Når folk blir syke i amerikanske filmer og tv-serier, så spiser de kyllingsuppe.

Da en kollega i forskning.no bodde i Latin-Amerika, lo de da hun kjøpte medisiner for å bli frisk fra forkjølelse. Hun måtte jo spise kyllingsuppe!

Hvis du googler litt, så dukker det opp artikler om og oppskrifter på «jødisk penicillin» – kyllingsuppe.

Visstnok skal et kinesisk dokument fra 200 år før Kristus omtale kyllingsuppe som medisin. Og på 1100-tallet skrev den jødiske filosofen og legen Moses Maimonides om kylling og kyllingsuppe som medisin mot litt av hvert, muligens også mot forkjølelse.

Men er det sant? Virker suppe faktisk mot forkjølelse?

En ny samlestudie mener å finne bevis for det.

Ble raskere friske

Sandra Lucas og kollegaene ved University of the West of Scotland tok for seg 10.000 treff i databaser over studier.

Blant disse fant de fire vitenskapelige artikler som var relevante og hadde høy nok kvalitet til at de fikk bli med i samlestudien.

De fleste av disse studiene testet kyllingsuppe, men i de fire var det også grønnsakssupper med byggryn og en suppe med urter basert på kinesisk tradisjonell medisin.

En av studiene fant at de som spiste suppe, ble friske 2,5 dager raskere enn dem som ikke spiste suppe. De andre tre studiene rapporterte at suppespiserne var mindre tette i nesa, hadde mindre vondt i halsen og var mindre trøtte.

En av studiene fant at de som hadde spist kyllingsuppe, hadde lavere nivåer av betennelsesrelaterte markører i blodet – stoffer som dukker opp når immunforsvaret kjemper mot en infeksjon. 

– Det tyder på at suppe kan hjelpe til å dempe en overaktiv immunreaksjon, noe som kan gjøre symptomene mildere og rekonvalesensen mer behagelig, skriver Lucas i et innlegg på the Conversation.

Ikke veldig solid studie

– Det er litt tynn suppe, dette.

Det sier Bjørn Steen Skålhegg. Han er professor i molekylær ernæring ved Universitetet i Oslo.

– Jeg sier ikke at det ikke er greit å spise suppe, for det mener jeg det er. Men grunnlaget for å anbefale suppe mot forkjølelse basert på denne studien, er litt tynt.

Forskerne peker på at suppe kan inneholde ting som hvitløk, ingefær og grønnsaker som styrker immunforsvaret og motvirker betennelse.

– Det kan det jo hende at de gjør, men det vil da gjelde enhver mat som inneholder slike ingredienser, sier Skålhegg.

Men bra suppe er skikkelig sunt

Men han syns vi gjerne kan spise mer suppe.

– Jeg liker suppe. Jeg tror det er godt for helsa å spise suppe! Hvis det er ordentlig suppe, så er det sunt.

Skålhegg anbefaler suppe med grønnsaker. Purre, gulrot, rotgrønnsaker.

– Jeg har blitt litt hundset for at jeg syns at man også kan ha karbohydrater i dette. Men immunapparatet som skal ordne forkjølelsen, er opptatt av å få i seg glukose, altså sukker, sier han.

– Og det er masse glukose i grønnsakssuppe. Dette gir energi og er god mat for immunapparatet ditt. Det gjør at det arbeider bedre.

Kanskje er det derfor noen forskere finner at honning kan virke like godt som hostemedisiner og kanskje like godt som antibiotika mot forkjølelse.

Er det kanskje placebo-effekten? 

Også Anne Spurkland, immunolog og professor i medisin, synes suppeforskningen er heller tynn.

– Det er vanskelig å lage en dobbelt-blindet studie av suppe-behandling for luftveisinfeksjoner, kommenterer hun.

En dobbelt-blindet studie betyr at verken pasienten eller den som behandler, vet hvilken behandling deltakerne får.

Men suppe kan sikkert ha en placebo-effekt, tror hun.

Placebo er når en behandling får effekt fordi vi forventer at det virker.

– Suppe kan sikkert ha en effekt som del av det å ta vare på seg selv og ta det med ro når man er syk, sier Spurkland.

– Å spise suppe heller enn fast føde kan være en del av det. Fordøyelsessystemet får også falt til ro. Dessuten har man dårlig appetitt hvis man er syk og har feber, så suppe med salt og sukker vil være en effektiv måte å få i seg i alle fall noe næring på.

Avlaste helsevesenet

Forsker Sandra Lucas tror også at effekten av suppe kan handle om egenomsorg. Og kultur.

– I mange hjem blir mat brukt som medisin, ikke på grunn av ingrediensene, men fordi maten symboliserer omsorg, rutine og trygghet, skriver hun.

Selv har hun funnet i tidligere forskning at foreldre ofte tyr til tradisjonelle råd som første forsvar når noen i familien blir syk, ofte lenge før de går til legen.

Kanskje er dette også viktig i en tid med overbelastede helsevesen og stadig økende antibiotikaresistens, skriver hun.

Trygge råd for å behandle sykdom hjemme kan avlaste helsevesenet, mener Lucas. Hun viser til en britisk studie der forskere undersøkte effekten av å legge inn en automatisk innlest melding til dem som ringte legekontoret. Beskjeden var at de fleste forkjølelser går over av seg selv og råd om egenomsorg når man er syk. Meldingen reduserte belastningen både på fastlegekontoret og ventetiden i telefonen.

Lytt til kroppen

Å ta vare på seg selv når man er syk, er viktig, sier Spurkland.

– Fra mitt perspektiv har det noe å si om man lytter til kroppens signaler og tar på alvor at man faktisk er syk, sier immunologen.

– At man føler seg syk og har lyst til å legge seg og ta det med ro når man har en øvre luftveisinfeksjon, er en beskjed fra immunforsvaret om at kreftene skal brukes på å bli frisk. Tar man hensyn til det, føler man sannsynligvis også at man blir raskere frisk.

Og spis suppe! 

Skålhegg slår et slag for også å ta med seg kjerringrådene, eller bestemors råd som de skotske forskerne kaller det.

– Bestemors råd er ofte riktig, sier Skålhegg.

– Suppe har holdt Norges befolkning i live i årevis, det er det vi har spist. Var vi heldige, spiste vi kjøttsuppe, ellers var det grønnsakssuppe eller graut og noe poteter.

Kanskje fikk man skikkelig god suppe først når man var syk – og så ble man bedre.

– Bestemors suppe, den var nok super, sier professoren.

– Så spis suppe! Men det er ikke sikkert at du blir fortere frisk.

LES OGSÅ

Når bør du ta influensa­vaksinen?

Er det noe vits i å legge et laurbærblad i gryta?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev