Mange klikket seg inn på forskning.no i 2023. Vi har hatt et spesielt godt år, med ti prosent vekst i sidevisninger. Dette er sakene som ble lest aller mest.

1. Nå vet vi hvem vikingene fikk barn med

I vikingtiden strømmet mennesker inn i Skandinavia fra flere kanter. De brakte nye gener med seg. DNA-sporene i Norge peker framfor alt mot de britisk-irske øyene og mot nordøst, ifølge en studie forskning.no omtalte i januar 2023. Det er årets mest leste artikkel på forskning.no.

Gener strømmet inn i vikingsamfunnet fra vest, øst, sør og nordøst – i takt med hvem datidens nordboere fikk barn og dannet familier med. I studien har en gruppe forskere fra Island og Sverige samlet analysene som er gjort av vikingers gener. Disse sammenlignet de med genene til dagens nordmenn, svensker og dansker.

Forskerne har laget et kart som du kan se i denne artikkelen. Det viser hvordan  sporene etter gener fra de britisk-irske øyene fortsatt finnes hos nordmenn med opphav i Sør-Norge. 

2. Er det sunt å spise egg?

Å forske på maten vi spiser og hvordan den virker på kroppen vår, er en vanskelig oppgave. For én ting er hva den enkelte matvaren inneholder av vitaminer og andre næringsstoffer. Noe annet er hvordan disse næringsstoffene virker sammen. Og hvordan de tas opp i kroppen vår og påvirker den.

Tidligere studier på egg har gjerne sett på hvordan det å spise egg kan påvirke sykdom som diabetes og hjerte-karsykdommer. Men deltagerne i disse studiene har som oftest hatt en sykdom eller vært disponert for å få en sykdom.

Forskere ved University of Connecticut i USA har i stedet gjort en studie der alle deltagerne var helt vanlige, friske mennesker. Studien som vi skrev om i november, ga gode nyheter for dem som liker egg. 

Hos gruppen som spiste tre hele egg hver dag, fant forskerne en klar økning av det essensielle næringsstoffet kolin. At et næringsstoff er essensielt, betyr at kroppen vår ikke lager det selv. 

Kolin er blitt knyttet til en økning av stoffet trimetylamin (TMAO) i kroppen. Dette er igjen blitt knyttet til en økning i faren for hjertesykdommer. Men forskerne fant ingen slik TMAO-økning blant deltagerne i sin studie – på tross av at deltagerne altså fikk en betydelig økning i kroppens nivå av kolin. Det taler til eggets fordel.

3. Har banan noe å gjøre i en bær-smoothie?

Både bær og banan er godt i smoothie. Men det er ikke sikkert de bør være med samtidig, ifølge en liten studie. Banan hindrer nemlig kroppen i å ta opp gode stoffer fra andre frukter og bær, ifølge studien som vi skrev om i august.

Forskerne testet ut to ulike smoothier på åtte menn. Den ene drikken hadde most banan, den andre hadde ulike knuste bær. I begge drikkene hadde forskerne tilsatt kakaoekstrakt for å sikre at de inneholdt like mye av et flavanoid som kalles flavan-3-ol. Flavanoider ser ut til å ha god virkning på hjertet og blodkar. Det er litt av bakgrunnen for at vi blir anbefalt å spise mye frukt og grønnsaker.

Forskerne fant ut at mengden flavan-3-ol kroppen kunne ta opp, var 84 prosent lavere blant banandrikkerne. Studien førte til debatt. For vi aner ikke om det å putte banan i smoothien hindrer kroppen i å ta opp sunne stoffer fra bær, sa en kjemiker og en ernæringsfysiolog til forskning.no. Selv om de syntes studien var svært spennende, slo de fast at vi ikke kan konkludere med at vi bør unngå banan i bær-smoothien på bakgrunn av denne studien.

4. Hvor gamle var menn og kvinner da de fikk barn for flere tusen år siden?

Hvor gamle var kvinner da de fikk barn i riktig gamle dager? Og hvor gammel var barnefaren? Det har evolusjonsbiologer ved amerikanske Indiana University funnet ut. 

Folk har vært i snitt 26,9 år gamle når de har fått barn de siste 250.000 årene, ifølge studien. Dette er snittalderen for da de fikk barna sine. Fikk de fem barn med jevne mellomrom, var de altså nesten 27 år da de fikk barnet i midten.

Aldersforskjellen mellom foreldrene har historisk vært mye høyere enn den er nå. Mødrene var i gjennomsnitt 23 år. Fedrene var betydelig eldre, nærmere 31 år. Det var altså nesten åtte års aldersforskjell mellom foreldre flere tusen år tilbake i tid. Dette aldersgapet har krympet de siste 5.000 årene.

5. Hvilket år var navnet ditt mest populært?

Hvor mye brukt navn er, varierer veldig. Anna er det vanligste kvinnenavnet i Norge gjennom tidene. Flere mannsnavn deler på topplasseringene, men Ole leder knepent. 

Det kom fram da Statistisk sentralbyrå la frem oppdatert statistikk over de ti mest populære navnene for begge kjønn de siste 140 årene. Det er også mulig å søke på når flest nyfødte fikk det navnet du har.

6. Den mystiske «havfrue-mumien» fra Japan

Det ser ut som en blanding av en ape og en fisk og er blitt beskrevet som en inntørket havfrue. Den skal ha blitt fanget i havet for 300 år siden. I år fant forskerne ut hva dette egentlig er for noe.

Den mystiske tingesten har blitt oppbevart i Enjuin-tempelet i Asakuchi i Japan. Ansiktet er frosset i et slags skrik. Den har hender med fem fingre og negler, hår på hodet, spisse tenner, en slags fiskehale og skjell på underkroppen.

Forskere ved blant annet Kurashiki University of Science and the Arts har gjort en grundig undersøkelse av den merkelige figuren. Resultatene viser at det ikke er noen havfrue. Figuren er håndlaget av mennesker og inneholder noe materiale fra fisk og dyr.

7. Blir vi lykkelige av penger?

To amerikanske forskere var uenige i hvor mye penger som gjør folk lykkelige. Så de gjorde en studie sammen. Ifølge den ser det faktisk ut til at vi blir lykkeligere jo mer penger vi håver inn årlig. Generelt er større inntekter synonymt med mer lykke. 

Det kan se ut som at jo mer lykkelig du er i utgangspunktet, jo mer lykke får du av økt inntekt. Kort oppsummert: Penger gjør deg lykkelig. Men det hjelper ikke å spe på med mer gryn om du er miserabel og allerede rik.

8. Hva skjedde da arkeologene fant kongens brygge fra middelalderen i Oslo sentrum?

Tapt, funnet og tapt igjen. Arkeologer fant rester av et kraftig bryggefundament i Bjørvika i Oslo. De mente det var kongens brygge fra middelalderen. Men de måtte destruere nesten hele kongsbrygga like etter at de hadde gravd den fram. 

– Det er sinnssyke dimensjoner på tømmeret her. Stokkene er dobbelt så tjukke som noen vi har funnet før, sa Håvard Hegdal fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) til forskning.no.

Men stokkene var for store. Det var ikke noe sted å gjøre av dem, det var ikke penger til å ta vare på dem. Dessuten måtte arkeologene skynde seg for ikke å forsinke byggeprosessen, fortalte Hegdal.

– Vi har gravd frem uendelig mye fint her, ikke bare Kongsbrygga, men også masse flotte gjenstander. Vi skulle hatt et eget middelaldermuseum for å vise fram dette, mente arkeologen.

Det viste seg at et middelaldermuseum var det flere som ønsket seg.

9. Slik så en norsk gutt ut for 8.000 år siden

Vistegutten fra Rogaland er det best bevarte steinaldermennesket vi har i Norge. Han døde bare 14 år gammel. Hvorfor, vet ikke forskerne. Gutten var tilsynelatende både frisk og sunn. Han ble begravd i den lille Vistehola på Randaberg, rett nord for Stavanger.

Analyser av DNA-et til fortidsmennesker har åpnet nye dører for arkeologene. Vistegutten ble i år rekonstruert ved hjelp av DNA-analyse og moderne rettsmedisinske teknikker. Nå står rekonstruksjonen utstilt på Hå gamle prestegård på Jæren.

Rekonstruksjonen Oscar Nilsson har lagd, er basert på DNA-analyse. Den bygger også på et prosjekt fra 2011, der forskere ved Universitetet i Dundee i Skottland laserskannet hodeskallen til Vistegutten og lagde en tredimensjonal modell av hodet. DNA-analysen som er gjort senere, har gitt enda mer informasjon om fasongen på hodet hans.

10. En gruppe har større risiko for å dø når partneren går bort

Når gifte kvinner og menn mister ektefellen sin, øker sannsynligheten for at deres eget liv blir forkortet, viser en studie fra Sverige. Forskerne ble overrasket da de undersøkte hvem som har størst risiko for å dø når partneren går bort. Det er nemlig menn med høy inntekt og utdanning. 

De har bedre helse og lever lenger enn andre. Men når de blir enkemenn, blir konsekvensene større for dem enn for andre.

Men hvorfor er det sånn at det å miste partneren sin, fjerner den positive effekten som høy sosioøkonomisk status har? Forsker Filip Dabergott ved Stockholms universitet tror årsaken kan være at disse mennene oftere er gift med kvinner som har høy utdanning. Dermed har de sannsynligvis hatt god støtte fra en partner som har kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil, mener Dabergott.

LES OGSÅ

Tester sagn fra Svartedauden.
Hvordan smaker ni år gammel skinke?

Verdens nordligste øy er likevel ikke en øy