Nord i Serbia fant jugoslaviske arkeologer på begynnelsen av 1970-tallet en ganske merkelig grav. 

Så mange som 77 mennesker lå i graven. Ikke i separate graver eller små familiegraver, men i en stor massegrav.

Arkeologene daterte massegraven til rundt 900 før vår tidsregning. Omtrent da gikk bronsealderen over til jernalderen i Europa. Forskerne mente at menneskene sannsynligvis døde av en naturkatastrofe eller epidemi.

Men dette stemmer ikke, ifølge en ny studie.

Historien om Gomolava-massegraven er langt mer brutal, voldelig og mystisk, hevder forskerne bak de nye undersøkelsene.

– Brutalt drept

– De er brutalt drept og begravd umiddelbart etter, sier Miren Iraeta Orbegozo, som er medforfatter av studien, til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

Gjennom en osteologisk analyse undersøkte forskerne knoklene i graven. Mange av dem hadde tydelige merker etter våpen. Spesielt bein i øvre halvdel av kroppen var preget av slag.

– Noe kan tyde på at de er blitt angrepet av ryttere som slaktet dem ned. Det er også tegn på at noen av dem har prøvd å forsvare seg, sier Orbegozo, som er forsker ved University of Lausanne i Sveits.

Det mystiske med funnet er at det nesten bare er kvinner og barn i graven. Dette er veldig uvanlig i en ikke-moderne massegrav, ifølge forskerne.

Massegrav uten sidestykke i oldtiden 

I lignende graver fra samme tid er det sjelden så mange kvinner og barn. Massegraver består som regel av ofre fra slagmarker, oftest krigere og menn. Kvinner kunne bli tatt som slaver.

Det finnes også massegraver med hele familier og lokalsamfunn, understreker Orbegozo. Men aldri med så stor overvekt av kvinner og barn.

– Det største funnet (i studien, red.anm.) er den demografiske profilen med 96 prosent kvinner og barn. Det er veldig uvanlig og viser et nytt mønster som vi ikke kjente til, sier hun.

Fraværet av menn kan tyde på at kvinner og barn ble valgt ut til den brutale handlingen, ifølge forskerne.

– Gomolava viser at massevold ikke bare handlet om dødsfall på slagmarken. Å angripe kvinner og barn er en bevisst strategi for å splitte slekter, undergrave samholdet og destabilisere samfunnet, sier Hannes Schroeder, som er forsker ved Københavns Universitet og hovedforfatter av studien.

Dette tyder på et bevisst massedrap for å ødelegge et samfunns fremtid, ifølge Schroeder. Brutaliteten kan skyldes at overgangen fra bronsealderen til jernalderen var hard og preget av konflikt og konkurranse om jord.

Et utstøtt samfunn eller tilfeldige ofre? 

Men dette er ikke det eneste oppsiktsvekkende ved massegraven, forteller Miren Iraeta Orbegozo.

– Det mest fascinerende her er brutaliteten de ble drept med og så den respektfulle måten de ble begravd på, sier hun.

Gjennom DNA-analyser av 25 personer fra graven kan forskerne se at de ikke var i nær slekt. Isotopanalyser viser også at disse menneskene hadde hatt ulikt kosthold som barn, noe som tyder på at de kom fra forskjellige steder.

Det er altså vanskelig å vite hva slags gruppe mennesker dette var. Og enda vanskeligere å vite hvem som begravde dem og hvorfor.

Orbegozo sier en mulig forklaring er at fienden drepte kvinnene og selv sto for begravelsen.

– Det kan ha vært en måte å vise dominans på, ved å vise at vi kan kontrollere denne gruppen og deres fremtid, sier hun.

I så fall kunne en fiende ha drept og begravd alle disse kvinnene og barna som et symbol på makt. Og dermed ha skapt frykt i en region der det på den tiden var mye konflikt.

Dette kan forklare både den systematiske volden mot denne gruppen og hvorfor de ble begravd med respekt, ifølge forskeren.

Mener pårørende må ha begravd dem 

Helle Vandkilde, professor i arkeologi ved Aarhus Universitet, mener at studien er et solid tverrfaglig arbeid.

– Det bidrar til vår forståelse av Balkan i den tidlige jernalderen og fenomenet massegraver, skriver Vandkilde, som forsker på bronsealderen i Europa, i en e-post til Videnskab.dk.

Professoren mener imidlertid at det finnes en enklere forklaring på hvem disse menneskene var og hvem som begravde dem.

For henne er det åpenbart at kvinner og barn i et blandet samfunn ble igjen da fienden kom.

– Det må skyldes en alvorlig demografisk krise der hele befolkningsgrupper av kvinner og barn flytter mot visse sentre for å komme vekk fra kriser i hjemtraktene sine, skriver Vandkilde.

Hun mener at mennene, altså krigerne, kanskje ikke var til stede for å beskytte dem. De kan ha vært innkalt til store militære enheter – hærer.

Da mennene kom tilbake, begravde de likene respektfullt, foreslår hun.

Også Hannes Schroeder mener dette er en mulig forklaring, som kanskje er enda mer sannsynlig enn deres egen forklaring, men at det er umulig å vite hvem som drepte og begravde kvinnene og barna.

Flere undersøkelser kan kanskje gi svar 

Miren Iraeta Orbegozo tviler på at det var pårørende som begravde dem, blant annet fordi en mor og to døtre i graven ikke er plassert sammen. De pårørende ville ha visst dette og trolig ha lagt dem sammen i graven. 

Derfor mener hun at en tredje forklaring også er sannsynlig: At tilfeldige forbipasserende har funnet likene og begravd dem.

Men for å komme nærmere noe mer enn argumentasjon og spekulasjon, må det gjøres flere undersøkelser, mener Orbegozo.

– Det ville ha vært interessant å undersøke flere bosetningsområder i nærheten for å se om dette er et sjeldent drap, sier hun.

Orbegozo viser til at det kan være andre massegraver fra samme tid i området som kan fortelle mer om konfliktene som kanskje herjet der.

I tillegg kan det gjøres genetiske undersøkelser av samfunn i nærheten for å finne ut om menneskene i massegraven tilhørte en bestemt sosial gruppe.

Inntil da fortsetter massegraven nord i Serbia å være et mørkt mysterium.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Arkeologer fant noe overraskende på flere kirkegårder fra middelalderen i Danmark

Uvanlig høy mann funnet i massegrav fra vikingtiden

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev