En ny studie gir for første gang innsikt i norske straffesaker om direkteoverførte bestillingsovergrep av barn.

– Direkteoverførte overgrep er noe helt annet enn å se på eller dele overgrepsbilder. De norske gjerningsmennene bestiller fysiske overgrep og er aktive deltakere som gir instruksjoner til barna og overgriperne underveis, sier doktorgradsstipendiat Catharina Drejer ved OsloMet og Høyskolen for ledelse og teologi.

Forskerne har analysert 31 avsluttede, norske straffesaker fra 2015 til 2023, med støtte fra Riksadvokaten og Kripos

De har funnet grove overgrep mot svært små barn og gjerningsmenn fra alle samfunnslag.

Store mørketall

De 31 sakene gjelder straffedømte personer, men mange saker blir aldri etterforsket fordi de ikke anmeldes eller fordi det ikke finnes nok bevis.

– Det fremstår som toppen av isfjellet, sier Drejer.

Både i Norge og internasjonalt er mørketallene store.

Ifølge Kripos er det sannsynlig at mellom 400 og 2000 nordmenn har kjøpt direkteoverførte bestillingsovergrep i løpet av et år. 

Antallet overgrep bestilt av nordmenn, er trolig langt høyere, siden én gjerningsperson kan bestille mange overgrep.

Ikke én typisk gjerningsmann

Forskerne fant at gjerningspersonene hadde svært ulik bakgrunn og var fra alle samfunnslag. 

De var alle menn, men fra ulike steder i landet, med ulike yrker, utdanning og familiesituasjon. 

– Det finnes ikke én type gjerningsmann. Det gjør det vanskelig å identifisere risikoen for at noen kan begå overgrep, sier Gunn Astrid Baugerud, professor i psykologi og barnevern ved OsloMet

Grove overgrep mot svært små barn

Studien omfatter 574 ofre, men bare 21 er identifisert. Over halvparten var under 12 år, og 14 prosent var mellom 0 og 5 år.

– Det var sjokkerende å se hvor små mange av barna var og hvor grove overgrepene var, sier Baugerud.

De fleste ofrene var fra Filippinene. Flere av de norske overgriperne hadde gjort reiser til Filipinene eller planla å reise dit. Chat-logger viser at mange av dem aktivt planla overgrep der.

Overgriperne hadde lav teknologisk kompetanse

Overgriperne var eldre enn gjennomsnittet for personer som ser på og deler overgrepsmateriale, og de hadde lav teknologisk kompetanse. 

Mange brukte åpne plattformer som Facebook for å kommunisere med dem som organiserte overgrepene, og flere oppga deler av sin virkelige identitet.

De fleste hadde åpent søkt etter overgrepsmateriale på nettet, og over halvparten hadde skjermbilder eller opptak av direktesendte overgrep, som de lagret på egne enheter eller i skyen.

– Jeg ble overrasket over hvor uforsiktige de var, og at de la igjen digitale spor. Det viser at det kan være mulig å spore slike overgripere, sier Drejer.

Ingen spor av Bitcoin

Kontakten opprettes ofte på åpne, lovlige dating- og pornosider, før den flyttes over til krypterte meldingstjenester. Selve overgrepene blir ofte strømmet på Skype. 

Overraskende nok fant de ingen eksempler på bruk av krypterte betalingsmetoder. 

– Jeg hadde forventet å se betalinger i for eksempel bitcoin, men vi kunne ikke se bruk av kryptovaluta. Det var bare tradisjonelle betalingsmetoder, sier Drejer.

Det gjør det mulig å utvikle teknologiske løsninger som kan overvåke transaksjoner og mistenkelige mønstre. 

– Vi trenger bedre løsninger for å oppdage pengeoverføringer til høyrisikoland. Betalingsmønstre kan gi viktige spor i etterforskningen, sier Michael Riegler ved Simula.

KI kan gjøre etterforskningen mindre belastende

Etterforskere i slike saker må gå gjennom enorme mengder bilder og video. Riegler peker på at kunstig intelligens kan trenes til å gjenkjenne overgrepsmateriale.

 – KI kan sortere og klassifisere materialet, slik at arbeidet blir både mer effektivt og mindre belastende, sier han.

Ved å kombinere digitale spor, som chatlogger og transaksjonsdata, kan etterforskerne forstå mønstrene bedre. 

– Det gjør at vi kan utvikle mer målrettede metoder for å oppdage og stanse denne typen kriminalitet, sier Riegler. 

Norske menn bidrar til utnyttelse av barn

– Norske menn bidrar til global utnyttelse av barn. Det gir Norge et stort ansvar, sier professor Baugerud.

Forskerne mener strafferettslige tiltak alene ikke er nok. Det trengs innsats fra politi, barnevern, finansinstitusjoner og teknologiselskaper – og internasjonalt samarbeid.

Mange av sakene forskerne har studert, ble avdekket gjennom samarbeid med FBI og den amerikanske ideelle organisasjonen National Center for Missing and Exploited Children.

Falsk distanse på nett

Forskerne peker også på behovet for forebyggende tiltak, økt forståelse for alvoret i denne typen overgrep og behandlingstilbud for personer med seksuell interesse for barn.

– Å se på overgrepsbilder er i seg selv en alvorlig straffbar handling, og i noen tilfeller kan det også være starten på en utvikling mot mer alvorlige handlinger, sier Baugerud.

Hun forklarer at grensene flyttes gradvis, og at terskelen for å delta aktivt i overgrep, enten fysisk eller digitalt, kan bli lavere over tid.

– Når overgrep skjer via skjerm, kan det dessuten skape en falsk avstand til det som skjer. Det blir lettere å distansere seg fra at det er ekte vold mot ekte barn, sier Drejer.

Lite kunnskap om temaet

 – Det finnes lite forskning på denne type overgrep. Dette er svært kompleks kriminalitet med forferdelige konsekvenser for barn over hele verden, sier Drejer.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan slike overgrep skjer, hvem som begår dem, og hvordan de organiseres hvis vi skal bli bedre på å forebygge og avdekke det, sier Baugerud.

Referanse: 

Catharina Drejer, Michael A. Riegler, Gunn Astrid Baugerud: Live-streamed child sexual abuse: Analysis of Norwegian criminal cases. Child Abuse & Neglect, 2025. Doi.org/10.1016/j.chiabu.2025.107659

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Slik skal kommunene få flere flyktninger i jobb

• 

  Mange barn med ADHD trives ikke på skolen

• 

  Inneklima: Verst i fleksible kontorlandskap

• 

  Disse er mest skeptiske til elbil

• 

  Hvordan kan vi ta enda bedre vare på vannet i Norge?

• 

  Overraskende funn: Disse er mest restriktive med offentlig pengebruk

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER