Annonse
Hvorfor er det jakt på ekorn i Norge?
Den årlige ekornjakten begynner i november. Jakten har lange tradisjoner.
Publisert
«La ekornene leve», er tittelen på lederartikkelen i Aftenposten 1. november.
Mange andre har på sosiale medier reagert kraftig på at det fra samme dato ble gitt klarsignal for jakt på ekorn i Norge.
Forbudt i Sverige, tillatt i Norge
I Sverige er jakt på ekorn forbudt.
Her til lands argumenterer Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) for at ekornjakten bør få fortsette, fordi den har lange tradisjoner og fordi de mener bestanden tåler det.
I dag skytes det antakelig ikke flere enn litt over tusen ekorn i året i Norge. Tallet varierer mellom 800 og 1.800, ifølge SSB.
– Vi har god jaktstatistikk her i Norge gjennom SSB sine tall. Men vi har ikke gode tall på hvor mye ekorn det finnes, forteller Lasse Frost Eriksen.
Han er forsker hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Dette er også konklusjonen i en rapport som fem NINA-forskerne publiserte noen år tilbake.
Men forskerne har ikke grunnlag for å si at dagens jakt på ekorn er noen trussel mot bestanden.
Norges viktigste pelsdyr
At ekornjakten har tradisjoner i Norge, er helt riktig.
Ekorn var for ikke veldig lenge siden Norges klart viktigste pelsdyr.
Så sent som på 1930-tallet ble det i «gode år» eksportert rundt 600.000 ekornskinn fra Norge til utlandet. Prisen på et ekornskinn var den gangen rundt tre kroner. Dette ifølge boka Jaktzoologi fra 1945, utgitt på forlaget Cappelen.
Andre kilder oppgir at man kunne få så mye som fem kroner for et ekornskinn før krigen.
Det var om lag like mye penger som man fikk for en dags nødsarbeid i førkrigsårene, forteller Tore Fossum i en artikkel i Elverum historielags årbok, «Alfarheim», i 2004.
Dyktige jegere kunne felle opp mot 20 dyr i løpet av dag. Mange fattige familier i Norge skal ha vært helt avhengige av denne ekstrainntekten. Dette og mer kan du lese om i en artikkel fra Anno Norsk skogmuseum.
Finnes over hele landet
Annonse
Det var det mørke og tette vinterskinnet fra ekornet kjøperne ville ha. «Gråverk» eller «gråpels», kaltes det attraktive skinnet.
Jakten på ekorn foregikk i mye av Norge. Ekorn fantes – og finnes fortsatt – de fleste steder her i landet hvor det vokser skog.
Da, som i dag, foregikk jakten fra 1. november til ut i mars.
Når sommeren kom, ble ekornpelsen nesten verdiløs.
Ble skutt med salongrifle
Jegerne sporet ekorn i snøen i grålysningen.
De brukte ofte hund eller gikk to sammen for å jage ekornet rundt trestammen, slik at skytteren fikk klart skuddfelt.
Våpenet som vanligvis ble brukt, skal ha vært salongrifle kaliber 22 eller et haglegevær med redusert ladning, for å unngå å lage store hull i skinnet. Dette forteller forfatteren Bjørn Brænd i en artikkel om «Gråværk» hos Sollia.net.
Etter felling ble ekornet straks flådd.
Skinnet ble vrengt av og spent opp på en liten spile for tørking. Jegerne var svært nøye med skinnbehandlingen.
Etter 2. verdenskrig falt raskt interessen for ekornjakt, i takt med at vi fikk stadig mer pelsdyroppdrett av rev og mink.
Riktig eller galt å skyte ekorn?
Annonse
Ekornets viktigste føde er gran- og furufrø, og i gode frøår kan ekornbestanden stige kraftig.
Det normale er to ungekull i året. Men i et godt frøår kan ekornet få enda flere ungekull.
Året 1922 skal ha vært et helt spesielt frørikt år. Dette var trolig også toppåret for ekornfangst i Norge.
– De rundt tusen ekornene som nå skytes hvert år, er langt fra de opp mot en halv million dyrene som kunne bli felt i enkelte år før krigen, sier Lasse Frost Eriksen hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Dette kan tyde på at det var mer ekorn den gangen enn det er i dag.
– Men vi mangler gode bestandsestimater på ekorn i Norge. Selv om vi har en ganske god jaktstatistikk og mange observasjoner i Artskart, så vet vi ikke hvor godt dette gjenspeiler ekornbestanden.
Om det er riktig eller galt å skyte ekorn, vil ikke NINA-forskeren uttale seg om.
– Vi forskere jobber med å levere kunnskapsgrunnlaget. Så må det være opp til forvaltningen å vurdere om det skal tillates jakt på ekorn eller ikke.
Men motstanden er tydelig i hvert fall i Aftenpostens lederartikkel: «Norske jegere står dessverre fortsatt fritt til å plaffe ned ekorn fra trærne hele vinteren. Men de kan også velge å la være og fokusere siktet på mer matnyttig bytte. Det bør være et ganske enkelt valg», skriver avisa på lederplass.
Referanser og kilder:
Pedersen, H.C., Follestad, A., Lorentsen, S.-H., Nilsen, E.B. & Stokke, B.G.: «Statusoversikt for jaktbart småvilt: Bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år.», NINA Rapport nr. 1917, utgitt 2021.
«Grundsetmarten, jakten og skinnhandelen», artikkel av Tore Fossum publisert i Elverum historielags årbok «Alfarheim» i 2004.
Annonse
Sollia.net sin artikkel om «Gråverk», skrevet av Bjørn Brænd, 2023.
Aftenpostens lederartikkel 1. november 2025.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
