Professor om Oljefondet:
– Litt skuffet, men ikke overrasket
Svært mange selskaper har et element av noe tvilsomt, sier professor Ulf Sverdrup. Han forventer lignende debatter i fremtiden.
Publisert
Det har stormet rundt Oljefondet siden det ble kjent at Norge er investert i en rekke israelske selskaper.
Mange har stilt spørsmål om de etiske vurderingene i fondet.
– Vi har gått gjennom selskapene på nytt og sett at den vurderingen vi gjorde i mai ikke var god nok, sier oljefondssjef Nikolai Tangen.
Han fastholder samtidig at ingen formelle retningslinjer er brutt, og at det slik sett ikke har skjedd noen feil.
– Nei, det er vanskelig å kalle det en feil. Men vi tar selvkritikk, sa han nylig under Arendalsuka.
Mest lest
– Kommer til å havne der flere ganger
– Jeg kan si at jeg er ikke overrasket over at dette har skjedd. Og så kan jeg si at jeg er litt skuffet over at det skjer.
Det sier professor Ulf Sverdrup ved Handelshøyskolen BI under Arendalsuka. Han er tydelig på at det ikke er siste gang det stormer rundt Oljefondets investeringer.
Sverdrup mener mange har gjort «litt feil» i saken. Han sier styret i Norges Bank kunne vært tydeligere på hvordan investeringer skal gjøres.
– Vi kommer til å havne i disse situasjonene igjen på ulike måter, mener Sverdrup. Han peker på to grunner til det:
For det første har fondet blitt svært stort og er investert i veldig mange selskaper. For det andre har verden blitt mer sammensatt og komplisert.
– Forholdet mellom økonomi og politikk, og økonomi og sikkerhet, veves sammen. Så fondet blir en del av denne diskusjonen.
– Vi må også tenke at det bare er 0,1 prosent av fondets investeringer som har vært i Israel. Vi må ikke tro at den eneste risikoen med fondet, er knyttet til det som er i Israel.
Begynte uten hensyn til etikk
Karen Helene Ulltveit-Moe er økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo. Hun forteller under samme arrangement at de etiske retningslinjene for Oljefondet har endret seg mye over tid.
– I begynnelsen så var det ikke etiske retningslinjer. Finansdepartementet ville ikke ha det, forteller Ulf Sverdrup.
– Etter hvert kom forslag om å ha det, og det ble etablert retningslinjer.
De fremsto riktignok ganske uferdige i begynnelsen, skyter Ulltveit-Moe inn.
Én ting som først kom etter hvert, var retningslinjer for hvordan man skal tenke rundt klimaendringer.
– Det kom ikke inn fordi det nødvendigvis var en storm da. Det kom inn fordi opinionen, altså politikere og vi som samfunn ble observante på at her var det forhold som vi burde ta inn over oss, sier Ulltveit-Moe.
– En balanseøvelse
– Vi prøver hele tiden å treffe balansen mellom å få høyest mulig avkastning, men innenfor et sett av forsvarlige etiske rammer, sier Ulltveit-Moe.
– Det er en balanseøvelse, og den syns jeg at norske politikere egentlig greier veldig bra, sier hun.
– Denne diskusjonen er ikke ferdig, understreker Sverdrup og fortsetter:
– I vår var det en diskusjon om vi har etiske regler i fondet som forhindrer oss å investere i våpenproduksjon, som støtte til Ukraina. Det går også en diskusjon om fondet bør være investert i autonome våpensystemer.
Diskusjonen går ikke bare om retningslinjer, men også om vurderingene – altså om Oljefondets investeringer i visse selskaper er et brudd på reglene eller ikke, sier Sverdrup.
– En sjelden suksesshistorie
Ulltveit-Moe mener det er viktig å huske at det norske Oljefondet er en suksesshistorie, alt i alt.
– Det er en sjelden suksesshistorie som vi ikke finner i noen andre demokratier. Og ofte er det dessverre slik at når det blir skrevet mest om fondet, da er det når det er en eller annen ting som stormer. Vi burde egentlig være mer opptatt av fondet når alt går bra.
Når diskusjonene dukker opp og endringer gjøres, er ikke det negativt, fastslår Ulltveit-Moe.
– Det har vært modellen fra begynnelsen av. Vi har tatt steg for steg. Og jeg vil si at norske politikere har vært forbilledlige i hvordan de har basert på erfaring og faglige råd og råd fra Norges Bank, mener hun.
– Vi har bygget videre på en modell som vi ikke hadde noen erfaring med. Det var heller ikke mulig å se til noen andre land og se hvordan man gjorde det. Det er denne dynamikken som har vært så vesentlig, sier Ulltveit-Moe.
Mange selskaper er grå
Mange har et ønske om at Norge skal bidra til å gjøre gode ting gjennom investeringene, sier Sverdrup.
Markedene som finnes i verden, er imidlertid ganske kompliserte.
– Det finnes en god del selskaper som vi kan si er helt perfekte. Så finnes det noen selskap som vi ikke vil ha. Men realiteten er at veldig mange faktisk er ganske grå, sier Sverdrup og utdyper:
– De har et element av noen ting som er tvilsomme. En leverandør som er tvilsom eller et eller annet. Så det er en veldig komplisert økonomi.
Samtidig er Oljefondets eierandel i de enkelte selskapene liten. Den er ikke stor nok til å endre så mye på selskapet.
– Vi må ha balanserte forventninger for hva vi kan oppnå med eierskapspåvirkning, mener Sverdrup.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
