si hva de mente.

– Barna syntes det var gøy å teste ut, men de ville ikke bruke det fast. De ville føle seg som seg selv, sier Haugsrud.

Foreldrene var generelt mer positive enn barna, men ingen var udelt entusiastiske. Både foreldre og barn var redd en uniform ville komme i veien for barnas behov for å uttrykke individualitet.

– Der barna ser på skoleuniform som en måte å leke med andre stiler, eller en måte å skape likhet på, er de voksne opptatt av uniformens potensial for å dempe det kommersielle presset, sier forskeren.

Økonomi og merkepress i hele Oslo

Det er et press alle er enige om at finnes, men som ingen har noen gode løsninger på.

– En skoleuniform vil ikke dempe det kommersielle presset som dukker opp på fritiden og i sosiale medier, påpeker Haugsrud.

Studien viser at barn på både øst- og vestkanten av Oslo forholder seg til de samme motene og merkene – men med ulik tilgang. På østkanten hadde barna ofte færre plagg, men de riktige skoene kunne være nok for å føle seg «riktig kledd». 

På vestkanten var foreldrene mer bevisste på å gi barna tilgang til merkeklær, men også forsiktige med å skille seg for mye ut. For mye av noe kan også bli feil.

– Det er ikke status som er viktigst, men følelsen av å være en del av gruppa, sier Haugsrud.

Klær er også omsorg

Foreldrene i undersøkelsen legger mye omsorg i barnas klær. De legger stor vekt på at barna skal være riktig kledd – både praktisk og sosialt. 

Klær handler ikke bare om stil, men også om omsorg for at barna ikke fryser, at klærne er hele og rene, og at de passer til alderen.

– Veldig mye av omsorgen for barn ligger i at de er riktig kledd, sier Haugsrud.

Referanse:

Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp og Clara Julia Reich: Kledd for tilhørighet. Barns bruk av klær for å skape likhet. I A. Borch & O. R. Bilgrei (Red.), Barns tilhørighet blant mennesker og ting (Kap. 7, s. 147–171). Cappelen Damm Forskning, 2025. Doi.org/10.23865/cdf.250.ch7

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemme

• 

  Dette mener forskerne er de viktigste sakene i valget

• 

  Hva om Oslofjorden fikk juridiske rettigheter?

• 

  Ny forsking: Generasjon Z betaler sin skatt med glede

• 

  Unge utan jobb eller utdanning: Slik kan Nav hjelpe

• 

  Naturen jobber for oss – men vi må vite hva vi har

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER