Arkeologene har planlagt etter forholdene og regner med å komme i mål. En hel fiskefelle av totalt fire blir fullstendig utgravd. I løpet av de neste par ukene vil dette området igjen være dekket i vann.
Arkeologene har planlagt etter forholdene og regner med å komme i mål. En hel fiskefelle av totalt fire blir fullstendig utgravd. I løpet av de neste par ukene vil dette området igjen være dekket i vann.

Om få dager vil de 7.000 år gamle fiskefellene være dekket av vann – arkeologene jobber på spreng

Mens vannet stiger, prøver arkeologene å sikre seg spor og kunnskap om hvordan steinaldermenneskene fisket i Jotunheimen.

I sjøbunnen til fjellvannet Tesse i Jotunheimen, 850 meter over havet, jobber arkeologer fra Kulturhistorisk museum (KHM) mot klokka. Mot slutten av denne uka vil alle spor etter de 7.000 år gamle fiskefellene være dekket av vann igjen. 

Tesse tappes hvert år for å produsere kraft, men fylles raskt opp når snø og is smelter. 

De fire fiskefellene som ble oppdaget av fjellvandrer Reidar Marstein i fjor sommer, består av lange staur som er slått ned i sjøbunnen. De danner mønster av et ledegjerde som har ledet fisken inn i et kammers, der fisken så enkelt kunne fiskes opp med en håv.

– De har virkelig jobbet for å få dem ned

– Staurene er spisset i enden og slått ned eller dyttet ned i sjøbunnen, forteller Axel Mjærum, arkeolog ved KHM og prosjektleder for utgravingen.

– Spissene er litt skadet i tuppen, så vi ser at de virkelig har jobbet for å få dem ned.

Hvert fangstkammer har bestått av rundt 40-50 staur, og arkeologene finner rester av dem som er hele 80 centimeter lange. De er så godt bevart at de «like gjerne kunne vært hugget i fjor», forteller de entusiastisk på KHMs facebookside.

I den norske fjellheimen finner norske arkeologer stort sett stein og dyrebein fra steinalderen, forteller Mjærum. Tilformet treverk er knapt funnet før.

– Her kan vi dessuten se hvordan treverket har vært utformet, sier Mjærum.

– Øksehogging fra steinalderen, det er noe vi nesten aldri finner fra Norge ellers.

80 centimeter langt staur banka ned i sjøbunnen til Tesse for kanskje 7.000 år siden.
80 centimeter langt staur banka ned i sjøbunnen til Tesse for kanskje 7.000 år siden.
Noen spisset dette stauret med en øks for mange tusen år siden.
Noen spisset dette stauret med en øks for mange tusen år siden.

Kanskje vil arkeologene kunne finne ut av hva slags redskaper som ble brukt til å bearbeide staurene. Og kanskje har de allerede funnet disse redskapene, under tidligere utgravinger her oppe.

Funnet av fjellets mann

Årets utgraving skulle blant annet slå fast hvorvidt det faktisk var fiskefeller Marstein hadde funnet på den fjellturen i fjor sommer. Fjellvandreren Marstein kan også kalles hobbyarkeolog, og det er ikke første gang han finner enestående arkeologiske objekter i den norske fjellheimen.

– Han er en fjellets mann som er overalt og alle steder, og han har funnet mange av snøfonnene der brearkeologene i Innlandet har funnet så mye spennende de siste årene, forteller Mjærum.

Også denne gangen traff Marstein blink.

– Vi var ganske sikre på at det var fiskefeller vi hadde å gjøre med, men nå har vi også fått bekreftet det, sier Mjærum.

Slik kan fiskefellene ha sett ut, for 7.000 år siden.
Slik kan fiskefellene ha sett ut, for 7.000 år siden.
En av de fire fiskefellene er gravd ut i sin helhet i løpet av de snart fire ukene arkeologene har holdt på. Målepinnene på bildet er en meter lange.
En av de fire fiskefellene er gravd ut i sin helhet i løpet av de snart fire ukene arkeologene har holdt på. Målepinnene på bildet er en meter lange.

At det er en svært gammel tradisjon å bygge fangstkamre på denne måten for å fange fisk, var kjent fra tidligere arkeologiske funn. Men Tesse-funnet er oppsiktsvekkende, ifølge arkeologene, fordi det er så veldig gammelt – kanskje det eldste fangstanlegget av denne typen som er gravd ut i Nord-Europa.

Fjellfiske i tusenvis av år

I fjor hadde arkeologene bare én karbon-14 datering å ta utgangspunkt i, en staur datert til 5.000 år før Kristus. I år foreligger det flere prøveresultater, som viser at folk fisket her også i det som kalles yngre steinalder, 3.700 år før Kristus.

– Vårt inntrykk nå når vi har vært der oppe, er at dette er enda mer komplisert enn som så og at vi vil finne spor etter enda flere faser, sier Mjærum.

Dette er en av tingene ved funnet som gjør det så spesielt, ifølge arkeologen.

– Det er noe med at vi kommer så nærme steinaldermenneskene. Ikke at vi kan se enkeltmenneskets arbeid, men gjennom årringsstudiene som vi nå har mulighet til å gjøre, så kan vi se om de har vært der mange år på rad og når og hvordan de har vedlikeholdt fellene. Det vil gi oss detaljkunnskap om bruk av fjellet som vi savner, sier han. 

– Et stort spørsmål er om de ofte har vært på leirplassene i mange sesonger eller om de bare var der en eller noen få ganger.

Arkeologene må grave dypt for å få opp de lange staurene som er banket godt ned i sjøbunnen.
Arkeologene må grave dypt for å få opp de lange staurene som er banket godt ned i sjøbunnen.
Fire ukers intens graving vil følges av et år med analyser og studier, og kanskje mer undersøkelser til neste år.
Fire ukers intens graving vil følges av et år med analyser og studier, og kanskje mer undersøkelser til neste år.

Å finne svarene på dette i studier av treverket vil gi sikrere resultater enn karbon-14-dateringene som eksisterer til nå, og som har rundt hundre års usikkerhet knyttet til seg.

Muliggjorde reinsdyrjakta

Steinalderfolket kom nok til fjellet for å jakte på reinsdyr. Brearkeologene i Secrets of the Ice, sikringsprogrammet til Innlandet fylkeskommune, har funnet omfattende spor etter reinsdyrjakta gjennom tusenvis av år. Jo eldre isen som smelter er, jo eldre blir også pilspissene.

Å drive med fiske her oppe i tillegg, kan ha fungert som et slags matforråd, tror Mjærum.

– Det å fiske er sikkert og forutsigbart. Å jakte på rein med pil og bue er kanskje mer prestisjefylt, men også mer uforutsigbart. Det er ikke fisken som har trukket disse folkene til fjells, fisk hadde de også i lavlandet. Men fisken har gjort det mulig å drive med reinfangst, som vi vet har vært viktig for dem.

Mjærum tenker seg at arbeidet kan ha vært organisert sånn at noen drev med jakt og fangst, mens andre har tatt seg av det som har med fiske å gjøre.

– Kanskje dette var en jobb for barn og foreldre, som ikke var med på selve jakten, foreslår han.

Her drev vikingene med garnfiske

I 2013 og 2014 var det omfattende utgravinger rundt Tesse. Området ble kartlagt, og det ble funnet steinalderboplasser rundt hele vika der fiskefellene er funnet.

At fisking i Tesse har vært viktig er godt kjent fra andre historiske perioder. Frem til det ble kraftproduksjon, har dette vært et av fjellområdets rikeste ørretvann med enormt godt fiske langt tilbake i tid, forteller Mjærum.

Her har arkeologer funnet tusen år gamle garnsøkker som vikingene brukte til å drive med garnfiske her oppe. Kanskje for å sikre seg mat mens de drev reinsdyr inn i fangstanleggene sine.

Langs denne vika ved fjellvannet Tesse i Jotunheimen har arkeologene kartlagt masse boplasser fra steinalderen. Fangstanleggene for fisk ute i vannet var en mer forutsigbar måte å sikre seg mat på, mens jegerne var ute og prøvde å treffe rein med pil og bue.
Langs denne vika ved fjellvannet Tesse i Jotunheimen har arkeologene kartlagt masse boplasser fra steinalderen. Fangstanleggene for fisk ute i vannet var en mer forutsigbar måte å sikre seg mat på, mens jegerne var ute og prøvde å treffe rein med pil og bue.

Og et diplom fra middelalderen vitner om stridigheter rundt fiskerettighetene i vannet. Det fastslås at det er bøndene i Garmogrenda i Lom som har lov til å fiske her.

Hvorfor fant ikke arkeologene fangstanleggene i vannet den gangen for snart ti år siden?

– For det første så finner arkeologer det de leter etter, sier Mjærum.

– Da vi var der forrige gang, så vi etter andre ting og gjorde noen flotte funn.

Dessuten er vannet stort, og de nærmeste søkene etter funn på sjøbunnen foregikk rundt 50 meter unna området hvor fiskefellene ligger.

Mer bevisste på fiske

Det har også skjedd noe når det gjelder oppmerksomheten rundt betydningen av fiske under steinalderen. De drev ikke bare med jakt og samling, de drev med jakt, samling og fisking.

– En årsak til mangel på fokus på dette er det arkeologiske materialet, forklarer Mjærum.

Pilspisser er lette å påvise. Fiskeredskap er gjerne laget i tre og bein og råtner bort.

– Men de siste årene har arkeologene blitt flinkere i felt og har fått nye metoder. Så når Marstein kommer hit i 2022, så er han mer bevisst på det med fiske. Og så er han også en veldig kunnskapsrik mann som kan masse om arkeologi.

Drev nok med dette også langs kysten

Knut Andreas Bergsvik er professor i arkeologi ved Universitetet i Bergen. Han forsker blant annet på jeger- og fiskerfolk på kysten av Norge i steinalderen.

Bergsvik, som ikke er involvert i utgravingen i Tesse, er enig i at det er snakk om et oppsiktsvekkende funn.

– En har trodd at folk har drevet med forskjellige typer fangst og massefangst av fisk, og det er funnet klare indikasjoner på dette i Danmark og Sverige de siste tiåra. Men dette er første gang noe sånt er funnet i Norge, sier han.

Fra kysten er det godt kjent at steinaldermenneskene drev med mye fiske. På flere av boplassene der er det funnet fiskeredskaper og fiskebein fra mange ulike typer fisk, forteller Bergsvik.

– Funnet i fjellet forteller at dette er noe de drev med der oppe, men det forteller også at de sikkert har drevet med dette langs kysten også, med kontrollert fangst i slike anlegg. Fordelen med fisk er at hvis du har utstyr til å fange den, så representerer det en trygghet i tilværelsen. Selv om du ikke klarer å jakte og fange rein en dag, så kan du spise fisk. Fisken har vært en økonomisk trygghet å falle tilbake på, og det har nok vært utrolig viktig å ha en sånn trygghet.

Mer å hente

Årets utgraving i Tesse går mot slutten. Av de fire fiskefellene har arkeologene konsentrert seg om å grave ut en av dem skikkelig.

– Så har vi ett år på oss til å få analyser og resultater, og så får vi se hva vi gjør, sier Mjærum.

Kanskje er arkeologene på plass også neste gang vannet tappes.

– Det ligger fortsatt viktige ting i bakken som det er mulig å jobbe videre med.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS