Dette måltidet kan gi barn et forsprang på skolen
Elever som ofte spiser frokost, gjør det bedre på internasjonale lesetester enn klassekamerater som hopper over dagens første måltid, ifølge ny studie.

Elevene kommer i disse dager tilbake på skolen etter sommerferien.
Nå peker en studie på at elevene kan gjøre mer enn å lese lekser hjemme for å få gode resultater på skolen.
Norske og danske forskere viser at elever som ofte spiser frokost, gjør det bedre på en internasjonal lesetest enn vennene deres som sjeldnere spiser frokost.
– Våre resultater peker på at det å spise frokost er positivt for de fleste barn. De har det best når de har mat i magen, og da kan de prestere bedre på skolen, sier Dorte Ruge, som er seniorforsker i læring og helse ved UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole i Odense i Danmark.
Hun og norske kolleger har analysert informasjon fra mer enn 17.000 barn i alderen 10 til 11 år fra Danmark, Norge, Sverige og Finland, som har deltatt i den internasjonale lesetesten PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study).
Forskerne har sammenlignet barnas resultater på lesetesten med skoleelevenes frokostvaner.
– Resultatene viste en positiv sammenheng mellom det å ha spist frokost hjemme og elevenes leseferdigheter, forklarer også ernæringsforsker Frøydis Nordgård Vik ved Universitetet i Agder til Videnskab.dk.
Fra Danmark deltok 3.508 elever.
De elevene som oppga at de ofte spiste frokost, fikk i gjennomsnitt 36 poeng mer på lesetesten enn sine skolekamerater som sjeldnere spiste noe før de møtte opp på skolen.
Det tilsvarer en forbedring på 2 prosent.
En «no brainer»
Funnene gir god mening, ifølge Camilla T. Damsgaard, som er lektor i barns ernæring og helse ved Københavns Universitet.
– Det er en «no brainer», sier hun.
– Det gir mening at når man har tømt karbohydratlagrene i løpet av natten, så må de fylles opp igjen, slik at man kan konsentrere seg, sier Camilla T. Damsgaard.
Hun påpeker imidlertid at studien kun viser en sammenheng, ikke en årsakssammenheng.
– Det er en veldig stor, solid og interessant studie. Men som forskerne selv er klar over, kan den ikke vise at den bedre prestasjonen direkte skyldes frokosten, sier Camilla T. Damsgaard.
Gullkorn for hjernen?
For selv om forskerne bak den nye studien har tatt høyde for barnas kjønn og faktorer som foreldrenes utdanningsnivå og velstand, kan det fortsatt være flere forklaringer på sammenhengen.
– Det kan for eksempel være at de barna som spiser frokost også er sunnere på andre områder. Kanskje de også generelt spiser mer fisk eller får mer søvn, som også kan påvirke resultatet, forklarer Camilla T. Damsgaard.
Samme poeng trekkes frem av Christoffer Clemmensen, som forsker på helse og overvekt ved Københavns Universitet.
– Hvis studien virkelig skulle kunne konkludere med at frokost forbedrer barns kognitive evner, krever det et annet design, mener han.
Clemmensen peker konkret på behovet for et såkalt randomisert forsøk. Det betyr at forskerne for eksempel tar en tilfeldig utvalgt gruppe barn som vanligvis sjelden spiser frokost og i en periode gir dem regelmessige frokostmåltider for å se om de gjør det bedre på lesetester.
Vurder snacks
Likevel mener han at den nye studien er fornuftig i forhold til teorien om at barn trenger næring for å holde energien oppe.
– Mange barn spiser tidlig middag, så det går mange timer før de får mat igjen hvis de hopper over frokosten, påpeker Christoffer Clemmensen.
Det er imidlertid veldig individuelt når barn er sultne.
– Barn er veldig i kroppen sin og følger behovene sine uten å tenke på hva som skjer senere på dagen. Derfor er det lettere sagt enn gjort å få barn til å spise frokost, sier han.
Derfor kan det, ifølge ham og Camilla T. Damsgaard, være en god idé å gi barna noe snacks – altså litt frukt eller en bolle som kan stille den verste sulten før lunsj.
– Det gjør jeg ofte med mitt eget barn, sier Christoffer Clemmensen.
Vil innføre gratis mat på alle danske skoler
Ifølge Dorte Ruge, som står bak den nye studien, bør innsatsen for å få flere barn til å spise frokost være mer systematisk.
– Jeg mener vi bør innføre gratis skolemat – det vil si både frokost, lunsj og ettermiddagsfrukt – på alle skoler i Danmark, sier hun.
En nasjonal matordning bør finansieres av skattepengene våre, utdyper hun.
– Det er lavthengende frukt å servere gode, næringsrike måltider til barna, slik at de har gode forutsetninger for å henge med faglig og bidra positivt til fellesskapet med de andre barna, mener hun.
Dorte Ruge peker også på at man i Sverige, Finland og Island har gratis skolemat på de fleste skolene.
I fjor ble det også flertall på Stortinget for at det skal bli gratis skolemat i den norske grunnskolen fra 2026, ifølge VG.
– Så Danmark henger litt etter her, sier forskeren.
Faktisk har Barne- og undervisningsdepartementet i 2025 satt i gang et nytt forsøk med lunsjordning på 191 skoler i Danmark. På noen av skolene er ordningen gratis, og på andre må foreldre betale mellom 10 og 25 kroner per dag.
Ordningen skal vare frem til 2028 og evalueres etter det.
– Det er et veldig godt initiativ, men jeg mener vi også bør inkludere frokost i ordningen for å prioritere hensynet til elevenes læring og helse, avslutter Dorte Ruge.
Kilde:
Kristine E. Illøkke m.fl: Associations between having breakfast and reading literacy achievement among Nordic primary school students, Education Inquiry, 2024
© Videnskab.dk. Oversatt av Bjørnar Kjensli for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
LES OGSÅ

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.