Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Barna har flyktet fra krig og konflikt. På skolen i Tromsø får de hjelp til å finne igjen gleden ved å lære
Kan et skoleprogram som brukes i konfliktområder hjelpe traumatiserte elever i norske skoler?
Mange barn og unge får psykiske helseplager etter opplevelser i krig og konflikt.
Disse barna får ofte vansker med oppmerksomhet og læring. Både skolehverdag og fritidsaktiviteter blir utfordrende.
I fjor vår testet forskere ut Better Learning Program (BLP) i innføringsklasser ved to skoler i Tromsø. På norsk har programmet fått navnet Trygg Læring.
Innføringsklasser er klasser for nyankomne elever som lærer norsk og får støtte før de begynner i vanlige klasser.
Målet med BLP er å skape et trygt læringsmiljø som gjør det lettere for elevene å konsentrere seg og lære. Elevene skal få tilbake motivasjonen og gleden ved å lære.
Programmet er utviklet av Flyktninghjelpen til bruk i områder rammet av konflikt eller kriser.
Prosjektleder June Thorvaldsen Forsberg forteller om hvordan programmet ble tilpasset skoler i Norge:
– Det har vært veldig spennende å prøve BLP i Tromsø. Lærerne likte programmet fordi det er meningsfylt og relevant for både lærerne og elevene, forteller hun.
Ønsker støttemateriell på elevenes morsmål
Hvordan var opplæringen i programmet for lærere? Hvordan var gjennomføring i klasserommet? Hvordan tok elevene imot BLP? Hvordan løse språklige utfordringer for en slik traumesensitiv opplæring?
Forsberg og de andre forskerne har undersøkt alle disse spørsmålene.
Målet med BLP er at lærerne skal klare å støtte elever i krisehåndtering. Mindre stress gjør at elevene mestrer skolen bedre.
– Lærerne følte at de forsto elevene. De kom nærmere elevene og fikk et felles begrepsapparat for å snakke om stress. Lærerne forteller også at programmet hadde en positiv innvirkning på det sosiale miljøet i klassen, sier Forsberg.
I innføringsklasser er det ofte utfordringer knyttet til språk og forståelse. Det er naturlig i et fler- og fremmedspråklig opplæringstilbud. Men ifølge Forsberg er lærerne gode på å møte disse utfordringene.
Lærerne kom med mange innspill som kan forbedre BLP i norsk skole: De ønsker bruk av morsmålslærere. De vil sette av mer tid. De ønsker seg også støttemateriell, som arbeidsbøker og forhåndsinnspilte lydfiler på elevenes morsmål.
– Alle erfaringer og innspill fra lærerne tas med videre i arbeidet med BLP i Norge, sier Forsberg.
Tester ut programmet i flere skoler
Neste steg er at Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal lage kompetansepakker for traumesensitiv opplæring i Norge.
Forskerne skal nå teste BLP på andre skoler. De skal undersøke brukertilfredshet hos lærerne, om elevene har nytte av det de lærer av BLP, og hva foresatte og lærere opplever at elevene får igjen.
Forberg og de andre forskerne håper at BLP på sikt kan bli et etablert tilbud som skoler med innføringstilbud kan benytte seg av.
Referanse:
June Thorvaldsen Forsberg mfl.: Traumesensitiv opplæring for barn og unge som har opplevd krig og flukt. Kontekstualisering av Better Learning Program fra bruk i konfliktområder til norsk skolekontekst. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?
-
– Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt
-
NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre
-
8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner
-
– Å snakke flere språk forsinker aldringen og holder deg mentalt frisk lenger
-
Utdanning gir bedre helse. Også når du blir eldre
-
Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?
