Annonse
Mange flere har fått problemer med å betale helt vanlige regninger
Inkassosaker knyttet til små regninger har økt med 40 prosent siden januar 2024. – Vi ser en ny gruppe som sliter. De har vanlige jobber, ordinær økonomi og gjør «alt rett», sier Steinar Nielsen i Intrum Norge.
Saken er oppdatert. Se rettelogg nederst.
Forbrukslån, kredittkort og annen usikret gjeld har vokst seg for stor. Mange tar opp nye lån for å betale gammel gjeld.
Dette har lenge vært et mønster blant dem som får alvorlige betalingsproblemer i Norge.
Tall fra Norges største inkassobyrå tyder på at dette bildet nå er i ferd med å endre seg.
Økt med 40 prosent
Det er ikke først og fremst lån og kreditt som skaper veksten i inkassosaker, forteller Nielsen.
Det er strømregninger, telefonregninger, abonnementer og andre helt vanlige utgifter.
Fra januar 2024 og fram til nå har antallet inkassosaker knyttet til «små regninger» økt med 40 prosent, ifølge tall Intrum presenterte under Arendalsuka.
Samtidig har saker som handler om usikret gjeld, gått ned med 15 prosent.
Hittil i år er økningen i regninger på rundt 20 prosent, opplyser inkassobyrået Intrum Norge.
Den nye gruppen som får betalingsproblemer, har vanlige jobber og har vært med på lønnsøkningen de siste årene. Likevel strekker ikke pengene til.
Det har skjedd noe nytt
Kalle Moene, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har en forklaring på hvorfor flere har blitt økonomisk sårbare. Han mener at en del av den ligger i hvordan inntektene i samfunnet er fordelt.
– Vi pleier å tenke på Norge som et veldig likhetsorientert land. Og det har kanskje også vært riktig for store deler av befolkningen i lange perioder.
Men i løpet av de siste årene har det skjedd noe, sier Moene.
Noen har dratt kraftig ifra
Blant 99 prosent av befolkningen er inntektsforskjellene fortsatt relativt små.
Men helt på toppen har det skjedd en kraftig endring. Den rikeste prosenten har dratt kraftig fra resten, særlig de siste 15 årene.
Annonse
Moene mener at dette har betydning for dem som befinner seg lenger ned i inntektsfordelingen.
Når de aller rikeste får en stadig større andel av de samlede inntektene i samfunnet, blir andelen som tilfaller resten mindre. Det betyr ikke nødvendigvis at inntektene deres går ned. Men de får en mindre del av den samlede inntektsveksten.
Særlig utsatte er de som befinner seg i den nederste delen av inntektsfordelingen, mener han.
Når strøm, mat og andre nødvendige utgifter blir dyrere, har de mindre økonomiske marginer å gå på.
Hjelper ikke å gjøre strømmen billigere
Når flere får problemer med å betale strøm og andre nødvendige utgifter, kan det være nærliggende å tenke at løsningen er å gjøre dette billigere.
Moene mener at det blir for enkelt.
– Hvis problemer er at de nederst i inntektsfordelingen har for lite å rutte med, kan man ikke avskaffe sårbarhet og fattigdom bare ved å gjøre enkelte varer billigere.
Man må heller gjør noe med fordelingen, mener han.
Må sikre folk en grunninntekt
Moene foreslår heller å sikre alle en minsteinntekt som knyttes til inntekten per innbygger i landet.
Modellen kalles Universal Basic Share. Tanken er at en bestemt andel av inntekten i samfunnet fordeles likt på alle. Da får også de med lave inntekter ta del i den generelle velstandsveksten.
Annonse
– La oss si at 10 prosent av inntekten gikk til alle som en grunninntekt. For de rike ville dette bety lite. For mennesker rundt fattigdomsgrensen ville det derimot gitt et økonomisk gulv som steg i takt med inntektsveksten og levestandarden i samfunnet, sier Moene.
Han advarer mot at en økende ulikhet ikke bare får konsekvenser for dem som har minst. Det kan påvirke hele samfunnet.
Mest lest
Rigget for å rydde opp, ikke forebygge
Anita Andrå Andersen er namsfogd i Agder og møter mennesker når betalingsproblemene har kommet langt.
Når hun kommer inn i bildet, har en kreditor allerede sendt en formell begjæring om tvangsinnkreving.
Da kan i utgangspunktet små problemer ha vokst seg veldig store.
Andersen mener at samfunnet i stor grad er rigget for å rydde opp etter at folk har fått alvorlige betalingsproblemer.
– Vi må i større grad rigge for å forebygge personlige økonomiske problemer, mener hun.
Automatisk innkalling til rådgivning
Terskelen for å be om økonomisk hjelp er for høy, mener Andersen.
Hun mener folk bør få tilbud om økonomisk rådgivning lenge før problemene har blitt alvorlige.
Ett konkret forslag er automatisk innkalling til lavterskel økonomisk rådgivning når ubetalte krav overstiger en viss grense.
Annonse
– En urimelig felle
Andersen peker også på et problem som oppstår når gjelden først har begynt å vokse.
Når skyldner betaler, kan pengene gå til renter og omkostninger før selve gjelden, som også kalles hovedstolen, blir redusert.
– Det låser skyldneren i en urimelig felle, og det fortsetter å vokse selv om man betaler, sa hun.
Hun mener innbetalingene i stedet bør gå til å betale ned den opprinnelige gjelden først.
Hvis stadig flere som er i jobb og har en vanlig livsstil, får betalingsproblemer, er dette kanskje ikke bare et individuelt problem. Da bør samfunnet gjøre noe, mener hun.
Rettet 26.8.2026, kl. 09.02: I artikkelen sto det opprinnelig at små regninger har økt med 40 prosent og usikret gjeld gått ned med 15 prosent siden januar. Det riktige er januar 2024. Artikkelen er også oppdatert med at i år er økningen i regninger på rundt 20 prosent, ifølge Intrum Norge.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
