Ekstrem issmelting på Svalbard: – Veldig langt utenfor det vi har opplevd før
I løpet av sommeren 2024 smeltet ekstreme mengder is på Svalbard.
Publisert
I løpet av seks uker sommeren 2024 opplevde Svalbard en ekstrem issmelting.
– Det blir stadig satt nye rekorder, men de blir gjerne satt med små marginer, sier Thomas Vikhamar Schuler til forskning.no. Han er professor i geofag ved Universitetet i Oslo og har ledet arbeidet med den nye studien.
Men det var ingen små marginer denne gangen. Den tidligere rekorden var rundt 40 milliarder tonn is som smeltet fra isbreene i 2022, ifølge NASA.
I fjor sommer smeltet det godt over 60 milliarder tonn is fra isbreene på Svalbard, ifølge den nye studien som er publisert i tidsskriftet PNAS.
– Oi, her skjedde det noe annerledes enn det vi har opplevd før, sier Schuler til forskning.no, etter å sett resultatene.
Dette er i nærheten av de samme ismassene som forsvant fra Grønlandsisen i samme periode. Men Grønlandsisen er 50 ganger større enn isbreene på Svalbard.
Et anslag på hva som skjedde, kan du se på grafen under. Ismassen fulgte en vanlig utvikling gjennom vinteren 2023/2024. Da det ble fylt på med snø og is.
Men så kom sommeren 2024. Da faller ismassene til langt under den vanlige variasjonen, ifølge forskernes beregninger.
Så hvorfor skjedde denne smeltingen?
Det var så varmt i lufta på Svalbard at dette bare skjer hvert 1.000. år, statistisk sett, forteller Schuler.
Den varme luften kom fra sør i Europa og lå over Svalbard i seks uker og aller meste av smeltingen foregikk i denne perioden.
– Sommertemperaturen i fjor var veldig langt utenfor det vi har opplevd før, sier Schuler.
På kartet under kan du se hvordan temperaturen avviker drastisk fra de normale temperaturene. På Svalbard flyplass ligger temperaturene i august vanligvis rundt 6 grader i august. I august 2024 var de oppe i 12 grader.
Den samme trenden ser forskerne over hele Svalbard.
Og resultatet er altså rekord-issmelting, ifølge den nye studien.
Eksepsjonell landheving
Den nye forskningen er blant annet basert på data fra breovervåkning som gjøres av Polarinstituttet. Disse dataene viser hvordan breene har utviklet seg i løpet av flere tiår.
– Dette er veldig verdifullt. Men de dekker bare noen enkeltbreer.
De dekker særlig de delene av Svalbard hvor det er relativt kort til bebygde områder. Det finnes også målinger fra mer avsidesliggende breer, men i mindre omfang.
Disse resultatene mates også inn i datamodeller som brukes til å estimere hvor mye is det er på Svalbard og hvor mye som har blitt borte, sier Schuler til forskning.no.
For å teste modellene har forskerne blant annet brukt målinger fra Kartverket som viser at Svalbard gikk gjennom en ekstrem periode med landheving.
Vanligvis presses landet ned av ismassene, men i fjor løftet Svalbard seg med 20 millimeter, ifølge Kartverkets hjemmesider.
Dette tyder på at mye is smeltet i 2024.
– Sesongvariasjonen på landhevingen i fjor var helt eksepsjonell.
Satellitter og framtiden
Satellittmålinger er brukt for å anslå hvor mye is som strømmer ut til havet og for å beregne balansen mellom hvor mye snø som falt og hvor mye som smeltet i løpet av 2024.
Forskerne har også analysert framtidssimuleringen basert på hva slags utslipp som forventes i framtiden. Da ser de at temperaturnivået fra 2024-sommeren kan bli langt vanligere i nær framtid, selv med moderate utslippsnivåer.
Dette betyr at isbreer vil kunne fortsette å krympe på Svalbard og at vi oftere får ekstreme nedsmeltinger som i 2024.
Totalt forsvant rundt 1 prosent av all isen på Svalbard sommeren 2024. Det vil fortsatt være store variasjoner fra år til år, men mot slutten av dette århundret vil landskapet på Svalbard ha endret seg mye, og breene vil være en god del mindre, ifølge Schuler.
Mest lest
– En eksepsjonell sommer
– Klimaendringene skjer kanskje enda fortere enn det vi hadde sett for oss for få år siden, sier Eirik Malnes til forskning.no.
Han er sjefforsker for jordobservasjon ved forskningsinstituttet NORCE og har sett på den nye forskningen for forskning.no. Malnes har ikke bidratt til den nye studien.
Han kalles fjorårets istap ekstremt.
– Det er helt ekstremt at lille Svalbard har vel så mye smelting som hele Grønland til sammen.
Han kaller forskningen god og troverdig, men at den også kan følges opp med flere satellittmålinger.
Malnes trekker fram LIQUIDICE-prosjektet som går ut på å undersøke et utvalg breer som er utsatt for smelting med satellitter fra rommet.
– Nå jobbes det også mye med å bygge nye satellitter som kan gjøre flere og kontinuerlige målinger.
Malnes sier at det ikke bare vare Svalbard som opplevde ekstrem issmelting i fjor.
– Det var helt ekstremt i Nord-Norge også, sier han.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
