Sjøfarten i steinalderen og bronsealderen var langt mer avansert enn vi visste bare noen år tilbake.

Spesielt i Norge og Norden.

Om bord i store fartøyer kan det ha vært mannskaper på flere titalls mennesker. Vi snakker om langt mer avanserte fartøyer enn bare uthulte trestammer.

Allerede for 4.300 år siden

– Studien vår viser at krysninger rett over Nordsjøen mellom Danmark og Norge sannsynligvis skjedde regelmessig allerede for 4.300 år siden, sier Knut Ivar Austvoll, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Båtene ble verken seilt eller rodd. 

Sjøfolk den gangen padlet fartøyene sine framover.

– Spesielt i norsk arkeologi har vi lenge vært enige om at det må ha vært en god del kontakt over Nordsjøen, mellom Sørlandet og Nord-Jylland, på denne tiden.

– Mye av det vi arkeologer finner begge steder, er jo så likt, påpeker Austvoll.

Det handler om metallgjenstander, om gravskikker og om husbygging.

Nå har altså en forskergruppe ledet fra Gøteborg universitet, hvor Austvoll var eneste norske deltager, samlet statistiske data og lagd modelleringer av denne sjøfarten for mellom 3.000 og 4.000 år siden.

Forskerne viser oss hvordan folk kom seg over havet i steinalderen og bronsealderen. 

Nå vet de også hvilke ruter som høyst sannsynlig ble fulgt over Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat.

• Fra det nordvestlige Jylland til Lista på Sørlandet må du 110 kilometer over åpent hav.
• Velger du i stedet å padle langs kysten – først fra Jylland og over til Bohuslän, deretter opp til Ytre Oslofjord og videre nedover kysten langs Vestfold, Telemark og Sørlandet – så blir turen din på hele 700 kilometer.

Risikofylt tur over Nordsjøen

– Selv om vi ser at turen rett over Nordsjøen må ha vært risikofylt, så var det antakelig denne ruten mange valgte om sommeren, forteller Austvoll.

Ruten var klart mest effektiv når datidens nordmenn ville handle metaller og andre viktige varer med folk lenger sør i Europa.

– Det blir litt som å si at ferjen mellom Kristiansand og Hirtshals begynte å gå for 4.000 år siden og at ferjeruta har vært åpen siden, ler forskeren Flemming Kaul ved Nationalmuseet i København, når danske Videnskab.dk kontakter ham om den nye studien.

Kaul deltok selv på de første turene med en kopi av den danske Hjortspringbåten i 1999. Den kan du lese mer om lenger ned.

For hundre år siden var det vanlig kunnskap blant folk nordvest på Jylland at hvis du ville til Norge med et lite fartøy, så burde du legge ut på havet et stykke sørover langs kysten, forteller Kaul. Slik du ser på kartet lenger opp. 

Da kunne du følge havstrømmen nordover.

Men det er selvfølgelig bedre å få modellert dette helt nøyaktig, sier Kaul til Videnskab.dk. Han synes dette er en veldig spennende artikkel.

Nordmenn ville ha bronse

I yngre steinalder dro datidens nordmenn til Danmark for å hente flint til redskaper.

– Litt senere kan det ha blitt enda mer avgjørende for mennesker i nord å sette av gårde i fartøyer over Nordsjøen for å få tak i bronse, mener Knut Ivar Austvoll.

I bronsealderen – for mellom 2.500 og 3.700 år siden – var båter helt sentrale i et handelsnettverk som kan ha strukket seg fra Nord-Norge og ned til Middelhavet. 

I Europa kunne sjøfarende padle fartøyene på elver eller langs kysten. Bare Den engelske kanal måtte krysses.

Men fra Sørlandet til Jylland var havstykket over åpent hav mer enn tre ganger så langt som det er over Den engelske kanal.

– Vi har jobbet videre med teorier som arkeologer lenge har hatt. Nå har vi endelig for første gang fått fram de vitenskapelige dataene rundt denne vågale sjøreisen, sier Austvoll.

Turen tok 16 til 20 timer

Danske Hjortspringbåten – en plankebygd båt fra 2.400 år tilbake – ble i denne studien brukt som modell for bronsealderens båttyper. Båten ble funnet i en myr på den danske øya Als i 1921. Den hadde plass til 20 padlere og en styrmann.

Forskerne utviklet et simuleringsverktøy som kombinerte data om blant annet vind, bølger og havstrømmer. Slik kom de fram til at:

• Direkte havkryssinger fra Norge til Danmark trolig var mulig i sommerhalvåret. 
• Åpent hav krevde båter som kunne håndtere opptil to meter høye bølger og vindstyrke opptil 10 knop, altså rundt 5 m/s.
• En direktekryssing mellom Norge og Danmark for 3.000-4.000 år siden kunne ta 16 til 20 timer. Den kystnære ruten langs Bohuslän og over Oslofjorden kunne ta 12 til 22 dager.
• Det er sannsynlig at direkte kryssinger over Nordsjøen skjedde regelmessig allerede for 4.300 år siden.

Avansert maritim kunnskap

– Vi konkluderer i studien med at det er den kortere og farligere direkteoverfarten som best forklarer de tette forbindelsene mellom Sørlandet og Nord-Jylland i bronsealderen, sier Austvoll til forskning.no.

Han og kollegene bak den nye studien mener at slike reiser må ha krevd avansert maritim kunnskap.

Folk måtte navigere uten land i sikte.

Var det mest «nordmenn» som dro sørover?

Et spørsmål Knut Ivar Austvoll stiller seg, er om det framfor alt var «dansker» som dro nordover. Eller var det «nordmenn» som dro sørover?

– Mennesker bosatt i Norge hadde levd tett på havet i flere tusen år allerede da disse havkryssingene begynte for mer enn 4.000 år siden.

– Min hypotese er at mennesker her oppe hadde opparbeidet seg en maritim kunnskap allerede den gangen som folk lenger sør kanskje ikke hadde.

– Det kan ha gitt mennesker i nord i yngre steinalder og i bronsealderen en maritim fordel sammenlignet med folk i andre deler av Europa.

Austvoll trekker fram at vi nesten overalt hvor det finnes helleristninger i Norge, ser bilder av store og små farkoster. Som altså ligner påfallende på den danske Hjortspringbåten forskerne tok utgangspunkt i da de gjorde denne studien.

Båter som var ideelle for kysten vår

Lenge trodde forskerne at folk i Norge både i steinalder og bronsealder bare hadde stokkebåter, altså uthulte trestammer, eller skinnbåter å komme seg rundt i på sjøen.

Nå vet vi at plankebygde farkoster, altså båter som er bygd av planker lagt over hverandre og sydd eller naglet sammen, går tilbake til bronsealderen og trolig enda tidligere. 

Plankene ble altså først sydd sammen. Senere ble de satt sammen med trenagler eller jernnagler.

Dette ga lette, sterke og fleksible fartøyer – som var ideelle for norske forhold.

Tenk bare på vikingskipene som kom 2.000 til 3.000 år senere og som kunne seile til Island og Grønland. Eller de mange trebåtene fra nyere tid langs norskekysten som fortsatt er bygd med samme teknikk.

– Å bygge båter med planker var et stort teknologisk framskritt, sier Austvoll.

– I dag kan vi trolig tidfeste dette teknologiskiftet til yngre steinalder eller til tiden da steinalderen begynner å bli til bronsealder. En tid hvor også jordbruket har tatt helt over i Norge.

En bronsealderbåt funnet i Nordland

Det nærmeste vi kommer funn av en plankebygd båt fra bronsealderen i Norge, er Haugvikbåten.

Båten ble funnet i Haugvik i Sømna kommune på Helgelandskysten i Nordland. 

Den kan være mellom 2.800 og 2.400 år gammel.

Haugvikbåten er omtrent ti meter lang.

Restene av båten lå godt bevart i et myrområde, og plankene er festet sammen med trenagler. Restene etter myrfunnet ble liggende utsatt for vær og vind i mange år, før plankerestene ble tatt vare på i 1942. 

Kan folk i Norge i steinalderen og bronsealderen ha brukt seil?

Det er i dag ganske stor enighet blant norske eksperter på maritim historie om at seil på båter ikke kom til Norge før vi nærmer oss vikingtiden. 

Kanskje en gang mellom år 200 og år 500. 

Men seil blir antakelig ikke utbredt før vi nærmer oss 800-tallet og vikingenes tid.

Fantes det likevel seil på båter i Norge allerede i steinalderen eller bronsealderen? I Egypt begynte folk å seile for minst 5.000 år siden.

– Da vi simulerte bruk av seil på bronsealderfarkoster i modellene våre, så vi at dette var mer effektivt enn padling for lange turer med last, forteller Austvoll. 

– Vi har også bergkunst fra Skandinavia av skip med elementer som kan ligne seil, som blant annet hovedforfatter av artikkelen Boel Bengtsson har forsket på.

Men dette er altså en svært usikker hypotese.

Referanser og kilder:

Boel Bengtsson m.fl: «Seafaring and navigation in the Nordic Bronze Age: The application of an ocean voyage tool and boat performance data for comparing direct open water crossings with sheltered coastal routes», 2. april 2025

«Haugvikbåten fra Sømna», artikkel i tidsskriftet Viking skrevet av Morten Sylvester (NTNU, Vitenskapsmuseet, Trondheim) i 2006.

Videnskab.dk: «Sejlads i kæmpekanoer over åbent hav fra Danmark til Norge var mulig i bronzealderen», 27. april 2025

LES OGSÅ

Var det en vikingtid i Norge 2.000 år før vikingene?

Unikt båtfunn fra middelalderen har fått eget museum på øya Lovund i Nord-Norge

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev