I gravene i Seddin i Nord-Tyskland ligger det som antakelig var eliten i et europeisk bronsealdersamfunn.

Nå viser en ny studie at de som ble begravd her, kom fra Skandinavia og Mellom-Europa og muligens Italia. De kom ikke fra området i Tyskland hvor de ligger begravd.

– Jeg ser absolutt for meg at mennesker fra dagens Norge kan ha besøkt dette stedet i bronsealderen, sier Anne Lene Melheim til forskning.no. 

Hun er arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Gransket menneskebein

Mest kjent er haugen lokale tyskere i mange år har omtalt som Kongegraven.

Både den og andre gravhauger i området er tidligere blitt undersøkt av arkeologer. Men det er første gang at forskere har undersøkt de menneskelige levningene inne i gravene, ved hjelp av det som kalles bioarkeologi.

Forskerne har denne gangen gransket kjemiske spor i menneskebein.

– Vi har klart å fylle et kunnskapshull om bronsealderbefolkningen i Nord-Tyskland, sier arkeologiprofessor Kristian Kristiansen i en pressemelding fra Göteborgs universitet.

– Resultatene viser at disse individene hadde en fremmed opprinnelse.

Kristiansen mener vi kan være rimelig sikre på at det er mennesker fra eliten i dette samfunnet nesten 3.000 år tilbake, som ligger i de monumentale gravhaugene.

Mennesker har en «kjemisk adresse»

Arkeologer kan nå benytte seg av en ny forskningsmetode.

Den bygger på at mennesker som vokser opp i et område, har en egen «kjemisk adresse». 

Det finnes nemlig ulike mengder av grunnstoffet strontium i bakken på forskjellige steder. Sånn har mennesker fått ulike mengder strontium i skjelettet som barn og unge når de har spist planter og dyr de bor.

Arkeologer som tidligere har undersøkt Seddin-gravhaugene, har også konkludert med at det her har eksistert en mektig elite.

– Denne eliten hadde tilgang til langveis forbindelser over hele kontinentet, forteller Serena Sabatini, arkeolog ved Gøteborgs universitet.

Forskerne er likevel overrasket over at så mange av bronsealdermenneskene som er gravlagt i Seddin, ser ut til å ha vokst opp i Skandinavia og helt andre deler av Europa.

Fra Skandinavia til Middelhavet

Anne Lene Melheim er en av Norges fremste forskere på bronsealderen.

– Vi vet fra andre arkeologiske kilder at kontaktnettverkene i bronsealderen strakte seg fra Skandinavia i nord til middelhavsområdet i sør, forteller hun.

Folk i Norge og Skandinavia for 3.000 år siden var antakelig svært mobile og dro over store avstander. 

Melheim forteller at reisevirksomheten kan ha hatt mange formål. Det kan ha vært handel med ymse produkter, men også ekteskapsforbindelser.

Nordiske bronsealdermennesker i Italia

– Fra før er vi godt kjent med at det trolig var forbindelser mellom nordiske bronsealdergrupper og grupper i dagens Italia, noe som bygger på sterke likhetstrekk i gravskikken, sier hun.

– Derfor er det interessant når Seddin-studien også viser at noen av individene kan ha kommet nettopp fra Italia.

Melheim mener dessuten det er verdt å merke seg at Seddin ligger i nærheten av elven Elbe.

– Dette var en av de viktigste transportårene til det europeiske kontinentet for nordboerne. Særlig i eldre bronsealder var dette en av rutene for import av blant annet kobber.

Arkeologen ved Kulturhistorisk museum i Oslo forteller at hun og kolleger nå vil se nærmere på indikasjoner de har fått om kontakt mellom mennesker i Øst-Norge og Nord-Tyskland/Polen i bronsealderen.

Barn ble brukt for å skape bånd mellom elitepersoner

Anne Lise Melheim forteller at nettopp dette at eliter i bronsealdersamfunn kan ha hatt opphav helt andre steder enn der de ligger begravd, er noe det nå forskes mye på.

– De nye forskningsmetodene vi har fått, gir oss et godt grunnlag for å undersøke forflytning av grupper og individer.

Melheim legger til at arkeologer det siste tiåret har vært opptatt av å utvikle hypoteser som for eksempel kan innebære at enkeltindivider migrerer som barn eller ungdommer – og at formålet var oppfostring og kanskje ekteskap som skapte allianser mellom personer i samfunnenes eliter.

Tilsvarende studie i Norge

Melheim forteller til sist at forskere i Norge nå er i gang med tilsvarende studier som Seddin-studien. Det gjør studien i Tyskland ekstra interessant for henne og kollegene.

– Seddin-studien viser oss mulighetene som ligger i å analysere også brent og fragmentert beinmateriale med nye naturvitenskapelige metoder.

– Kremerte bein kan enn så lenge ikke brukes til DNA-analyse. Men som studien viser, kan isotopanalyser gi svært spennende resultater, sier Melheim til forskning.no.

Forskeren ved Kulturhistorisk institutt i Oslo trekker fram at vi nå kan finne ut mye mer om individers livshistorier 3.000 år tilbake i tid. Vi kan få vite hvordan de har reist omkring og hva de har spist. Det siste kan igjen indirekte fortelle forskerne noe om det enkelte individets sosiale status i bronsealdersamfunnet.

Anne Lene Melheim roser studien som Kristian Kristiansen og kollegene har utført i Tyskland og kaller den ryddig, nyansert og metodisk sterk.

Kilde og referanse:

«Gravhögarna talar – människorna i Seddin var inte från trakten», pressemelding fra Gøteborgs universitet.

Anja B. Frank m.fl: «A Late Bronze Age foreign elite? Investigating mobility patterns at Seddin, Germany», Plos One, september 2025.

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0330390

LES OGSÅ

Folk kunne dra over åpent hav fra Norge til Danmark for 4.000 år siden

Da forskerne snudde steinen i vikinggraven, ble de overrasket: Den så ut som et kvinnelig kjønnsorgan

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev