Slik jobber forskerne for at Nidarosdomens nye dører skal vare «evig»

Norges nasjonalhelligdom Nidarosdomen skal få nye dører.

De tre store portalene på katedralens vestfront skal utstyres med dører i sommereik fra Danmark, malt røde på utsiden og dekorert med beslag og ornamentikk i smijern.

Dørene designes av den danske kunstneren Fredrik Tydén og skal bygges i verkstedene til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Men det er ikke bare å gå ut i skogen og hogge en hvilken som helst eik og håpe på det beste.

Dette treslaget er nemlig spesielt rikt på tanniner, også kjent som garvesyre. Og denne syra angriper smijernet som skal monteres på dørene. Den kan også misfarge treoverflaten.

Noen trær inneholder mer tanniner enn andre, avhengig av blant annet voksested og klima, alder og hvilken del av treet vi snakker om.

Dører med langtidsgaranti 

Hvert dørblad vil bli rundt seks meter høyt, og det vil veie godt over et tonn. Det er altså ikke en helt vanlig ytterdør vi snakker om. Kvaliteten må være best mulig.

– Det er viktig når det skal lages dører som skal ha levetid på flere hundre år, sier forskningsleder Lars Gullbrekken.

Han jobber med byggematerialer i Sintef, som har fått i oppdrag av NDR å analysere syrenivået i eika.

Målet er å sikre at kun de aller beste delene blir brukt og at forskerne kan finne riktig behandling av døroverflaten.

– Syreskader vil framstå som svart «rust» på treverket, og det er et mål at dørene skal forbli røde, forklarer han.

Eikebitene testes i laboratoriet 

Forskningsleder Anna Nordborg og forsker Julia Halang er nå i gang med å analysere eikebitene på massespektrometri-laboratoriet til Sintef i Trondheim.

Massespektrometri er en metode som finner ut hva et stoff består av ved å veie de minste partiklene i stoffet.

– Nidarosdomen er jo et signaturbygg for Trondheim, så dette er veldig spennende å få være med på. Det er et viktig bygg, og da er det fint å kunne bidra til at dørene varer lenge, sier Nordborg.

For å finne tannin-nivået ekstraheres først tanninene fra eikeveden med alkohol, for å få dem over i en løsning som kan analyseres. Deretter tilsettes et fargestoff som reagerer med tanninene, slik at forskerne kan se mengden.

Tanniner fungerer som et naturlig forsvar mot sopp, bakterier og planteetere. De bidrar også til å styrke treets struktur og gjøre det mer motstandsdyktig mot nedbrytning.

– Det vil alltid være en viss mengde tanniner i eik, men når vi vet nivået, kan vi få greie på hvilken behandling som fungerer best. Eventuelt kan vi behandle smijernet, slik at de to materialene ikke reagerer med hverandre, forklarer Nordborg.

I tillegg har forskerne testet strekk- og trykkfastheten til jernet som skal brukes i de smidde hengslene.

Et nybrottsprosjekt 

Både smijern og eik er velkjente og tradisjonsrike byggematerialer. Det er imidlertid mindre vanlig å kombinere dem på den måten som er planlagt i Nidarosdomen.

– Jeg synes det er kjempestas at NDR og teknologimiljøet i Trondheim finner sammen for å finne ny kunnskap om gamle metoder og tradisjonelle materialer, sier Marie Louise Anker.

Hun er fagdirektør for kulturminnevern i NDR.

– Arbeidet med de nye dørene til Nidarosdomen er et nybrottsprosjekt, der vi kombinerer middelalderkilder og historiske erfaringer med dagens mest avanserte analysemetoder. Målet er å være trygge på at løsningene vi velger, skal vare «i evigheten».

Hvordan så de opprinnelige dørene ut? 

Dagens enkle, gråmalte grandører ble laget som en midlertidig løsning i forbindelse med 900-årsmarkeringen for Olav den helliges død i 1930.

Det som var ment å vare i en kort periode, har altså blitt stående i et helt århundre.

Domkirken har vært utsatt for flere store branner, blant annet i 1328, 1531, 1708 og 1719. Disse ødela mye av det opprinnelige interiøret og inventaret.

Vestfronten ble betydelig ombygd og senere gjenreist på 1800- og 1900-tallet. De middelalderske dørene var allerede borte da restaureringen startet.

Likevel kan forskerne si noe om hvordan dørene mest sannsynlig så ut, basert på europeisk katedraltradisjon og spor i murverket.

De var antakelig laget av kraftige eikeplanker, slik som i andre gotiske katedraler i Nord-Europa. De kan ha hatt smijernsbeslag, både funksjonelle og dekorative.

Dette er i tråd med norsk middelaldertradisjon. Det er spor av hengsler og innfestinger i steinrammene.

Vestfronten hadde tre portaler som i dag, og hver av disse ville hatt tunge, tofløyede tredører. De var trolig mørke i fargen, enten tjærebehandlet eller naturlig aldrende eik.

Middelalderens kirkedører var ofte rikt utsmykket med kristne symboler, men det finnes ingen beskrivelser av utsmykningen på Nidarosdomens opprinnelige dører.

Middelalderen møter moderne poesi 

Nå blir dørene igjen rikt dekorert, med respekt for kulturhistorien.

Ved kåringen av vinneren av den kunstneriske konkurransen i fjor, sa juryleder og kunstfaglig rådgiver Ida Højgaard Thjømøe følgende:

– Fredrik Tydéns vinnerforslag utmerker seg ved å forene gotikkens rike formspråk med et samtidig, poetisk uttrykk. Forslaget viser en gjennomtenkt kombinasjon av ornamentikk, symbolikk og håndverksmessig kvalitet.

Dørene skal være ferdig til Nasjonaljubileet i 2030

De nye dørene skal produseres i samarbeid mellom Tydén og håndverkere fra NDR.

De er planlagt ferdigstilt i til Nasjonaljubileet i 2030, som markerer at det er tusen år siden slaget på Stiklestad.

Her døde vikingkongen Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige.

1030 ble en milepæl for riksdannelsen og kristningen av landet, og fremveksten av Norge slik vi kjenner det.

Om du besøker Nidarosdomen i 2030 og går inn fra vestsiden, vit at du har gått gjennom Norges kanskje grundigst testede dører. Takket være moderne teknologi og laboratorier, vil generasjoner etter deg kunne gjøre det samme.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  – Lokalprodusert mat til forsvaret er den nye beredskapen

• 

  Fikk nye vernesko – kunne droppe smertestillende

• 

  Nytt superstoff baner vei for oljefri skipsfart

• 

  – Vi kan skape nye stoffer av klærne du kaster

• 

  Når gjerder ikke er nok: Hvordan unngå å kollidere med dyr?

• 

  Slik kan elektriske skip lade i åpen sjø

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER