– Cruiseskip er små, tettpakkede miljøer hvor mange mennesker er samlet og tar på mange av de samme tingene. Dette gjør skipene til et perfekt sted for spredning av bakterier og virus, sier Jörn Klein. 

Han er professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Forskere fra USN og Ungarn har undersøkt hvilke bakterier som finnes på overflater og på hendene til mannskapet om bord på et cruiseskip. De har også sett på om om disse bakteriene er resistente mot antibiotika.

Studien er knyttet til EU-prosjektet Healthy Sailing.

Forskerne fant tusenvis av bakterier både på mannskapets hender og på ulike berøringsflater på skipet.

– Til tross for daglig rengjøring påviste vi potensielt sykdomsfremkallende bakterier. Dette inkluderte antibiotikaresistente ESKAPE-bakterier, sier Klein.

Han forklarer at dette er en gruppe mikrober som ofte forårsaker infeksjoner i helsetjenesten. Bakterien har fått navnet fordi de har en særlig evne til å unnslippe effekten av antibiotikabehandling.

Håndhygiene gir beskyttelse

Antibiotikaresistens er allerede er en stille pandemi, ifølge Klein. Anslagsvis vil det forårsake 39 millioner dødsfall i verden over de neste 25 årene. Det er mer enn fem ganger så mange dødsfall som under koronapandemien.

– En helsekrise med resistente bakterier er nært forestående. I et slikt scenario blir grundig håndhygiene en av våre viktigste beskyttelsesbarrierer, sier Klein.

Det mest interessante funnet er allikevel den sterke overlappen mellom bakteriene på hendene og på omgivelsene. Dette tyder på at bakterier overføres både fra mennesker til overflater og tilbake igjen – en slags «bakteriesirkulasjon».

– Det viser hvor raskt bakteriesamfunn som mikrober overføres i slike miljøer. God håndhygiene og målrettet rengjøring må sees i sammenheng for å hindre spredning av resistente bakterier på cruiseskip i fremtiden, sier forskeren.

Han understreker at funnene fra studien er direkte relevant for hygiene i norske sykehjem, helseinstitusjoner og i kollektivtrafikken.

Forsker tok prøver på cruiseskip i sju uker

Datainnsamlingen ble gjort på et 12-dekks cruiseskip med en kapasitet på 1664 passasjerer og et mannskap på 540. 

Passasjerene kom fra hele verden. De tilbrakte tre-fire dager på cruise med stopp på flere greske øyer i Middelhavet.

USN-forsker Szava Julia Bansaghi var til sammen syv uker på cruiseskipet, over fire perioder. Først var målet å forstå hvordan ting fungerte fra passasjerenes perspektiv. Hun gikk i land i hver havn sammen med passasjerene for å observere opplevelsen.

Når skipet var tømt for passasjerer, undersøkte hun den interne driften områder kun for mannskapet. Så startet en fase med overvåking av håndhygiene.

– Hovedjobben min var å installere utstyr, observere og hente inn resultater, forteller Bansaghi.

Hun tok prøver fra fingertuppene til 19 ansatte og fra 18 overflater på skipet som ofte ble berørt av passasjerer og ansatte. Eksempler er rekkverk, dørhåndtak og heisknapper.

Prøvene ble frosset ned og senere behandlet i laboratoriet. Der ble de analysert med avansert DNA-sekvensering. Av 19 prøver fra fingertuppene var 15 godkjente.

Forskerne kartla alle typer bakterier. De så også etter antibiotikaresistente gener i bakterieprøvene.

Hva fant de?

Totalt ble det funnet 2 495 ulike bakteriearter på hendene til mannskapet. Streptokokker, den vanligste bakteriegruppen, utgjorde nesten 70 prosent av bakteriene på hendene.

Det var store individuelle forskjeller i bakterier på mannskapets hender.

Selv om alle ansatte om bord var friske, ble det funnet bakterier som vanligvis forbindes med sykehusinfeksjoner (ESKAPE).

I prøvene fra overflatene fant de 22 bakteriearter som gikk igjen nesten overalt. Mange av dem var farlige, slik som:

• Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) som er en vanlig årsak til hudinfeksjoner. Den kan også gi alvorlige infeksjoner som blodforgiftning.
• E. coli eller tarmbakterier (Escherichia coli). De fleste stammer er ufarlige, men noen kan forårsake alvorlige tarminfeksjoner.
• Klebsiella pneumoniae, en bakterie kjent for å forårsake lungebetennelser og urinveisinfeksjoner. 
• Acinetobacter baumannii, en sykehusbakterie som ofte er multiresistent.

Den antiresistente trusselen

Det dør cirka 33.000 mennesker på europeiske helseinstisjoner i året på grunn av antiresistente bakterier. 90 prosent av disse henger sammen med ESKAPE-bakterien, ifølge Store norske leksikon.

Forskeren har derfor et råd til personer med helseutfordringer som vil reise på cruise.

– Det er viktig å være oppdatert på vaksiner. Det anbefales blant annet vaksiner mot influensa, hepatitt A og B – og eventuelt covid-19. Dette avhenger av reisemål og krav fra rederiet. I tillegg må vi ta med oss vanene fra koronapandemien. Hver og én må opprettholde strenge rutiner for håndhygiene og bruke håndsprit.

Klein mener også at det er avgjørende å være vaksinert mot meslinger. 

Han er bekymret for at USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. har avsatt uavhengige eksperter og erstattet dem med vaksineskeptikere.

– Det er feil vei å gå i kampen mot smittsomme sykdommer, mener smittevernsforskeren.

Strenge hygienekrav hos ansatte 

I studien har de kun tatt prøver av de ansatte, og ikke passasjerene. Dette av forskningsetiske grunner. Ansatte har også de strengeste hygienekravene. Allikevel ble det registrert 2495 ulike bakteriearter på de ansattes hender

– Dette tallet sier oss ikke så mye, for vi har ikke noe sammenlignende tall. Men det kan gi oss et godt utgangspunkt for andre studier som skal undersøke bakteriesmitte på hender i fremtiden, sier Klein.

Referanse:

Szava Bansaghi, Jörn Klein mfl.:  Microbiome of a cruise ship: Analysis of the microbiome found on surfaces and crew members' hands. Open Research Europe, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Eldre pårørende: Mannlige omsorgs­personer får mer ros

• 

  Forskerne ga barna ull og nettbrett. Se hva som skjedde

• 

  Forskerne ble overrasket over brunbjørnens meny

• 

  Forsker: – Vi må snakke mer om lukt hos pasienter

• 

  Hva skal til for at innsatte i norske fengsel kan få bedre helse?

• 

  Ny forskning kan bidra til tidligere oppdagelse av bukspyttkjertel­kreft

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER