Annonse
Hvorfor forlater folk Norge? En av grunnene er misnøye med helsevesenet
En av årsakene til at innvandrere flytter fra Norge, er at de ikke synes helsehjelpen er god nok.
Publisert
30.000 mennesker utvandrer fra Norge hvert år. Flertallet av dem er innvandrere, som drar tilbake til hjemlandet. Unge europeere reiser oftest.
En av årsakene som utvandrerne oppgir for å flytte fra Norge, er misnøye med det norske helsevesenet.
Jeg likte ikke kommunikasjonen med fastlegen. Jeg spurte ham om noen tester jeg pleide å ta i Ukraina. Legen sa at det ikke var noe grunn for å sende meg til spesialist på dette stadiet. Men i Ukraina var det alltid en spesialist som sjekket meg.
(Fra intervju med flyktning, NIBR-rapport 2023:11)
Helsevesenet er ikke den eneste og sjelden den viktigste grunnen til at de velger å forlate Norge, men det blir nevnt som en av flere årsaker.
Misnøye hos alle grupper innvandrere
Aadne Aasland forsker på velferd, migrasjon og integrering ved OsloMet.
Han er med i et stort forskningsprosjekt om utvandring fra Norge: ExitNorway.
At helsetjenestene oftere blir sett på som en grunn til å dra enn til å bli, overrasket forskerne.
– Vi var forundret da vi så dette i resultatene fra spørreundersøkelser og i intervjuer. Det er en tendens. Vi møtte på misnøye med helsetjenestene hos alle grupper innvandrere, sier Aasland til forskning.no.
En innvandrer mener den beste løsningen er å dra til Frankrike eller Tyskland for å få nødvendig medisinsk hjelp. Andre mener de får bedre og billigere tjenester i USA gjennom helseforsikring på jobben.
Nordmenn har gode erfaringer
Nordmenn flest er fornøyde med helsetilbudet her i landet.
Et stort flertall av pasientene er fornøyd med fastlegen sin, som de synes er faglig dyktig og tar dem på alvor, selv om ventetiden på time kan være for lang. Det viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI).
81 prosent av de spurte i Kantars årlige helsepolitiske barometer forteller om gode eller svært gode erfaringer med helsetjenesten. Riktignok forteller en tredjedel at de ikke har fått nødvendig helsehjelp det siste året, og mange frykter at kapasiteten blir verre i årene framover.
Norge skårer bedre enn andre land for personer med kroniske sykdommer. De har gode erfaringer og resultater. Pasientene har høy tillit til helsevesenet, ifølge FHI.
Blir ikke tatt på alvor
Aasland har jobbet mest med ukrainere, både de kommer til Norge og de som reiser hjem igjen.
Annonse
Når de ble spurt om ulike norske velferdstjenester, kom helsetjenestene lavt ut sammenlignet med skoler, barnehager og utdanning.
30 prosent av ukrainerne i Norge forteller at de selv eller noen i deres nære familie, har et alvorlig helseproblem. De er fornøyd med den medisinske hjelpen de får, ifølge en NIBR-rapport fra 2024.
Ellers er det mye misnøye hos ukrainerne over at de ikke blir tatt på alvor av legene.
Får bedre og raskere hjelp i hjemlandet
– De opplever fastlegen som en portvokter som stenger veien videre til spesialister og medisiner som de opplever at de har behov for, sier Aasland.
Ukrainerne sammenligner med sitt hjemlands helsetjenester og da kommer Norge dårligere ut. De opplever frustrasjon og føler seg sårbare. For å få hjelp tar de kontakt med leger i Ukraina.
– De er forbauset over at vi venter så lenge med å oppsøke hjelp. Selv går de raskere til legen, også med mindre ting som forkjølelser, sier Aasland.
Det er ikke bare ukrainerne som forventer mer hjelp. Også andre innvandrere opplever sine hjemlands helsevesen som mer effektivt og mer villig til å dele ut medisiner.
– Ikke minst forventer de å få antibiotika av legen. Det er vi jo restriktive med her, sier Aasland.
Mest lest
Kulturkrasj
Han kaller det et kulturkrasj.
– Terskelen for å oppsøke lege og spesialist er langt høyere i Norge enn i for eksempel Ukraina, det gjelder også bruk av medisiner.
Annonse
Aasland mener det kan være nyttig å ta opp tematikken i introduksjonsprogrammet som flyktninger får når de kommer til Norge.
– Der kan de forklare mer om hvordan vi gjør det i det norske samfunnet og hva man kan forvente.
Ikke alle innvandrerne som ble intervjuet, var misfornøyd med helsevesenet i Norge. En av dem kjenner seg igjen:
Jeg liker ikke å gå til legen. Jeg gjør som de norske og behandler meg selv med vann.
Referanse:
Aadne Aasland og Oleksandra Deineko: Why Exit? Exploring the Motivations of Displaced Ukrainians Leaving Norway. Central and Eastern European Migration Review, 2025.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
