Kannibalisme i steinalderen: Hel familie ble slaktet, partert og spist
Tydelige snittmerker, kokte knokler og menneskelige bitt avslører en brutal episode fra yngre steinalder.
El Mirador-grotten i Nord-Spania lar arkeologer få et innblikk i vår fjerne fortid.
Tidligere har grotten bydd på arkeologiske funn som kan kobles til spesielle begravelsesritualer og dødekult, altså rituell handling rettet mot døde mennesker.
Men det nyeste funnet, beskrevet i en studie, har et ekstra makabert preg.
Bitemerker fra mennesker
Knokler fra 11 mennesker har tydelige spor av at de ble drept og spist for mellom 5.709 og 5.573 år siden.
Det er verken ulver eller bjørner som har spist dem. Det er mennesker, mener arkeologene.
Det er til og med funnet merker fra mennesketenner i noen av knoklene og tegn på koking.
Kanskje var kannibalisme i yngre steinalder vanligere i Europa enn vi ønsker å tro, ifølge forskerne.
Kannibalisme ikke så sjeldent likevel, ifølge forsker
– Det som gjør dette nye funnet av forhistorisk kannibalisme ekstra spesielt, er at det øker den kjente forekomsten av slike handlinger i den iberiske neolittiske perioden, skriver medforfatter dr. Antonio Rodríguez-Hidalgo fra CSIC–Junta de Extremadura og IPHES-CERCA til Videnskab.dk.
Neolittisk tid er altså yngre steinalder.
– I stedet for å være en sjelden eller anekdotisk hendelse begynner kannibalisme å fremstå som en mer vedvarende og strukturert atferd.
Rune Iversen, som er arkeolog og forsker på yngre steinalder i Europa, er begeistret for den nye studien og enig i at det er store hull i kunnskapen om kannibalisme på den tiden.
Det trengs ganske gode bevis for at et påstått tilfelle av kannibalisme skal være troverdig, forklarer Iversen.
– Noen ganger finner man menneskeknokler på boplasser som er kastet ut som matavfall, men hva betyr det? spør Iversen, som er forsker ved Saxo-instituttet på Københavns Universitet.
Han har ikke deltatt i studien.
Det kan være mange grunner til at en menneskekropp eller knokler havner et uvanlig sted etter døden. Men materialet i den nye studien er av et helt annet kaliber, forklarer Iversen.
Derfor er konklusjonen troverdig
Merker av mennesketenner i knoklene. Skjærespor fra flintkniver i knoklene. Tegn på at menneskene er partert slik man ville ha partert dyr. Tegn på at huden er flådd av kroppene. At knoklene har vært kokt. Og alt sammen har skjedd etter at menneskene var døde.
– Det er en veldig godt utført studie, og de har svært overbevisende eksempler. Hvis du virkelig vil bevise tegn på kannibalisme, har de materialene til det, sier Iversen.
Han forklarer at et av de tydeligste tegnene på kannibalisme i arkeologiske undersøkelser er brukne knokler og manglende beinmarg. Da er det veldig vanskelig å tolke det som noe annet enn at mennesker har vært på ferde.
Også dette har de spanske arkeologene funnet.
Kannibalisme har flere årsaker
De spanske arkeologene skriver i studien at kannibalisme på dette tidspunktet som oftest hadde to årsaker: hungersnød eller rituell betydning.
Men ingen av de to passer helt her.
Det er ingen tegn til et gravritual med kannibalisme. Ofte vil det foregå for å ære den døde, som kanskje har vært leder for gruppen eller har kunnet noe imponerende. Men her er knoklene kastet som avfall etter å ha blitt spist, noe som gjør et ritual mindre sannsynlig.
Hadde det vært rituell kannibalisme, ville arkeologer trolig ha funnet flere lignende tilfeller fra samme periode på Den iberiske halvøya.
Forskerne har heller ikke funnet tydelige tegn på utbredt hungersnød i perioden likene dateres til.
– Vi støtter hypotesen om at dette var et voldelig sammenstøt som resulterte i kannibalisme, skriver dr. Antonio Rodríguez-Hidalgo.
Dette kalles krigskannibalisme. Målet er ofte å dehumanisere og ydmyke ofrene, forklarer han. Selv om sult kan spille inn, er det heller en brutal form for makt og hån mot de drepte.
Dette kan altså ha vært en svært brutal hendelse, forklarer Rodríguez-Hidalgo, der den ene parten ikke syntes det holdt bare å drepe den andre. De måtte fjernes helt ved å bli spist.
Han understreker at dette skjedde for over 5.000 år siden og at det å finne årsaken til en forhistorisk hendelse ofte er forbundet med en viss spekulasjon.
Oversett kannibalisme eller et enkelttilfelle?
Rune Iversen forstår godt forskernes argumentasjon for krigskannibalisme. Også Iversen mener det er sannsynlig at en konflikt på den tiden kunne ende i en slik nedverdigende hån mot motparten.
Det er mye vi ennå ikke vet om menneskesynene folk hadde, påpeker han. Og kanskje finner vi aldri ut hvor vanlig kannibalisme var eller hvorfor noen mennesker spiste andre i yngre steinalder.
Men nettopp fordi studien peker på krigskannibalisme og forskerne ikke har funnet flere lignende graver, antar han at kannibalisme var sjeldent.
– Det ser ut til at det var en del av repertoaret. Det har vært noe man kunne ty til på den tiden. Men trolig svært sjeldent og antakelig ikke en utbredt praksis, sier Iversen.
Han fremhever at det også i Tyskland er funnet et eksempel fra yngre steinalder på kannibalisme. Kanskje vil det komme flere eksempler i fremtiden, siden arkeologene har fått bedre teknologi til å undersøke knokler.
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
