I eksperimentet sender de et foton mot et speil i et vakuum. Siden fotoner oppfører seg som både bølger og partikler, går det an å se dem for seg som bølger med en viss lengde.
Så fjerner de speilet midt i bølgen. Det blir som å prøve å kutte det i to.
Resultatet har ingen vist før. Johannes Skaar tror de fleste fysikere vil bli overrasket.
– Jeg tror mange fysikere vil si at man får en miks av null og ett foton, sier Johannes Skaar. Han er professor i fysikk ved Universitetet i Oslo og er en av forskerne bak studien.
Men det stemte ikke. Istedenfor kan du se for deg en blanding av mange ulike tilstander, som for eksempel null, ett, ti eller tusen fotoner.
For å forstå hva som skjer, må du godta at vakuum ikke er tomt, sier forsker Johannes Skaar.(Foto: Universitetet i Oslo)
− Spennende at de stiller et så enkelt spørsmål
Allikevel må du vite hvor du skal lete for å oppdage denne rare effekten, ifølge den nye studien.
På hver side av speilet vil resultatet nemlig se enklere ut. Om du måler der, vil det se ut som enten null eller ett foton.
Men dette skjuler sannheten om hva som skjer akkurat der speilet var.
– I midten er det kaos. Det er kanskje det rareste og det kuleste, sier Skaar.
Professor i fysikk ved NTNU Asle Sudbø synes det er en stilig studie.
Annonse
– Jeg synes det er litt spennende at de stiller et så enkelt spørsmål, og så blir det såpass mye ikke-trivielt ut av det, sier Sudbø.
Vakuum er ikke helt tomt
Men hvordan kan det oppstå en haug av fotoner når du starter med bare ett?
Det er egentlig ikke så rart, ifølge Skaar.
For å forstå hva som skjer, må du godta at vakuum ikke er tomt. Istedenfor kan du se for deg at det er som små krusninger på en sjø.
Det er dette fysikere kaller kvantefelt. Disse feltene er der hele tiden. Og elementærpartiklene som verden er laget av, ligner mer på bølger på den alltid tilstedeværende sjøen enn på små biljardkuler.
Så hva skjer når speilet i eksperimentet tas bort? Jo, da sprøytes ny energi inn i det lukkede systemet.
Og det er denne energien som skaper fotonene i vakuumet, forklarer Skaar.
– Du kan se for deg at vakuum er en sjø med forstyrrelser, og så er det dette tidsavhengige speilet som får det til å bli ordentlige fotoner, sier UiO-professoren.
Både Skaar og Sudbø påpeker at man faktisk ikke er avhengig av å sende inn et foton for å skape disse nye fotonene.
Annonse
Selv i et vakuum ville man kunne lage fotoner ved å fjerne speilet veldig raskt.
Noe av det spesielle med fotoner er nemlig at de ikke har noen masse, påpeker Sudbø. De har bare energi.
Asle Sudbø påpeker at eksperimentet må gjentas i virkeligheten.(Foto: NTNU)
– Du må dumpe energi inn i systemet for å fjerne speilet. Og da lager du fotoner ut av et vakuum, sier Sudbø.
I studien refererer forskerne til et kjent fenomen som kalles Casimir-effekten. Den viser at kvantefysiske effekter kan påvirke objekter i et vakuum, ifølge Store norske leksikon.
Kan bli viktig for kvanteteknologi
Men selv om noe lignende kunne ha oppstått i et vakuum, er det viktig å finne ut at det faktisk er dette som blir resultatet når du prøver å kutte halen til et foton, påpeker Sudbø.
Stadig flere teknologier utnytter kvanteeffektene til fotoner. To eksempler er kvantesensorer og kvantekommunikasjon.
– Det disse forfatterne har oppdaget, er egentlig en ny regel for hvordan fotonene oppfører seg når du manipulerer dem raskt. Og den nye regelen må man ta hensyn til når man skal designe sånne kvanteoptiske maskiner, sier Sudbø.
Kan bli vanskelig å gjennomføre
Samtidig påpeker Sudbø at eksperimentet må gjentas i virkeligheten. Han tror det blir vanskelig å få til.
I den nye studien viser også UiO-forskerne noe som har lite med virkeligheten å gjøre, påpeker han. Hvis speilet fjernes uendelig fort, viser nemlig tankeeksperimentet at det kan dannes opptil uendelig mange fotoner.
Skaar er enig i at det aldri vil oppstå uendelig mange fotoner.
Annonse
– Det forventede antallet fotoner som produseres, er endelig. Og det blir bare veldig stort hvis speilet er ekstremt kjapt, sier Skaar.
Han er derimot uenig i at eksperimentet vil være veldig vanskelig å gjennomføre.
– Å kutte av halen kan faktisk være lett, så lenge fotonet er langt. Derimot å måle hva man ender opp med, er utfordrende, sier UiO-professoren.