Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Dette er et av de første bildene av kometen 3I/ATLAS

Kometen er det tredje interstellare objektet som besøker oss på åtte år. Den gir oss en unik mulighet til å finne ut mer om andre planetsystemer.

Kometen har en svak koma mot høyre. Koma er en tåkete sky av støv og gass som omgir kometen. Det er denne skyen som gjør at forskerne vet at det er snakk om en komet.
Publisert

– Dette er superspennende, utbryter professor Jane Luu, ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Da hun fikk nyheten om at det er en ny komet på vei mot oss, 1. juli 2025, kastet hun seg over tastaturet. Hun sendte en e-post til NOT, det Nordiske optiske teleskopet på La Palma.

Det som er så bra med dette teleskopet, er at de som jobber der har fleksibel arbeidsliste, og teleskopet kan gjøre observasjoner ved lavere vinkler hvor større teleskoper ikke kan peke, forklarer Luu.

– Mannskapet på observatoriet er alltid åpne for nye interessante objekter, så når jeg ber om noe får de det som regel gjort, sier hun.

Vet ikke hvor stor den er

Denne tirsdagen var oppdraget et bilde av den nye kometen. 24 timer senere fikk hun et av verdens første bilder av den.

– I hovedsak vil hvert eneste teleskop på jorden være rettet mot kometen akkurat nå, sier hun.

– Hva vet vi om den?

– Vi vet at det er en komet. Det er bra, fordi vi forventer mange flere interstellare kometer enn asteroider. Vi vet at den er en komet fordi den har en svak koma. Komaen er en tåkete sky av støv og gass som omgir kometen. Vi kan anslå kometens størrelse, men det er villedende fordi vi ikke kan se kjernen.

Bilde tatt tre uker senere. Luu følger med på kometen med noen dagers mellomrom. Hun ønsker å se hvordan kometen forandrer seg når den nærmer seg solen.

Interstellare kometer bringer informasjon til oss

I likhet med Oumuamua fra 2017, og 2I/Borisov i 2019, er 3I/ATLAS et såkalt interstellart objekt. De kan være vanskelige å få øye på hvis de er lyssvake og små. 3I/ATLAS er i tillegg ekstra vanskelig å se:

– Den har gjemt seg i det skarpe bakgrunnslyset fra Melkeveien. Når den nærmer seg og passerer bak solen, vil vi ikke kunne se den i det hele tatt. Tidlig i november vil den komme tilbake, og vi vil kunne se den igjen, sier Luu.

Med et smil forklarer hun at besøkene fra andre planetsystemer er en unik mulighet:

– Vi kan ikke besøke eksoplaneter. De er altfor langt borte. Derfor er det begrenset hva vi kan lære om dem. Disse kometbesøkene er derfor en unik mulighet til å lære mer om andre planetsystemer. Da kommer objekter fra de andre planetsystemene til oss. 

Bilde av Nordic Optical Telescope (NOT) på La Palma. Det er et relativt lite teleskop på 2,56 meter i diameter.

Kjemien og fysikken er universal

Hun håper at det blir mulig å lære mer om hva kometen består av. Hvilke mineraler og gasser en komet er laget av, sier mye om de fysiske prosessene som har foregått da kometen ble til. For eksempel kan disse opplysningene si noe om hvor i planetsystemene kometene ble dannet.

– Grunnstoffene er universelle. Fysikkens og kjemiens lover gjelder overalt. Derfor kan disse tingene si oss mye om hva som skjer andre steder, sier Luu. 

Vi kan studere støvet fra kometen, utdyper hun, og se hva isen består av når den fordamper. Og vi kan sammenlikne det vi ser, med det vi kjenner fra vårt eget solsystem. Små forskjeller kan si oss mye om andre planetsystemer.

– Observasjonene vi får fra denne kometen gir oss mer detaljer om materialene galaksen vår består av. Det er mange flere kometer enn det er eksoplaneter, derfor får vi flere muligheter til å studere universet enn hva vi får ved å se på eksoplaneter, sier Luu.

Vi vet ikke hvor denne interstellare kometen kommer fra

Selv om vi kan lære mye om den interstellare gjesten når den passerer gjennom vårt solsystem, vet vi lite om hvilken stjerne den kom fra.

– Vi vet hvilken retning den kom fra nå, men vi vet ikke hvor den har vært. Hver gang den møter en stjerne vil den dras inn av gravitasjonsfeltet til den stjernen og endre retning, forklarer Luu.

– Vår sol vil også gi den en ny retning. Det er litt som et intergalaktisk flipperspill, legger hun til.

Men selv om forskerne ikke vet hvor den kommer fra, vet de hvor lenge den har vært på farten:

– Vi kan måle hastigheten. Ut ifra det kan vi si noe om hvor lenge den har reist rundt gjennom galaksen, sier Luu.

Verdensrommet er nedstrødd av kometer

Vårt eget solsystem har støtt ut 30 ganger Jordens masse i form av kometer, forklarer forskeren. Hvis vårt solsystem har støtt ut så mange kometer, regnet forskerne med at andre solsystemer også gjorde det, men de kunne ikke bekrefte det før de fikk faktiske observasjoner.

– Det har vi nå. Hvis hvert solsystem produserer en slik mengde kometer, vet vi at det må være mange av dem. Verdensrommet er nedstrødd av kometer, sier Luu.

Selv om bare tre av dem har vært observert av oss, forklarer Luu at det er gode grunner til det.

– Vi forventer å se flere etter hvert, men det er ikke så lenge siden vi begynte å sveipe himmelen systematisk. Derfor får vi øye på flere slike interstellare objekter nå.

Den første systematiske gjennomgangen av nattehimmelen begynte rundt 2015, ved Pan-STARRS-teleskopet som fant Oumuamua, det første påviste interstellare objektet.

– Før dette ville folk se etter kometer og asteroider, men ikke på en systematisk måte, sier Luu.

I løpet av 2025 vil det 8,4 meter store Vera C. Rubin-observatoriet stå klart. Det vil kunne observere objekter som er enda mer lyssvake. Med dette teleskopet vil det være mulig å oppdage enda flere interstellare kometer.

Foreløpig bruker Luu Nordic Optical Telescope. Hun forteller at hun kommer til å følge nøye med på kometen i månedene som kommer.

Når den har dratt ser vi den aldri igjen

Når observasjonene er på plass, blir teoretikerne travle. Ved hjelp av observasjoner som Luu og andre forskere gjør, lager de hypoteser og teorier.

– Teoretikere elsker interstellare objekter, utbryter Luu. 

Det blir fortsatt skrevet teorier om Oumuamua, selv om de siste observasjonene ble gjort i 2018. 

Så lenge teoriene passer til de observasjonene forskerne har, blir de stående, men det er ikke mulig å teste teoriene uten nye observasjoner.

Visste du at...

Jane Luu vant Kavli-prisen i 2012 sammen med David Jewitt og Michael Brown for sin innsats for å forstå solsystemets tidlige historie?

Hun har også fått asteroiden 5430 oppkalt etter seg. 

Kilde: Store norske leksikon

Derfor blir det travelt for henne nå. Fremover skal hun, og andre forskere, skaffe så mye informasjon som mulig om 3I/ATLAS – før den drar sin vei igjen. 

Da ser vi den aldri igjen.

Powered by Labrador CMS